Crashpad - Best i test - Buldrematte

De første buldremattene var små, men effektive. Siden har crashpadene vokst for hvert år, og de største er nå gigantiske. Fra å være en befriende enkel aktivitet – dørmatte, kalk og klatresko – har buldresporten blitt svært plasskrevende.

Den beste buldrematta vi har testet er Beal Triple Air Light Pad. Dette er en crashpad som består av tre flater som er lenket sammen som et trekkspill, har et ok bæresystem, passer enkelt i bilen og er lett å bære. Også lillebror Beal Air Light Pad er en meget god buldrematte.

Størrelse og behov

Enkelt sagt kan vi si «jo større, jo bedre». Og jo større, jo mer upraktisk å oppbevare og transportere blir buldrematta. En må selvsagt vurdere nytte opp mot praktisk håndtering. Er du mye alene i skogen, er det nødvendig med én stor eller et par mindre pader. Kjører du alene, har du også plass til flere buldrematter i bilen.

Om du er usikker på hva du trenger, og er fersk i buldresporten, bør du derfor velge en pad som går på tvers inn i bilen, uten at du slipper å slå ned baksetet. Den beste buldrematten for nybegynnere er Ocun Paddy Sundance takket være god pris, smarte løsninger og hendig størrelse.

Som regel buldrer man sammen med venner, og hvis alle har en slik litt mindre pad, blir buldringen vanligvis temmelig trygg. Bare pass på anklene når du faller, slik at du ikke lander mellom paddene.

Ulike størrelser er nyttig til sitt brukt. Ettersom du blir mer rutinert på buldring, trenger du gjerne to pads; en liten og en stor. En ypperlig kombisjon får du med Cassin Minido som startpad og Cassin Domino for det litt lengre fallet.

Hardhet, stuffing og sømkvalitet

De fleste produsentene lager buldrematter av god kvalitet, og vi her på norsk-klatring.no har gjennom mange tester til gode å oppleve at en crashpad går i stykker.

Andre momenter er det rent kvalitetsmessige; sømmer, hemper og padding. Dårlig padding merker man gjerne ikke før det har gått noen år, når cellene i fyllet kollapser.

Nå er de fleste buldremattene ganske like i hardhet, men slik var det ikke før. Mer enn en ankel har vel fått seg en knekk på kanten av harde pads. Også holdbarheten varierte mye for noen år siden, inntil de fleste produsenter nå har kommet opp med stuffing som ikke kollapser for raskt.

Fasong

Kort oppsummert kommer buldrematter i to varienter; taco-design og «hengsel»-design. Taco-paden består av et helt flak som dermed må bøyes. De «hengslede» padene bretter seg lett sammen. Et veldig godt eksempel på sistnevnte er Cassin Domino.

Taco-designet funger godt som sekk til utstyret, siden det danner seg et rom der paden bøyes. Hengseldesignet er lettere å håndtere, men er mer knotete om man vil bruke paden til å romme utstyr.

Noen – både med hengsel eller taco-design – har trekk rundt kanten slik at det man har i paden ikke faller ut, andre er helt simple, med kun to flater som slås sammen. Ocun Paddy Dominator er en skikkelig bra crashpad som har løst dette på en god måte.

Bæring

Et stort skille mellom buldremattene, er bæresystemet. Noen produsenter sørger for et skikkelig solid system. Andre har tenkt lite igjennom den praktiske løsningen. Det som gjerne er suboptimalt, er om bærereimene består av det samme stoffstykket, og at det ikke er festet godt nok mot paden.

Da kan bæreremmen løsne når man løfter paden opp, og dra seg ut til den ene siden. De fleste vi har testet har et slikt system, men har samtidig også sørget for en skikkelig borrelås på festepunktet slik at bæreremmen ikke løsner.

Noen crashpads er gode å bære, andre er mindre gode. Vi anbefaler at du drar i butikken og tester selv. Husk at det fort blir ubehagelig å gå langt med mye i padden om bæresystemet er vondt.

Pris

Prisene varierer en hel del, men det er sjelden du kommer under 2000 kroner for en pad. De største må du ut med over 4000 kroner for. Mest for pengene for du med buldrematta Gipfel Yosemite, mens storebroren Gipfel Suru er noe dyrere.

Hvor lenge har man buldret?

I både USA, og spesielt Fontainebleau i Frankrike, var buldring en egen, selvstendig klatrenisje i 100 år før crashpaden ble oppfunnet. Da undertegnede tok første pilgrimstur til «Font» i 1996 klatret vi i 3 uker uten annet enn en dørmatte hver, foruten klatresko og kalk vel og merke.

Men ikke helt uten konsekvenser. Jeg er glad at både Morten (Gulliksen) og jeg flashet den ca 7 meter høye Cul de Chien (7A). Et fall fra toppen der uten pads ville ikke ha blitt pent.

Det var en franskmann som kjørte oss de 20 minuttene det tok fra Bas Cuvier, bare for å se at jyplingene dreit seg ut, noe vi heldigvis ikke gjorde. Han så sjokka ut og spurte «hvor hardt har dere egentlig klatret?» Svaret var 8b, noe som for sin tid var uvanlig.

Like bra gikk det ikke på flashforsøket mitt av L’Abattoir (7A+). Jeg var i godt driv og skulle bare «dyne», eller «catche» på godt norsk, til toppjuggen da begge bena poppet av de glatte fottaka.

Jeg landa fire meter lenger nede på alle fire – knær og armer, rett på den harde bakken, solid rysta, og ikke langt unna å brekke begge håndleddene. Jeg fikk litt respekt for høyde etter det fallet.

Når begynte man med crashpad?

Da Metolius fra Oregon i USA kom med de første buldremattene rundt 1996, ble en ny type klatreutstyr født. Etterhvert som man pusset frem buldrelinjer, og flere av dem gjerne hadde ugrei landing, ble behovet for større landingsmatter fremtredende.

Etter årtusenskiftet hang de fleste store klatreutstyrsprodusentene seg på. Mattene ble større og større og tykkere og tykkere. Selv endte jeg opp med Black Diamond Mondo, som såvidt gikk inn i Golfen når baksetene var lagt ned.

Den var god å ha da jeg falt rett på ryggen fra cruxet på Jørn Hoel (7B) på Tokerud over to meter. Jeg landet utrolig nok midt på den tykke padden, og kom uskadet fra fallet. Men jeg slo luften ut av lungene og lå og laget merkelige lyder.

Det var ikke før langt ut på 2000-tallet at pads ble et vanlig syn i skogen, i takt med økt interesse for buldring selvsagt. Buldring blir mer og mer populært, mye grunnet lekenheten og enkelheten ved sporten.

Hvordan tester vi buldrematter?

Vi har gitt buldremattene vi har testet karakterer innen følgende kategorier: Håndtering, anvendelighet, kvalitet, detaljer og pris.