Crashpad - tester og testvinnere 2021

Gipfel oppsto i India rundt 2011 – det var iallefall da grunnleggeren Apaar Mahajan møtte klatresporten, i følge gipfelclimbing.com. Gipfel betyr rett og slett «topp» eller «tind», og merket er Indias første UIAA-sertifiserte klatreutstyrsprodusent.

Nå er ikke det veldig viktig når det kommer til crashpads – der er det slitestyrke og brukervennlighet som teller mest.

Gipfel Suru er en godt gjennomtenkt pad, med god stuffing som kanskje er litt hard. Akkurat det er smak og behag.

En relativt hard stuffing vil gjerne vare lenger enn en mykere. Gipfel Suru er ny på markedet i Norge, så vi må nesten bare se hvordan paden tåler tidens tann.

Kantene ved «hengselen» i Suru er vinklet, som for Cassin Domino, slik at fotvrikk blir mindre sannsynlig. Den har også gode forsterkninger på hjørnene, der slitasjen er størst.

Bæresystemet er som for de fleste padene i denne testen avtakbart. En liten borrelås i festet stabiliserer slik at bæreremmene holder seg på plass. Men med sekk i paden eller en ekstra pad på paden løsner dette, noe som er litt irriterende.

Men nettopp at man kan feste søsterpaden bakpå er veldig bra. Vi festet nemlig Yosemite på og hadde da enkelt med oss to pader på ryggen. Smart.

Dette er en mulighet flere og flere produsenter kommer med. Suru har solide aluminiumshemper, men de løsner litt vel lett. De løsner ofte av festene sine, men det fikses enkelt med litt sportstape.

At bæresystemet også løsner i festet sitt kan vel og ha sin enkle quickfix. Suru er så rimelig i pris at de fleste nok mekker litt sjøl.

Et meget godt kjøp.

Suru: En flapp på baksiden kan romme en litt mindre pad. Smart. Foto: Dag Hagen

Bæresystem: Litt svak innfesting gjør at bæreremmen kan løsne om man har noe i paden. Foto:Dag Hagen

Kobles sammen: Gipfel har tenkt fornuftig og designet padene slik at de kan kobles sammen under bæring.

Tjekkiske Ocun ble startet på 80-tallet av Pavel Hendrych, dog ikke under navnet Ocun. Det første produktet var en sele sydd på hans bestemors symaskin, av utrangert fallskjermstoff.

Senere kom klatreskoene Rock Pillars, oppkalt etter et fjellområde i Sibir. Vi testet Rock Pillars-sko for ti år siden og de scoret høyt på rankingen.

I 1998 ble Ocun stiftet og noen år senere ble Rock Pillars en del av merket. Det samme året startet de produksjonen av crashpads og i 2000 kom de opp med glidelåssystemet som gjør at man kan bruke matta både på tvers og på langs.

Paddy Sundance er i likhet med Beal Air Light Pad veldig hendig. Den er ikke ment for de høyeste bulderne og heller ikke for å være helt alene. Sundance passer sammen med andre pader, for å dekke et litt større areal.

Sammen med storebror Ocun Paddy Dominator blir den et perfekt team.

Når det kommer til areal, kan glidelåsen zippes slik at den lenker sammen enten langsiden eller kortsiden av paden. De fleste vil nok ha standard utgave, men på visse buldere, for eksempel traverser eller lengre tak, så kan det være hensiktsmessig å kjøre den lange varianten.

Satt sammen slik passer den også som liggeunderlag. De fleste pader er relativt harde, spesielt som nye, så med mindre man liker å ligge hardt så bør man ha med et teppe til å legge oppå.

Akkurat hvor mye glidelåsen tåler lurer vi jo litt på, men vi har ikke hørt at den ryker. Ved lang tids bruk kan nok dette være et svakt punkt, uten at vi har fått noen rapporter på det.

Gode og behagelige spenner, som kan tas av slik at bæresystemet kan brukes som skulderstropp. Den har også festesystem slik at man kan koble på en pad til bak på den andre paden man har på ryggen.

Sømmene virker å ha god kvalitet, den har gode bærehåndtak og plastbelagt underside som gjør at smuss og denslags lett kan tørkes av.

Prisen er det heller ikke noe å si på. Et godt kjøp.

Kraftig: Sundance er solid sammensatt og med et kraftig stoff på utsiden som gjør det lettere å børste av smuss.

