Lag ditt eget iscrag

De har gjort det på Rjukan og de har gjort det på Gjerdrum. Her er tips til å lage klatreis.

Sist oppdatert 10. januar 2020 kl 15.33

Erik Neergaard klatrer kunstig is på Gjerdrum. Foto: Eirik Moen

Det er noen år siden vi første gang fikk se «kunstig» is i Norge. Ved Climb Inn på Rjukan, til venstre for brua økte ismassen med ca 10 meter i bredden, og 50 i høyden.

Ikke lenge etter tok Romerikstoppen klatreklubb, med Eirik Moen og Ørnulf Berthinussen grep og la dreneringsrør fra en kulp og ut på kanten av klippen et par steder. Det resulterte i flere nye linjer.

Eirik Moen har laget en liten oppskrift på hvordan herlighetene kan skapes. Her kan du lese den:

Lag ditt eget iscrag

Is er at fantastisk medium. Samme sted år etter år varierer til dels mye og også gjennom sesongen kan is og formasjonen endres radikalt. I Norge er vi velsignet med mye naturlig is. Søker man litt rund på isklatring kommer man fort borti is som ikke er helt naturlig. Skal man starte helt fra bunn og lage et tårn og få is der er det både mye jobb og dyrt. Det samme om man skal etablere vanningsanlegg som på Rjukan. Heldigvis finnes det mye annet med potensiale.

Rør og styrt vanning

Veldig mange steder finnes det vann og bratte skrenter, men det dannes ikke is som gleder en klatrer. Der det allerede er sig i en eller annen form, er det ofte kun litt drenering som skal til med hakke/spade for drastisk forbedre isforholdene. Neste steg er å legge rør. Hvalsberget er et populært isfelt hvor det kommer en bekk som renner gjennom hele vinteren. Men blir som oftest en smal kladd. Ved å hente vann i en kulp høyere opp i bekken, bruke vanlig drensrør uten hull og legge oppå bakken har greid å få en vesentlig breiere isflate. Dette var et pilotprosjekt fra vår side. Men resultatene har vert veldig positive. Selv i kuldeperioden med lite snø har det sildret og rent gjennom rørene så lenge vannet har hatt en viss strøm. Der det er lite sig, har rørene frosset og krever litt mer omtanke for å lykkes. Isolasjon i form av duk eller grave rørene ned er i så fall en løsning. I kulpen der vi henter vann har det frosset et stort islokk over som isolerer. Rørene ligger oppå bakken og festet i trær med tau for å ligge riktig. Utløp er et stykke over kanten slik at det blir en solid forankret is. Vi ser nå ytterligere muligheter for å bolte tynne miksruter for mer variasjon. Du kan ikke flytte rørene etter at frosten har kommet. Du må i så fall legge flere rør og ha en skjøt hvor du kan bytte over til et annet rør om du er fornøyd på et sted.

Hvalsberget er et mye brukt felt og dermed slitasje. Med rørene har dette vist seg å bli et mindre problem. Ny is dannes over natten om kulda er på plass og isen er i stadig forandring. Her er det sikker mye so fortsatt kan klekkes ut av lure ideer og varianter. Drensrør leveres i ruller på 25 meter og er en relativt rimelig inngangsbillett som fungerer. Det finnes sikkert mye annet som også kan gjøre nytten

Grunneier

Å legge rør er en vesentlig endring som må avklares med grunneier. For de fleste er dette greit så lenge de holdes fri for ansvar. Bruk grunneieravtalen til Norges Klatreforbund og modifiser den for også å etablere is og hva som er kriteriene. Ofte er også parkering noe som kan skade et ellers bra forhold. Få ned i avtale og informer også andre som bruker feltet for å unngå problemer.

Lykke til