Verdenscupen i Innsbruck foregår fra og med 22-26.juni, og det er konkurranser i ledklatring, buldring og paraklatring.
Norge stiller med utøvere i alle disipliner, og 24.juni tok Isak Ripman og Iben Kongsvik Paulsen bronse og sølv i sine grener.
Det er banebrytende at Norge stiller med et paralandslag i verdenscupen, og enda mer banebrytende at Norge har tatt bronse og sølv.
Norge har stilt med fem utøvere i paraklatring, som er Isak Ripman, Iben Kongsvik Paulsen, Sebastian Menze, Eirik Gudbrandsen og Dina Eivik.
– Hvordan var det å delta i verdenscupen for første gang?
– Siden det var første gang for meg var ikke resultatet så viktig. Selvfølgelig er jeg kjempefornøyd med en pallplass, men det var erfaringen og rutinen som virkelig var fin å få, forteller bronsevinner Isak Ripman.
Isak Ripman i finalen. Foto: Kjersti Gausvik
Han forteller om et stort apparat som kan være noe forstyrrende for klatringen:
– Det var ganske stressende og nervepirrende å skulle prestere på blikk i de omgivelsene. Mye lyd og folk som ber deg gjøre det ene og det andre for at programmet skal følges. Følte ikke helt at jeg klarte å prestere som om det var en økt i hallen hjemme.
I finalen hadde knakk et tak av mens Isak klatra, men han løste det rimelig bra:
– Det virket som om de hadde glemt et par skruer i taket så når jeg trakk litt på det for å justere posisjonen min kom det rett av! Slike ting man forventer i fjellet men ikke på klatrevegg med plasttak! Hadde heldigvis en god arm og fot som holdt meg på veggen og etter at jeg så at de ikke ville at jeg skulle ned med en gang bestemte jeg meg for å pushe videre. Følte jeg brukte en del ekstra krefter på den nye betaen men det så i hvert fall kult ut, forteller Isak.
Kjersti Gausvik er fagkonsulent i NKF for paraklatring, og hun synes det er utrolig kult å være med på denne utviklingen:
– Det var veldig bra prestasjon av alle! De som ikke fikk finaleplass var stort sett ikke langt unna å få det. Det at det er første verdenscup og de presterer så bra er ekstra kjekt. Det er kjempekjekt å prestere så bra på dette nivået, og det viser at vi er på rett vei med paraklatringa på toppnivå i Norge, sier Kjersti.
Om du konkurrerer i paraklatring har man i hovedsak fire ulike grupper som man kan konkurrere i:
B1/2/3 - deltakerne er blinde eller delvis svaksynte.
RP1/2/3 - deltakerne har nedsatt utslag, muskelkraft eller stabilitet.
AU1/2 - deltakerne har amputerte arm enten under eller over albuen.
AL 1/2 - deltakerne har amputert ben enten over eller under kneet.
Les mer om bakgrunnen for de ulike klassifiseringene.
Alle utøverne må gjennom en klassifisering der man gjør ulike tester for å avgjøre hvilken klasse man havner i.
Bronsevinner Isak Ripman forteller om at det kan være noe innviklet:
– Til tider litt innviklet når det legges en liten grad av valgfrihet inn i avgjørelsen. For eksempel kan en person med arm som slutter ved albuen klatre i klassen for de med kun én arm så lenge armen med mangler festes til kroppen under klatring, forteller Isak.
– IFSC har også retningslinjer for sammenslåing av klasser om det er for få utøvere med en spesifikk nedsettelse. Noe som var grunnen til at jeg i denne konkurransen klatret i RP2 og ikke AU2.
Iben Kongsvik Paulsen har deltatt i B3, Isak Ripman i AU2, Sebastian Menze og Eirik Gudbrandsen i AL2, og Dina Eivik i RP3.
