Gjølapilaren er en fantastisk flott søyle, men noe monster er den ikke, og grad WI6 er den heller ikke, sier Bjørn-Ovin Wivestad, som klatret fossen sammen med Dan Vasaru lørdag 20. mars.
Det var andre gang hele den nederste delen av Gjølapilaren ble besteget, og Wivestad ledet alle taulengdene.
ANDREBESTIGERE: Dan Vasaru (til venstre) og Bjørn-Ovin Wivestad. Foto: Bjørn-Ovin Wivestad.
Det vakte nokså stor begeistring da Steinar Grynning og Mads Peter Mosti førstebesteg den bratte bunnpilaren i Gjølagapet i Litldalen på Nordmøre tidligere i vinter. Da ble denne delen av fossen gradert til WI6.
Fossen ble klatret først i 2015, av de lokale heltene Toralf Furseth og Emil Bråten. Men de gikk rundt den bratteste delen av søylen, hvor det var lite is den gangen.
Men nå er altså søyla ikke bare nedgradert fra WI6 til WI5, men også fra 100 til 70 meter og fra vertikal til maks 88 grader.
– Grunnen til an den ikke er WI6 er at det aldri er vanskelig på plassere seg slik at man får hvilt. Grad WI6 byr ikke på formasjoner hvor man får hvilt armene. I tillegg er den bare sytti meter lang – vi rappellerte ned på ett tau – og den er aldri brattere enn omtrent 88 grader. VI hadde milde temperaturer og fine forhold, hvor søylen nok aldri var verre enn grad Wi5, sier Wivestad.
– Men forholdene kan jo ha vært annerledes da søylen ble førstebesteget?
– Ikke på en slik måte at det er avgjørende for graden. Temperaturen har vært jevn og ingenting har knekt eller falt ned siden da. Man skal huske at selv om fossen er stor om omgivelsene imponerende, så er den ikke noe monster. Ismonstrene finner du i Eikesdalen, og de er ti ganger så store.
IKKE NOE MONSTER: Bunnsøyla på Gjølapilaren er sytti meter høy. Bjørn-Ovin Wivestad.
Selv om Bjørn-Ovin Wivestad tillater seg på nedgradere linja, så understreker han at det er en nydelig tur i storslåtte omgivelser – og at man ikke må være alt for opptatt av selve graden.
– Gjølapilaren er en fantastisk tur, og at fossen var litt enklere enn graderingen tilsa, gjorde ikke turen dårligere for vår del. Jeg hadde en mistanke om at graden var litt enklere, men turopplevelsen er like fin uansett. Det er viktigere å fokusere på hvor sinnssykt landskapet er, men samtidig syns jeg graderingen må være riktig, for grad seks i isklatring utelukker veldig mange, sier Wivestad.
ANDREMANN: Dan Vasaru følger. Foto: Bjørn-Ovin Wivestad
