Lærer fjellklatring med mentor

Ordningen går ut på at unge mennesker (15-25 år) betaler en relativt lav sum for å være med kvalifiserte mentorer ut og klatre over en lengre periode. Mentorene er erfarne klatrere med instruktørutdanning fra NF-systemet eller tilsvarende. Med ukentlige samlinger gjennom våren og høsten får deltakerne tid og anledning til å lære håndverket, bli godt kjent med hverandre, mentorene og klatrefeltene i regionen, samt at de utvikler seg som klatrere under kyndig veiledning.

Klubben og mentorene stiller med utstyr til disposisjon, og gjennom de ukentlige øktene blir deltakerne innviet i mange av aspektene rundt naturlig sikret klatring; fra plassering av sikringer og valg av utstyr helt frem til etikk, væremåte og ferdsel i naturen. Målet er at deltagerne skal bli trygge på naturlig sikrede klatreruter - noen av dem finner du på vår liste over 20 ruter du bør gå i sommer.

MENTORERING: Johanne Wessel i aksjon i Trollveggen (på Sotra - ikke i Romsdalen!) under kyndig mentorering. Her klatrer hun på ruten Eureka, grad 6+. Foto: Vincent Martinez

– Jeg hadde egentlig ikke hørt så mye om Mentorordningen, og var litt usikker på om jeg var kvalifisert og god nok til å få plass. Men det viste seg fort at Mentorordningen var for alle, så lenge man syns det er kjekt å henge rundt i fjellveggen etter nøtter og kammer, forteller Johanne Wessel.

Forventningene ble innfridd og vel så det.

– Jeg lærte urolig mye på øktene vi hadde, og jeg føler at målet mitt ble innfridd. Samtidig har jeg fått enda mer respekt for fjellveggen, og blitt oppmerksom på at uønskede hendelser kan oppstå, som er en fin erfaring å ta med seg videre, sier hun.

Hun tror ordningen kan være viktig for å skape et miljø for klatring på naturlige sikringer.

– Absolutt! Det var en gira gjeng som var sammen over en lang periode, og man blir ekstra godt kjent når man henger og dingler vertikalt og man er avhengig av at makkeren sin gjør riktige valg. Klatremiljøet utendørs i Bergen er ikke så stort så vi møtes fortsatt støtt og stadig, men da mest inne i buldrehaller. Men når våren kommer håper jeg at vi skal møtes igjen, og få tatt på noe annet enn plastikk. Samtidig har nok venner rundt meg i andre miljøer blitt inspirert av bilder jeg har vist fra klatringen, så kanskje det har gitt noen ringvirkninger der og!

Været i Bergen kan skape trøbbel for den som vil legge en plan for jevnlige klatreturer, så en del av mentorordningen har vært å gjøre det beste ut av de mange regnværsdagene. Det har ført til gode økter med klemknutegang, rapellering og teknisk klatring på våte dager, men også i små hverdagsepics. 

De beste øktene har likevel vært på tørr granitt i Trollveggen på Sotra, med øving på taulagsrutiner mens kveldssolen går sakte ned i Nordsjøen og en sval bris holder knotten på avstand. Mentorordningen inneholder visse kurselementer, men er ikke lagt opp som et kurs i vanlig forstand. Deltakerne følges opp individuelt og får egenerfaringer som gir innblikk i rutiner og teknikker som brukes under naturlig sikret klatring. Målet med ordningen er å skape grobunn for et ungt miljø med kileklatrere som er gira på å etablere nye linjer og støte på kiler. Mentorordningen ble startet i 2017 og opplegget er justert på erfaringene så langt. Flere klubber skal ha lignende opplegg på gang. I Bergen har til nå 10 kvinner og 12 menn deltatt.

Johanne Wessel er blant de som ser for seg å fortsette med klatring på naturlige sikringer.

– Det har jeg veldig lyst til, fordi jeg syns kombinasjonen av å kunne bestige utilgjengelige topper, samt det tekniske med naturlige sikringer er veldig kult. Det er derimot litt synd at utstyret er så dyrt, men jeg har alliert meg med noen venner som har utstyr, så jeg skal få slengt meg med dem, sier hun.