Det var et par kamerater, Jacob Fjellanger og Cato Hals, begge fra Nesodden, som dro meg med på klatring. Jeg var vel en 16-17 år gammel. Vi kløv litt rundt på klippene ved Arvern før jeg ble med til Kolsås og Vardåsen. Jeg synes det var moro og utfordrende – jeg har alltid likt utfordringer.

Jeg hadde et visst talent siden jeg var både lang og sterk i armene, og da jeg fikk med meg beina etterhvert ble stilen stadig bedre. På den første turen til Vardeåsen sammen med Cato hadde jeg avtalt at vi skulle bli plukket opp av et par søte damer som jeg hadde truffet på Ridderhallen. De kom, i sin lekre Morris Mini, men Cato slo seg vrang og ville sitte oppi veggen og høre på Mozart isteden. Damene stakk og jeg ble forbannet, men vi hadde rødvin i sekken og så begynte vi å haike. Vi endte opp i Horten. Der ramla vi borti en fest selvsagt, så da ordnet det seg allikevel.

Jeg har siden klatret en del i Lofoten-området sammen med min gode venn Kjell Ove Storvik og sønnene hans Knut og Eivind, samt i Steigen hvor det er mange flotte vegger og buldremuligheter. Her hjemme klatrer jeg gjerne i Østmarka. Jeg har ingen store ambisjoner når det gjelder klatring, jeg gjør det fremdeles fordi jeg synes det er gøy og utfordrende, samt god trening.

Jeg anbefaler klatring til egne barn og tar dem med i klatrevegger i ny og ne. Fin balansekontroll og styrke, og det er jo den formen for trening som er morsom.

Jeg dro til Everest fordi det er verdens høyeste fjell, med masse historie, det hadde jeg lyst til å oppleve. Det var imidlertid ikke veldig moro å gå i kø oppover der. Sherpaen jeg klatret med gikk tom for oksygen, og jeg måtte hjelpe han, noe som ødela for mitt eget toppstøt. Jeg snudde på sydtoppen, og fikk opplevd det jeg kom for. Everest kan vel ikke karakteriseres som klatring, mer klyving over bratte snøfelt, og folk som drar dit på de vanlige rutene er generelt ikke ekspedisjonsfolk. Andre høydeklatrere jeg kjenner, slike som Reinhold Messner, Erhard Loretan og Jean Troillet er jo foregangspersoner som virkelig har tatt klatringen til nye høyder bokstavelig talt.

Børge Ousland

  • Alder: 55
  • Bosted: Lysaker
  • Utdannelse: Dykker
  • Yrke: Polfarer, foredragsholder og forfatter
  • Sponsorer: Norrøna, Helsport og Devold
  • Beste film: Flåklypa
  • Beste bok: Hobbiten
  • Hovedinteresse: Turer
  • Begynte å klatre: 16 år
  • Beste klatrefelt: Hauktjern
  • Flotteste fjelltur: Hm, vanskelig å velge, alle turer har sin sjarm
  • Klatredrøm: Flere turer i Nord Norge

Meritter

  • 1986: På ski over Grønland
  • 1990: Første skitur til Nordpolen uten assistanse eller utlagte depot.
  • 1994: Førstemann til Nordpolen alene, uten assistanse eller utlagte depot.
  • 1995: På ski til Sydpolen og dermed først i verden på ski til begge polene.
  • 1996/97: Krysset sydpolen på ski, uten assistanse eller depot.
  • 1999: Cho Oyu (8201 moh) i Himalaya.
  • 2001: Første solokryssing av Arktis.
  • 2003: Snudde på sydtoppen av Everest (8848 moh).
  • 2002: Krysset Søndre Patagonias isfelt uten assistanse, sammen med Thomas Ulrich.
  • 2006: Førstemann til Nordpolen på ski vinterstid, sammen med Mike Horn.
  • 2007: I Nansens og Johansens fortspor, fra Nordpolen, sammen med Thomas Ulrich.

Les også: Slik begynte Cecile Skog å klatre.