Det finnes flere hundre isruter i Rjukan-området, og klassikerne står på rekke og rad. Her følger noen av de aller fineste: 

Lipton (WI 7, 3 taul., klatretid 3-4 t.)

Lokalisering: Ved Rjukanfossen, inn i kjempediedret til venstre. Start helt inne i diedret, gå så høyt du kan opp på tynn is, til høyde med 1. avbrukne søyle hvor stand. ca.40 meter. Travers ut til høyre under taket (traversen sikres med en kamkile nr 2) øksene over taket, delvis fritthengende til du kommer inn på god is, inn på hylle hvor stand. Deretter opp til du er under neste tak. ca. 45 meter, hvor stand. Opp og gjennom dette taket til toppen 40 meter. Dette er en svært seriøs foss. Retur; Rappell eller gå opp lia til du kommer til gammel anleggsvei og følg denne tilbake til Krokan. Førstebesteget av Carlos Wagner og Franz Fisher (03.02.95).

Les også: Hemsedal – en norsk klassiker.

Trappfoss (WI 4, 4 taul., tid 1-2 t.)

Lokalisering: Parker ved Vemorkbrua, følg elva nede i juvet oppver (cirka 1 time). Innsteg i renne, følg denne oppover via et lite opptak (WI 3) til innsteget i hovedfoss. (Fossen ligger på sydsiden av elva.) I hovedfossen er det nydelig og eksponert klatring. Som regel er det mye is i denne fossen. Retur; Rapell ned fossen eller følg åsen til du når gammel anleggsvei, følg veien til du støter på broa ved Krokanfossene. Førstebesteget av Jon Haukåssveen og Jessie Nazareno (01.03.92).

Juvsøyla (WI 6, 4 taul., tid 3-4 t.)

Lokalisering: Som til Trappfoss. Følg snørenna videre rett opp. Her er det to muligheter for å komme til foten av søyla. Ved gode forhold kan det ligge en tynn is fra søyla og rett ned. Denne ble fulgt under 1. bestigningen, eller man kan gå helt inn i enden av snørenna å klatre miks, ut til foten av søyla. På grunn av den fritthengende isen kan søyla være av forholdsvis dårlig kvalitet. Det kan være gjennomgående mye galleri, som vanskeliggjør gode sikringsmuligheter. Det kan være mye blomkålis, så en bør belage seg på en del traversering for å finne den beste isen. Karakteristikk; Krevende isklatring, eksponert. Retur; som Trappfoss. Førstebesteget av Jon Haukåssveen, Jan Stenstrøm, Bjørge Lie (21. feb 1993).

Sabotørfossen (WI 5, 3 taul., tid 1-2 t.)

Lokalisering: Parker ved Vemorksbroa og følg juvet opp til innsteget. Dette er foss nummer to etter museet. 1. taulengde gir lett isklatring, (40 meters taulengde.) Standplass legges under søyle, 2. taulengde går i en nydelig kamin med noe ståltråd. Lekre opptak og fin klatring. 3. taulengde går opp bratt isvegg. Karakteristikk; Klassiker, fossen går i et mektig klippemiljø. Retur; Gå bak museet langs veien. Førstebesteget av Jan Stenstrøm, Torbjørn Ohlèn, Tommy Schultz (25.febr.1993).

Bakveien (WI 4, 3 taul.)

Lokalisering: Som for Sabotørfossen. Fossen går ut rett til høyre for Industriarbeidermuseet. Innsteg i en kjempedynge med jernskrot. Første taulengde opp til takoverheng, hvor stand. Nye Vemorkfoss fortsetter rett opp. Gå ut til venstre og følg en skjult trang renne med tynn is. Retur som Nye Vemorksfoss. Karakteristikk: Flott foss i flott miljø, spesiell klatring. Førstebesteget av Jon Haukåssveen og Øyvind Moss (16. mars 1997, klatretid 1-2 timer).

Gaustad marathon (WI 3, 17 taul., 5 t.)

Lokalisering: Parker ved gammelt verkstedsområde, rett øst for Gyvingjoret. Gå rett opp lia til innsteget. Følg fossen som går i bølger opp mot toppen (cirka 7 taul., WI 3, og 10 taul., WI 2/snørenne). Fossen kan klatres mer krevende da det er en rekke interessante taulengder med flotte søyler. Retur; Opp til toppen gjennom en bratt snørenne, følg stien forbi Gaustadtoppfossene og videre ned til Svineroi. Førstebesteget av Jon Haukåssveen, Jan Stenstrøm.

Karakteristikk: Flott langtur, vær oppmerksom på eventuell snøskredfare, samt lang retur slik at det kan være en fordel å kjøre en bli opp til Svineroi.

Is- og miksruter på Krokan

Gå gjennom snøskuterparkeringen på andre siden av veien. Fortsett skuterveien 400 meter. Fossene ligger fra broen og nedover mot Rjukanfossen. Mange av disse er fine for nybegynnere. Om man ikke er gira på en M10 rute med det første, finnes det flere lette islinjer fra grad WI 2 og oppover. Nesten alle linjene egner seg også fint for topptauing. Her er også flere hardere ting.

Anbefalte ruter: De kaller meg fjord (M7), Five nice bolts (D6), What´s the problem (M10) og Born to the extreme (M7+).

 

 

Kartforklaring:

1: Lipton, 2: Trappfoss, 3: Juvsøyla, 4: Sabotørfossen, 5: Bakveien, 6: Gausta Marathon, 7: De kaller meg Fjord, 8: Five nice bolts, 9: Born to the extreme, 10: Whats the problem.

For info om enda flere isruter, skaff dere føreren Heavy Ice som fåes kjøpt på Rockfax.com.

Denne saken er tidligere publisert i Klatring, med hovedforfatter Jon Haukåssveen.

Variant: Erik Neergaard følger på Bakveien (WI 4). Foto: Dag Hagen

Les også: Hemsedal – en norsk klassiker.