Nytt format på klatring i OL i Paris

Under OL i Tokyo, som skulle vært klatret i år og nå utsatt til 2021, er det den mye omtalte disiplinen kombinert som gjelder. For neste OL vil det fortsette med kombinert, men denne gang kun bestå av de to disiplinene ledklatring og buldring. Speedklatring vil ha sitt eget medaljesett. Det betyr flere medaljer og flere kvoteplasser. 

Til Paris er det 68 klatrere som får delta, men det er ikke informert om hvordan plassene fordeles mellom speed og kombinert (nå led og buldring). Det er sannsynlig at kvalifiseringen blir lik kvalifiseringen til Tokyo, med uttak basert på VM, kontinentalmesterskap og en konkurranse fungerende som OL-kvalik for topp rangerte utøvere i verdenscupen sammenlagt.  

Formatet har vært omdiskutert lenge

Dagens kombinertformat har vært mye omdiskutert på grunn av disiplinen speedklatring, en disiplin som er svært annerledes enn de to andre disiplinene, og kanskje også fra klatring generelt. I speed klatrer man samme rute på kortest mulig tid. I led og buldring klatrer man aldri ruter eller buldre man har prøvd før, og tid er i utgangspunktet ikke er faktor. I led blir tid avgjørende om flere utøvere ligger likt gjennom hele konkurransen. I begge disipliner har man en tidsbegrensning. 

Landslagstrener for Norge, Reino «Nicki» Horak, forteller at dette har vært oppe i vurdering i ISFC i et års tid allerede, så det var ikke en stor nyhet.  

– Vil forandringene på formatene i OL ha en innvirkning på EM, VM og til og med NM i ledklatring og buldring? 

– Forandringen vil innvirke på EM og VM. Mest sannsynlig vil man konkurrere i det nye olympiske formatet. Dels for konkurransens skyld og dels for å kunne bruke konkurranserne til kvalik for de plassene man har i et OL. For oss hjemme i Norge og mange andre land vil fokus på speedklatring reduseres betydelig. De fleste eller mange klatrere synes at speed ikke er en klatredisiplin, forteller Nicki.  

Nicki poengterer at paraklatring er under stor utvikling i Norge: 

– Norge har vi akkurat begynt å utvikle paraklatring og det er gledelig at IFSC (det internasjonale klatreforbundet) satser på at paraklatring skal bli med i OL i 2028. Det kommer da til å bli mer fokus på paraklatring enn speedklatring i Norge fremover, forteller Nicki.  

Les også om hvordan konkurranseåret i Norge i 2021 blir. 

Tina forteller videre at nå trenger ikke utøverne å bruke masse tid på speedklatring:

Utøvere som nå har investert fire år på speedklatring trenger aldri å gjøre det igjen. Med unntak av de snart 40 utøverne som er kvalifisert til OL i Tokyo neste sommer. 

For IFSC har det viktigste vært å få sporten inn i OL-programmet. Til manges frustrasjon gikk det på bekostning av sporten slik vi kjenner den. 

Da det i 2016 ble bestemt at klatring som kombinertdisiplin skulle være en del av Tokyo-OL, var det mange klatrere som gikk ut og sa de ikke ønsket å være en del av formatet, kanskje i håp om at det hadde en påvirkningskraft. Men det tok ikke lang tid før speedklatring ble en del av manges hverdag. IFSC sitt store mål er naturligvis å få alle disipliner inn i programmet, men så seg nødt til å inngå et kompromiss det første året. 

Før Tokyo satte den Olympiske komité, IOC, speed som krav, og IFSC måtte velge mellom speed alene eller en disiplin som inkluderer alle. For Paris ble det sagt at klatring får to medaljesett, og speed må være en av dem. IFSC måtte nå velge mellom led og buldring, eller å kombinere dem. Uansett, er det en utvikling i riktig retning mot målet om tre disipliner i OL. Nå er vi et steg videre, har medlemmer av forbundet uttalt seg. 

Ingen nordmenn satset mot første OL 

Da det ble bestemt i 2016 at klatring er med som prøvegren i neste OL var vi flere i Norge som lekte med tanken, men det endte med at ingen gikk for det. For min egen del handlet det primært om situasjonen jeg var i – opptrening etter to år med skade, sykdom og generelt veldig lite aktivitet. Jeg var på stadiet hvor jeg følte at jeg hadde gått glipp av to år med trening, og jeg hadde en solid jobb å gjøre for å bygge meg opp igjen om jeg noen gang skulle nå verdenstoppen. Å trene for en disiplin som innebærer så mye mer var for mye å ta på seg, og jeg var redd jeg ikke skulle å klare å gjøre opptreningen rolig og trygg nok. Året etter hadde jeg riktignok mitt internasjonale gjennombrudd som senior, og hadde jeg hatt den sesongen tidligere hadde jeg nok vurdert en OL-satsning som mer realistisk.  

Les også om hvorfor det er så få seniorer som er aktive konkurranseklatrere i Norge. 

Til Paris er det definitivt mer aktuelt for Norge å ha som mål å være representert. Det finnes utøvere som muligens kan gjøre en slik satsning, og jeg håper at forbundet får et velfungerende støtteapparat på plass slik at det målet kan være realistisk. En OL-satsning er ikke noe man som utøver burde gjøre alene. 

NKF skriver i sitt strategidokument at de skal arbeide for at Norge blir en framgangsrik nasjon der enkeltutøvere oppnår OL-deltakelse, medaljer i internasjonale konkurranser og prestasjoner på toppnivå i andre grener. Kanskje vi får noen norske utøvere i Paris 2024?