Underlag: Du kan zippe glidelåsen langs kortsiden, og vipps, så har du et liggeunderlag.

Glidelås: Denne må være sterk for å holde delene sammen. Men det virker det som den faktisk er.

Bæring: Gode bærehåndtak på siden når paden er sammenslått.

Skulderstroppfeste: Det ser ikke veldig solid ut, men det satt faktisk godt.

Beal er et av de gamle ærverdige franske merkene, som fra 70-tallet gjorde seg bemerket med tauproduksjon.

Nå har de på mange måter kopiert Petzl og har både seler, hodelykter, taubremser og mye annet – samt crashpads. 

Tauproduksjon er de gode på fremdeles, og vi har nå hatt et gledelig møte med padene deres, som vi aldri før har testet. Det som slo oss da vi løftet Beal Triple Air Light Pad første gang – og mange ganger siden, er hvor lett den oppleves.

Eller er det fordi den ser tyngre ut, på grunn av formen? Mange produsenter bruker relativt tungt fyll, uvisst av hvilken grunn.

Det gir jo god trening, men for de av oss som kanskje skal bære eller trille en 2-åring pluss mat, leker og klatreutstyr, vet at paden bør være så lett som mulig – om den da holder like bra som en tyngre pad.

Og nå er det lite som tyder på at de lette padene har vesentlig kortere livslengde. 

Triple Air Light Pad har en praktisk form. Det triple systemet gjør den veldig digg å sitte på, litt høyere som den er sammenslått, og smalere, slik at man i bilen får plass til saker ved siden av.

Alle hemper er av aluminium og når paden er slått ut kan den avstives med overlapper som også hindrer at du vrikker foten i bretten. Den har også en perfekt størrelse om man buldrer alene. Ta da gjerne med en startpad i tillegg.

Om vi skal dra fram noe negativt så er det vanskelig å støffe utstyr i paden, da den er såpass hard og smal. Men vi fikk det da til; jakke, sko og kalkpose gikk nedi. Det er prisen man betaler for en minimalisme som gjør pakkstørrelsen mindre.

Avtakbart bæresystem kan gjøres om til skulderstropp. Borrelåsfeste øverst på ryggen kan da løsne, som nevnt i introteksten, men det opplevde ikke vi.

Triple Air Light Pad er et bankers kjøp.

Solid: Beal Triple Air Light står godt.

Spenner: Aluminiumshemper som holder godt.

Bæreremmer: Et helt ok bæresystem. Det er inni hylsa at borrelåsen skal holde skulerremmene å plass. Denne løsner på noen padder, ved større belastning.

Beal er et av de gamle ærverdige franske merkene, som fra 70-tallet gjorde seg bemerket med tauproduksjon. Nå har de på mange måte kopiert Petzl og har både seler, hodelykter, taubremser og mye annet – samt crashpads.

Air Light er virkelig en lettvekter – en slik pad du har med deg på tur når du bare kanskje skal buldre litt, og som er helt perfekt å sitte på rundt bålet.

Om du ser en liten klippe borti skrenten, stikker du bort og gjør noen mooves. Den er også perfekt for hybelboeren med liten plass og mange buldrevenner, også med små pads. Da har man med seg sin egen pad og kan bidra med litt bedre landing.

Som for Beal Triple Air Light Pad har den gode og solide aluminiumsspenner, samt hengseldesign som gjør den lett å slå sammen. Den har et greit bæresystem, med en god borrelås som holder skulderremmen på plass. Det er avtakbart og kan gjøres om til skulderstropp.

Det enkle designet medfører at paden heller ikke har flapper under og på siden som hindrer saker i å falle ut. Men om du stapper sekken inni og strammer til så vil ikke den falle ut uansett.

Det man betaler for en så lav vekt er det minimalistiske designet. Dette er ikke noe å kritisere, men bare noe hver og en må ha sin mening om. Air Light Pad fremstår som solid og enkel og gjør helt klart jobben sin under ditt buldreprosjekt.

Men den liker seg nok aller best sammen med gode venner.

