Når man kjører over den gamle brua i Treungen og fortsetter oppover langs vestsiden av den store innsjøen Nisser reiser det seg store, slake vegger av granitt på alle kanter, og det slake terrenget på østlandet forsvinner i bakspeilet.

Etter å ha tatt av på en grusvei og kjørt et godt stykke langs denne før man runder et hjørne og får første utsikt over Hægefjell er det viktig å ikke glemme og holde øynene på veien.
Uansett om man driver med tradklatring eller ikke er Hægefjell et mektig syn.
Om man trives best i lavlandet blant mindre steiner er det fortsatt plenty grunner til å ta turen til Hægefjell og Nissedal. Her er nemlig massevis av fin buldring, god stemning i campen samt campingfasiliteter.
Eller, det er en utedo der (husk å betale i bommen og for campingen). Det er flott at den lokale klatreklubben i samarbeid med grunneier tilrettelegger for at det ikke blir forsøplet rundt området og det er en fornøyelse å dele campen med andre klatrere.
Nå som klatresentrene stenger (i Oslo) for den andre runden med viruset er det nok flere som søker seg ut for å buldre. Steinene i Nissedal tørker også raskere enn rutene på Hægefjell, så hvis man drar nedover med et mål om å klatre lengre ruter, men blir overrasket over at det er vått kan man redde turen hvis man også har med crashpads.
Beliggenheten til det meste av buldringen er av svært behagelig karakter, da det kun er noen minutters gange fra campen langs en skogsbilvei. Steinene er også idyllisk plassert tett på veien mellom furutrær og (stort sett) med gode landinger. I sommer kom fører for området, publisert av Gryttr, som inneholder buldringen og en rekke av rutene på Hægefjell.
Det har også nylig blitt lagd en ny buldre- og klatrefører for Hægefjell.