Øyvind Moss:
En av de største klatrepionerene i Norge. Han som klatret mest, men sa minst om det etterpå. Det virker i hvert fall slik dersom man leser guidebøkene der mange av Øyvinds førstebestigninger er meldt inn som andres. Som student i Bø fant Øyvind veien til Nissedal før boltene kom. Og forstår vi rett så klatrer han fortsatt mye i dalen.
Øyvinds fem favoritter i Nissedal
Spionführe (7) på Baremlandet. Kort anmarsj. Ren og fin klatring. Bortimot det beste i dalen.
Straight flush (grad) på Flaten, Kilegrend. Lett tilgjengelig. Soleksponert og lunt. Flere ruter i umiddelbar nærhet.
Tyrion (7), fin variert klatring og Hægefjells lengste rute.
Robby 54 (grad) på Drugwall, super risslinje. Wiechmann burde skamme seg. Skip boltene.
Buestrengen (grad), Ufshomfjellet. Flott utsikt over Nisservann.
Øyvinds beste minne fra Nissedal
– Sommerdukkerter i dalens ulike tjern og bekker.
Øyvinds verste minne fra Nissedal
– Sviknotten i heia under Hægefjell på lumre sommerdager.
Øyvinds Tips&Triks for den ultimate Nissedal-opplevelsen
- Gode vårruller og thaimat i Kyrkjebygda.
- Norsk tradisjonsmat med rikelige porsjoner og bra priser på Tjørullkroa.
- Fin villcamping ved Dåstjern under Trollhaugen og ved kraftstasjonen ovenfor Fjåbutjønn.
- Det er fint å padle i vannene sør for Nisser.
- Vinterskiløping i heiene er heller ikke å forakte.
Marius Grimsæth
Allerede som 18-åring nådde Marius sitt mål her i livet, nemlig å kjøre fra Tønsberg til Hægefjell med en snitthastighet på over hundre. I dag har han dobbelt så mange hestekrefter på bilen men som familiefar tar allikevel turen til Hægefjell litt lenger tid. Han har etablert noen moderne klassikere på Hægefjell og har også vært mye i Nissedal om vinteren. Han har klatret mange av fossene, vinterbesteget Hægar og til og med bailet fra Sternschnupfe i plaststøvler. Litt av en sjefsjoika med andre ord.
Marius’ fem favoritter i Nissedal
Playmomann (7), Hægefjell. Variert og til og med bratt i starten.
Buestrengen (grad?), Ufshomfjellet. Husker best utsikten, den var veldig fin.
Tyrion (7), Hægefjell. Lang og fin.
Rohnspitzerweg (grad?), Nipen. Kanskje like mye pga de hyggelige lokale som bor i grenda under klippen. Bonden var bekymret for at vi skulle klatre oss fast i veggen og dø. Han lovte å skyte oss ned fra veggen dersom vi ble sittende fast.
Isklatringen! For eksempel Svøu på Langfjell som er beste du finner på hele Sør-Østlandet.
Marius’ beste minne fra Nissedal
– Dalen en gang i Mars. Spionführer i t-skjorter ene dagen og isruta Svalto på Langfjell den neste.
Marius’ verste minne fra Nissedal
– Da brodern psyka ut under et ground-up forsøk på Texas Rangers crux. Han sa han var redd for å tryne og få drillen opp i rumpa. Hehe, nei vent, det er mitt beste minne fra Nissedal.
Marius’ Tips&Triks for den ultimate Nissedal-opplevelsen
- Badelandet formet av jettegryter i elveleiet innenfor Haugsjåsund.
- Mye fine campingspots i området rundt Trollhaugen.
- Ligg unna veggen på de varmeste sommerdagene. Ta deg heller et bad. Må du klatre får du stå opp grytidlig eller ta en kveldsøkt.
Arne Larsen
Arne har ikke bare vært en svært aktiv klatrer i Nissedal, men er også en av de som gjorde klatremiljøet i Norge klar over den skatten dalen er. Arne har skrevet flere artikler i bladet Klatring om både klippe- og isklatringen i Nissedal. Han har også ved et slags uhell on-sight-soloert førstebestigningen av Agent Orange på Hægefjell. Jeg pisser i buksa bare av å tenke på det.
Arnes fem favoritter i Nissedal
Mot Sola (6-). Mye fin klatring og bra sikringer. Særlig midtpartiet har noen fine taulengder.
Hægar (6+). Bra sikringer og i hvert fall et par taulengder med klassikerpotensiale.
Spionfuhre (6+). Jevn og fin rute uten dødpunkter. De første taulengdene ble klatret av Øyvind Moss før tyskerne gikk ruta i sin helhet med borebolter.
Via Lara (3+). En, for graden, fantastisk rute. Bra sikringer hele veien. Enkel klatring, men den fineste ruta i Norge for de som vil prøve seg på flere taulengder.
Svøla (også kjent som Svøu) på Langfjell (isgrad 5). En mektig isformasjon mellom svaene på Langfjell. Like bred som den er høy. Holder seg lenge utover våren. Hvis du er heldig med forholdene kan du klatre Svøla den ene dagen og Spionführe dagen etter.