Kompakt: Beal Air Light er en kompakt pad som er enkel å frakte. Foto: Dag Hagen

Enkel: Bæresystemet er som for de andre i denne testen; minimalistisk. Foto: Dag Hagen

Bæresystem: Et nærmere blikk. Enkelt men holdbart. Foto:Dag Hagen

Gipfel ble etablert i India rundt 2011 – det var iallefall da grunnleggeren Apaar Mahajan møtte klatresporten, i følge gipfelclimbing.com. Gipfel betyr rett og slett «topp» eller «tind», og merket er Indias første UIAA-sertifiserte klatreutstyrsprodusent.

Nå er ikke det veldig viktig når det kommer til crashpads – der er det slitestyrke og brukervennlighet som teller mest.

Gipfel Yosemite er en tiltalende pad, og er litt mindre og tynnere enn storesøster Gipfle Suru. Yosemite har et enkelt bæresystem med bæreremmer som har samme problem som Suru; borrelåsen som holder reima på plass i hylsteret sitt er ikke sterk nok til å holde bæreremmen fast om man stapper en sekk oppi paden.

Når du løfter den opp på ryggen fra den ene siden, dras gjerne skulderremmen ut av festet sitt.

Dette kan moddes ved rett og slett å sy den fast. Det er jo skjelden en pad moddes til å bæres på skulderen.

Spennene på bæreremmene nederst er også litt løse og tenderer å falle av festet sitt. Dette moddes lett med litt sportsteip.

Yosemite har et relativt praktisk format, midt mellom de store og de litt mindre padene. Det er klart at som de fleste padene i denne testen har Yosemite et minimalistisk design.

Her er det ikke en eneste klaff. Padding i et yttertrekk, med et enkelt bæresystem. Ferdig snakka.

Og det funker – man har det man trenger. Ifølge importøren er Gifpfel Climbing en av de største produsentene av buldrematter til USA og mellom-Europa.

Kombinasjonen av enkelt design og en uslåelig pris gjør at vi tror på dem.

Dette er uten tvil «Mest for penga»-paden i denne testen.

Bæresystem: Festepunktet er litt lite, slik at bæreremmen ofte drar seg ut til den ene siden.

Borrelås: En litt større og sterkere borrelås ville løst problemet med bæreremmene.

Setup: Veldig praktisk å kunne lenke padene sammen.

Ut på tur: Ikke sur med to pads godt plassert på ryggen.

Tjekkiske Ocun ble startet på 80-tallet av Pavel Hendrych, men ikke under navnet Ocun. Det første produktet var en sele sydd på hans bestemors symaskin, av utrangert fallskjermstoff. Senere kom klatreskoene Rock Pillars, oppkalt etter et fjellområde i Sibir.

Vi testet Rock Pillars-sko for ti år siden og de fikk veldig bra karakter. Rock Pillars ble en del av Ocun da det ble stiftet i 1998. Samtidig startet produksjonen av crashpads og i 2000 kom de opp med glidelåssystemet som gjør at man kan bruke matta både på tvers og på langs.

Paddy Dominator har eksistert i mange år og lite har skjedd designmessig. Men det er ikke slik at så mye trenger å skje. «Never change a winning team» er et ordtak, og siden Dominator funker kjempebra, så hvorfor endre? 

Noe av det som skiller den fra andre crashpads er glidelåssystemet som gjør at den for det første har en «tett» bunn, slik at saker man har i paden ikke detter ut. Videre at denne glidelåsen kan dras over to sider, som medfører at den kan lenkes på langs og på tvers.

På langs vil den funke som liggeunderlag. Nå er Dominatoren såpass hard at den kanskje ikke er optimal til slikt bruk.

Men til klatring er den bra og skal du opp i «high balls» så er den vel en av de tryggeste padene. Som for Cassin Domino kan den brukes som stol ved at ryggen lenkes til bunnen med stropper. Den kan også kobles sammen til andre pader under bæring. Dominator er en solid sak som neppe slites ut.

Den tar stor plass i bilen og i boden – men det er et valg man tar. Trygghet krever plass. Dominator er et godt kjøp.

Størrelse: Den tar plass men er veldig god å ha når den ligger under buldreveggen.

Seng? Jo, her er det bare å legge seg ned og ta seg en blund.

Praktisk: Tørkematte medfølger i egen lomme.

Hengslet: Glidelås som «hengsel». Vi har ikke sett at det har røket på noen pader. Men tåler den så tøff behandling som høye fall medfører?

Cassin er et velrennomert firma eid av italienske C.A.M.P, som også eier Camp. Litt forvirrende, men egentlig helt enkelt. C.A.M.P står for Concezione Articoli Montagna Premana, som løst oversatt blir noe slikt som Premana fjellutstyrsdesign, og Camp er et brand på lik linje med Cassin.

