Norge stilte med 11 utøvere i ledklatring, buldring og paraklatring.
Dette var første internasjonale konkurranse for flere siden 2019, og den absolutt første konkurransen for mange.
Les mer parautøverne som tok henholdsvis bronse og sølv i verdenscupen i Innsbruck.
I led deltok Edel Lemvik, Ingrid Kindlihagen, Sunniva Øvre-Eide og undertegnede, Tina Hafsaas. For alle bortsett fra meg var det deres første verdenscup i led, og spenningen var stor blant de unge jentene.
Et hopp tidlig på første rute felte dem alle med score 12+, mens rute to bød på mer teknisk klatring og de kunne sanke flere flytt.
Sunniva kom lengst med 23+, Ingrid og jeg selv med 22+ og Edel fikk score 18+. Deres resultater ble 51. plass på Sunniva, 56. plass på Ingrid og 70. plass på Edel. Jeg gjorde en noe bedre prestasjon på den fysiske ruten med 22. plass på denne og 31. plass totalt.
SUNNIVA ØVRE-EIDE: Sunniva Øvre-Eide i aksjon på kvalifiseringens fjerde bulder. Foto: Anders Kindlihagen
I buldring deltok Sunniva Haave og Albert Suthurst i tillegg til oss fire. Haave ble beste norske med en topp og fire soner, som holdt til 39. plass og hennes første verdenscuppoeng.
Nytt av året er at de 40 beste får verdenscuppoeng som startlistene er basert på, og ikke 30 som det har vært tidligere. Det betyr at hun har en bedre start neste konkurranse.
Ingrid fikk tre soner, Øvre-Eide to, jeg en og Edel ingen. Albert sanket tre soner i herreklassen.
Dette var første konkurranse for de fleste av oss siden høsten 2019. På den tiden har Albert blitt senior, og for Haave var det første verdenscup siden hun skadet ankelen i 2018. For meg selv var konkurransen primært en nivåsjekk og gjennomkjøring.
Konkurransesituasjonen føltes familiær samtidig som jeg følte meg rusten. Det var surrealistisk å være på plass, og tross smittevernregler som forbud mot publikum, adskilt oppvarming for damer og herrer, bruk av munnbind og eget tau, føltes alt veldig normalt ut.
Tatt mine forberedelser i betraktning var det en glede å se at den fysiske formen er på plass, og at pumpen er det som mangler. For første gang har jeg stilt til start usikker på egen form, og det er ingen morsom situasjon å være i. Videre følger en treningsturné gjennom sommeren for å få på plass det som mangler til VM i september, og det skal yngste Sunniva og Edel være med på. De forbereder seg til sitt VM i august.
TINA JOHNSEN HAFSAAS: Tina i aksjon under kvalifiseringen i ledklatring. Foto: Kjersti Gausvik
Arrangementet i Innsbruck var tettpakket fra mandag til søndag, og festivalen de kaller Austria Climbing Open bestod av verdenscup i paraklatring, verdenscup i led, verdenscup i buldring og europacup i speed.
Taufinalen ga oss show og buldrefinalen ble dramatisk med regn og tordenvær. Damefinalen ble avbrutt etter tre buldre og herrefinalen startet opp igjen etter uværet, men kun med tre gjeldende buldre på grunn av våte forhold.
Janja Garnbret tok gull i de to disiplinene hun stilte opp i; led og buldring, Japan tok rent bord av pallen i herreklassen i buldring med Yoshiyuki Ogata på topp, og hjemmefavoritten Jakob Schubert vant ledkonkurransen.
Nye navn var å se i begge finaler, og amerikanske Brooke Raboutou imponerte stort med grasiøs og leken klatring som sikret henne sølv i disiplinen led, og belgiske Simon Lorenzi ble publikums favoritt som ga oss karisma og spenning i buldrefinalen.