Arnes beste minne fra Nissedal
– Jeg har mange gode minner fra Nissedal. Et av de jeg husker aller best er lettelsen jeg følte når det begynte å flate ut på min første klatretur i Nissedal i 1991 – frisoloeringen opp ruta Agent Orange (5). Et annet godt minne er den første regulære klatreturen til Nissedal sammen med Jo Wang i 1994. Vi klatret Hægar og Spionführe og var i den syvende himmel. Vi følte oss som pionerer.
Arnes verste minne fra Nissedal
– En DNT-fellestur i 1996. Vi var fire instruktører og 8-9 deltakere. Planen var å klatre Mot Sola, Hægar og Via Lara etter evne og lyst. Det endte med at samtlige klatret Via Lara som perler på en snor i et vedvarende styrtregn. Via Lara hadde høy vannføring og jeg kan ikke huske noen annen gang jeg har vært så våt. Det tok omkring en uke før støvlene var tørre. Hadde jeg vært på tur på egen hånd ville jeg aldri dratt på klatretur, men på DNT-fellesturer er det ingen bønn.
Et annet smertefullt minne er fra vinteren 1996. Ivar og Einar Landmark, Jan Ivar Bøe og meg skulle på isklatretur til Nissedal. Vi kom ikke lengre enn til Kongsberg, bilen brøt sammen. Drosjeturen fra Kongsberg til Oslo kom på 1000 kroner, som var et solid innhogg i en slunken lommebok. Dagen etter dro vi til Heggedal og klatret is.
Arnes Tips&Triks for den ultimate Nissedal-opplevelsen
Alltid ha med fyrstikker? Å fyre opp et bål på kvelden synes jeg er en hyggelig del av en Nissedal-tur.
Alternativ retur på Hægefjell: Ned svaene på østsiden. I hvertfall når man går de østlige rutene som Via Lara og Agent Orange tror jeg det er en raskere, kortere og ikke minst enklere retur. Har gått returen en del ganger selv.
Når det er høysommer og 25+ er det kanskje bedre å finne på noe annet enn å klatre? Kanskje et besøk til Telemarks fineste naturlige badeland; jettegrytene ved Hauksjåsund, en mil syd for Treungen i retning Åmli. Ellers er det mange fine badestrender syd for Nisser camping og på Fjone et par hundre meter syd for ferjeleiet.
Det er ellers mulig å finne forsteinet tre i nordenden av Lytingsvann. Lytingsvann ligger vest for veien inn til Hægefjell og er absolutt verd et besøk.
Joakim Olofsson
Barnedoktoren som har holdt et høyt aktivitetsnivå i Nissedal siden tidlig nittitall og frem til i dag. Han står bak et massivt antall førstebestigninger i Nissedal både sommer og vinter. På Hægefjell har han klatret 49 av de 54 selvstendige linjene, hvorav 15 er hans egne. Det kan også nevnes at han på Hægefjell tryna trettifem meter i regnvær, knuste hælen og insisterte på å bli kjørt til Uddevalla for behandling.
Joakims fem favoritter i Nissedal
Sunset Boulevard (6+). Lang og med utrolig fin linjeføring. Jevn, passe boltet og variert klatring.
Playmoman (7). Lang og variert med vakker, naturlig linjeføring.
The Doctor and the Handyman (7). Fantastiske taulengder over vakre sva. Bra boltet.
Lost in Translation (7 eller 8 etter variant). Vakre slipte sva, crux med usannsynlig løsning der man velger mellom en naturlig men litt run out variant eller en hard og boltet.
Beyond Good and Evil (6+). Vakre svalengder som leder til naturlig sikret crux og avsluttes langs et mektig tak. OBS: Kan kun klatres etter lang periode med lite nedbør.
Joakims beste minne fra Nissedal
– Jeg har mange positive minner både i privat og klubbregi med Bohuslän Klätterklubb. Også vinterklatringen er fantastisk. Men en hendelse er meislet inn. Vi dro opp for å klatre linja som siden ble The Doctor and The Handyman. Men vi ble regnet ned etter et par lengder. Turen endte i et stort partytelt under Hægefjell med gode venner i en Dionysisk fest med matkrig, pissregn, sprit, levende begravelse og oppstandelse!
Joakims verste minne fra Nissedal
– Jeg har opplevd mange skumle runouts på dårlig sikrede gamle tyske ruter. For eksempel Long Street er en vakker med rute, men med sinnsykt lange runouts. Man risikerer faktor to fall i en enkelt borrebolt som standplass på cruxlengdene. Et annet minne er da jeg falt 35 meter på Take a Hike.
Joakims Tips&Triks for den ultimate Nissedal-opplevelsen
Prøv andre ruter enn klassikerne. Det finnes masse fin klatring på uventede steder.
Tren litt sva før du går på de vanskeligere. Våg å klatre litt runout og bli vant til det før de lange rutene.
Å lære seg lese granitten og finne rett passasje gjennom svaene er alfa omega.