Premana var byen det hele startet i 1889, og der ligger C.A.M.P fremdeles, som er en av verdens store klatreutstyrsprodusenter.

Minido kom som en attpåklatt i 2016, og attpåklatter blir man glad i. Minido er en superlett pad som du kan ha med deg overalt, siden den passer inn i de fleste biler. Den er litt større enn Beal Air Light, litt tykkere og litt tyngre.

Det gjør den litt mindre transportabel, men også litt tryggere. Dette er det store dilemmaet ved valg av crashpads. Enn så lenge får du rett og slett ikke i pose og sekk. Et krav om tryggere landing vil alltid medføre større eller flere pader, slik er det bare.

Bæreremmene kan tas av og settes på som skulderreim, noe som kan være praktisk om du har sekk på ryggen.

Minido er en strippet pad, uten mikk-makk. Det gjør den lett og anvendelig. Men også problematisk med bæring av utstyr i paden. Her må du sørge for at utstyret befinner seg i en sekk eller tett pose, slik at det ikke faller ut.

Det er jo helt greit, og medfører den gode enkelheten i utførelsen, som mange setter pris på. Vi har ikke fått testet Minido i lang tid, så vi vet ikke om innmaten kollapser.

Men om vi skal dømme ut i fra den litt tykkere Cassin Domino, så vil du nok ha en pad i lang tid, om du velger Minido.

Bæreremmer: Et helt ok bæresystem, som er likt de fleste padene i denne testen. Det er inni hylsa at borrelåsen skal holde skulerremmene på plass. Denne løsner på noen padder, når man bærer tungt..

En bra setup: Cassin Minido som startpad, og Domino som tar det litt lengre fallet.

Cassin er et velrennomert firma eid av italienske C.A.M.P, som også eier Camp. Litt forvirrende kanskje, men egentlig helt enkelt. C.A.M.P står for Concezione Articoli Montagna Premana, som løst oversatt blir noe slikt som Premana fjellutstyrsdesign. Camp (uten punktumer) er et brand på lik linje med Cassin. Premana var byen det hele startet tilbake i 1889, og der ligger C.A.M.P fremdeles, som en av verdens store klatreutstyrsprodusenter.

Crashpaden Domino har praktisk talt vært uforandret siden den kom for ca 15 år siden. Navnet er inspirert av tanken om at den skal kunne settes sammen med andre Domino-pader, ved hjelp av en overlapp med glidelås.

Dette er en god tanke, men vi har vel aldri sett at det har blitt brukt i praksis. Når det er sagt så lider Domino ikke under det, og paden fungerer ypperlig for seg selv. Dette er ikke en taco-pad og «hengslen» er vinklet for å unngå fotvrikk under landing. Nå er det relativt opplagt hvilken side som skal ligge ned, så det er nok et lite problem.

En finesse som vi satte stor pris på, er muligheten for å lage stol av paden. På campingtur er det jo paden man sitter på, og vanligvis er man da avhengig av å lene den mot noe for å få støtte i ryggen. Det er ofte et problem, men ikke med Domino. Her kan man koble to stropper ned på sidene av paden, og dermed få stol uten å lene paden mot noe. Veldig praktisk. Der kommer også stivheten til sin rett. Ryggen er fin og stødig, og det veier opp for at den nok er i stiveste laget under bruk.

Dagens buldrere trenger ofte flere pader, og Cassin Domino er lagt til rette for at du kan bære to stykker samtidig, ved å trekke bæresystemet over den du har på ryggen, og feste remmene nede på den innerste paden. Dette er veldig praktisk. Tidligere var det få produsenter som tenkte på slike løsninger, og det var som regel knotete å bære flere pader samtidig. Domino kan også bæres via skulderreim.

Domino er uforandret gjennom 15 år, og vi kan vanskelig se at det trengs store endringer. Den funker rett og slett bra.

Solid sak: Domino er robust og hele 13,5 cm tjukk.

Solid: Gode forsterkninger på hjørnene, der det er mest slitasje.

Bæreremmer: Et helt ok bæresystem. Det er inni hylsa at borrelåsen skal holde skulderremmene å plass. Denne løsner på noen padder, ved større belastning.

Stol på Domino: Et praktisk system når økta er over.