Det er masse potensiale for nye ruter også. Velg naturlige linjer ground up, og aldri nærme andre ruters taulengder eller standplasser. Ta med bor og bolter da man ofte havner på kompakte steder der man må bolte på led. På rappell etterpå kan man eventuelt supplere med flere bolter. Ved at man har markert plasseringene med kalk på vei opp sikrer man naturlige plasseringer i forhold til klatringen. Sett bare borrebolt der du ikke får sikret naturlig. Ha med en bladbolt og skyhook på led under førstebestigninger.
På obskure ruter kan det være fint med småkiler og småkammer, mens man på de mest populære rutene klarer seg med et standard rack.
Götz Wiechmann
Sammen med Udo Wilkening er Wiechmann den som har etablerte Nissedal som et kjent klatreområde. Fra sent åttitall førstebesteg han de fleste opplagte linjene og skrev klatrefører for Nissedal. Wiechmann var utrolig produktiv og har gått et imponerende antall førstebestigninger opp igjennom årene. Resultatet er en god blanding av mentale testpieces og klassikere.
Götz sine fem+ favoritter i Nissedal (han får nevne flere pga antall førstebestigninger)
Widerspenstigen Zähmung (6+), Sonnenplatten. Enkel anmarsj. Man parkerer på toppen og rappellerer ned ti taulengder.
Straight flush (7+), Flaten: 75 klatremeter. Skikkelig linje nærme en vannstripe. Eksponert og veldig fint fjell.
Trollpiste direkte (6): Trollhaugen er en imponerende dom med gyllen granitt. Her finner man varierte taulengder opp flak, riss og sva. En fin vegg for de som har erfaring fra et par flertaulengders ruter.
Spionführe (7-), Baremslandsfjellet: 270 klatremeter. En av de skikkelige klassikerne i Nissedal. Det krevde mye jobb å rense risset på andre lengden (også kalt isøks-drepern). Utrolig klatring via noen brattere seksjoner og fin avslutning via et riss.
Burn (5+), Skalfjell. 260 klatremeter, Lett sva til venstre for Weisse Nächte til en kul i øvre del. Diedre, riss og via mantel til lettere klatring. Førstebestigningen ble gjort mens Deep Puple spilte Burn på festival nede i Treungen.
Weg der Arbeit (7-), Langfjell. 560 klatremeter. Dette er for meg en av de mest imponerende av de nyere rutene i Nissedal. Man finner topo på Nisser Camping.
Via Lara (3+), Hägefjell: 380 klatremeter. En Skandinavisk klassiker, om ikke for hele Europa.
Agent orange (5), Hägefjell: 385 klatremeter. En fin rute å starte sesongen med.
Sternschnuppe (5), 430 klatremeter. Klassiker fra gamle dager. Fin test piece for ferske klatrere.
Mot sola (6), Hægefjell. 385 klatremeter. Da vi toppet ut var vi veldig glade over det vi trodde var en førstebestigning. Da vi «førstebesteg» den kalte vi den Mot Sola siden vi hadde så fint vær at vi kjempet Mot Sola.
Hägar (6+), Hægefjell: 555 klatremeter. Et mesterverk av en rute opp super klippe. Et must for alle som kaller seg klatrere. Den fikk en noe mystisk førstebestigning. Jeg og Øyvind «konkurrerte» uten å vite den andre gikk den. Øyvind vant vel. Vi gikk den begge i juni 1988. Samme det! En unik linje.
Goldfinger (8), Vikfjell, Fyresvatn: 770 klatremeter. En veldig lang og seriøs rute opp den sentrale delen av veggen på Vikfjell. For meg personlig den beste ruta i min klatrekarriere. I 1990 var den en av de hardeste førstebestigningene fjellet i Europa. Jeg var veldig stolt over førstebestigningen som tok tre dager og inkluderte en bivuakk.
Götz sitt beste minne fra Nissedal
– Jeg har mange fine minner så her kommer en liten samling. Den fantastiske steinkvaliteten og den helt spesielle atmosfæren er alltid der. Stillheten ved Nisser er noe en mellomeuropeer vet å sette pris på. Og vennskapet med Bjarne Reime som driver den flotte campingen har betydd mye. Å møte klatrere som ankommer Nissedal for første gang og gi dem rutetips etc er også trivelig. I dag er Nissedal et internasjonalt kjent klatreområde. Det er utrolig!
Götz sitt verste minne fra Nissedal
(Götz svarte ikke på dette spørsmålet. Men han nevnte at han husker det gjorde vondt i bena å stå på svaene med håndborr og slå i evigheter for å drille boltehull på led.)
Götz sine Tips&Triks for den ultimate Nissedal opplevelsen
(Her ble kanskje også intervjuet lost in translation. Men alle rutene Götz nevner er vel tips nok.)
Om artikkelforfatter Kjetil Grimsæth: Kjetil er en joika fra Tønsberg som nå bor i Trondheim. Han lærte å klatre av gangdalboka og sin mentor Marius Olsen. Sammen med tvillingbroren Marius har han i mange år driftet Norges særeste klatreblogg: Olsendriver. Kjetil mener at Nissedal er verdens beste klatredestinasjon og blir veldig såret av klatrere som disser Nissedal.
