Klatring på Store Austabotntind

For å komme deg til Austabotntindene begynner du på Berdalsbandet på omlag 1300 meter. Det gjør at det er kun drøye 900 høydemeter til toppen av Store Austabotntind som ruver på 2203 meter over havet. 

I forhold til mange andre fjellmassiv i Hurrungane som Dyrhaugstindene, Skagastølstindene, Styggedalstindene, Ringstindene og Soleibotntindene er det færre høydemeter. Det er også en snillere anmarsj i mindre grov ur enn de overnevnte områdene. 

Om det er lov å si det er denne toppen mye finere og artigere enn Store Skagastølstind. 

I tillegg begynner du ganske umiddelbart på stigningen og det er bare drøye 4 kilometer i luftlinje fra Berdalsbandet til toppen av Store Austabotntind via Vestre Austabotntind. 

AUSTABOTNTINDMASSIVET: Enten kan du gå normalveien fra vest eller traversen fra sør. Foto: Tor Bjærum

Klatring på Store Austabotntind via Vestre Austabotntind – normalveien

Denne veien til toppen er betegnet som normalveien til Store Austabotntind (2203 moh). Det er en fin fjelltur med noen få lette klyvepassasjer til Vestre Austabotntind (2100 moh).  

Fra Berdalsbandet er det ca. 900 høydemeter til toppen av Store. Til Vestre er det ca 800 høydemeter. Du får en jevn og fin stigning fra Berdalsbandet, og stien er godt merka i starten.

inntegnet rute for normalveien på Store Austabotntind fra Berdalsbandet. Kilde: Norgeskart

Når du kommer på rundt 1400 meter kommer du på en litt større «flate» før du sikter deg på ryggen mot Vestre. Det er relativt godt varda til toppen av Vestre. 

FLATA PÅ 1500: Du kommer til en større flate, der du sikter deg inn på vestryggen. Foto: Lisa K. Bjærum

Du passerer også den kjente renna, Austabotntindrenna, på veien, som ser ganske kjip og isete ut midt på sommeren.

Denne renna er nordvendt og du må klyve litt ned i hakket der før du klyver opp på andre sida mot Vestre.  

AUSTABOTNTINDRENNA: Denne renna er vid kjent for skikjørere. Den er dog litt kjipere på sommeren. Foto: Lisa K. Bjærum

Fra Berdalsbandet bør du regne et sted mellom 2-3 timer til Vestre Austabotntind. 

Store Austabotntind sett fra Vestre Austabotntind. Foto: Tor Bjærum

Når du står på Vestre ser Store Austabotntind relativt krevende ut, men det er bare grad 2-klatring til toppen. Det første cruxet er å gå ned fra Vestre, men der er det gode tak og lett å ta seg ned.

Deretter er det et lite crux rett før du er nede i skaret fra Vestre. Noen vil synes det er fint å bruke tau her, men det er veldig gode tak og fast fjell. 

ET LITE CRUX: Ned fra Vestre er det to punkter som er litt klyvete, men det er ikke noe vanskeligere enn grad 2. Foto: Lisa K. Bjærum

Deretter er det mer eller mindre gåing fram til du kommer til et lite opptak før selve nordflanken på Store Austabotntind. Her kan du enten gå rett på, noe som vil være et grad 3-opptak, eller så kan du forsere denne hammeren til høyre i en renneformasjon.

Her er det litt løsere, men stort sett fast fjell. Her går du også mer skjult enn hvis du klatrer rett på hammeren. 

Deretter står du ved innsteget til selve nordflanken på Store Austabotntind.

NORDFLANKEN: Her er det mange som synes det er greit å bruke tau pga eksponeringen. Foto: Tor Bjærum

Tidlig på sesongen kan det være litt snø og is her, og da må du ha med isøks og stegjern. Senere på sesongen er det som regel smelta, og da kan du gå på Store Austabotntind med lett sekk og i anmarsjsko. Uansett er dette et av de mest utsatte stedene på hele turen, og et fall her uten tau er helt uaktuelt. 

Mange ønsker å sikre her (og fornuftig er det), selv om vanskelighetsgraden er kun grad 2.  

Etter ca. to taulengder er du på toppeggen mot Store Austabotntind. Her følger du en rygg med enkelte klyvepassasjer (som ikke er vanskeligere enn det andre du allerede da har forsert), men ganske luftig. 

Straks over nordflanken og mot siste toppeggen mot toppen av Store Austabotntind. Foto: Lisa K. Bjærum

Til slutt kommer du til toppunktet, som er kanskje det luftigste toppunktet i Hurrungane! Her er det også flere som ønsker å bruke tau, men det er lett å gå og gode tak på siste kneika mot toppvarden. 

Nå er du bare halvveis. 

Det er viktig å ikke senke skuldra helt enda, og på vei ned kan det hende du ønsker å sikre over ryggen, og kjøre en rappell eller to ned nordsida. Her er det fint å kjøre to korte rappeller, og ikke minst her må du sørge for å ta hensyn til andre. Det kan fort bli en flaskehals i nordsida på Austabotntind, og raushet og fleksibilitet er nøkkelord her. 

Det er ofte lettere å klatre opp enn ned, så ha det i bakhodet. 

Totalt sett bør du sikte deg inn på et sted mellom 7-10 timer på tur hvis du går på Austabotntind via Vestre.

Austabotntindtraversen 

Dette er en av de fineste ryggtraversene i Hurrungane. Her får du relativt kort anmarsj (sett i lys av andre ryggtraverser som Styggedalsryggen, Skagastølsryggen og Maradalsryggen), og du får mye fin klatring i fast fjell opp mot grad 4-5. 

Traversen går fra sør til nord, og ned i vest over Vestre Austabotntind. Her burde du lese beskrivelsen nøye i Klatrefører for Jotunheimen. Så sørg for å kjøp den før du drar på klatretur i Hurrungane. 

Inntegnet rute for Austabotntindtraversen. Kilde: Norgeskart

For å gå traversen begynner du også på Berdalsbandet. Når du kommer på rundt 1500 meter sikter du deg mot sørryggen på Søre Austabotntind (2083 moh). Her må du først ned ca. 100 høydemeter ned til Vetle Austabotn på ca. 1350 moh før du går opp drøye 600 høydemeter til fortoppen til Søre. 

På vei mot mot sørryggen på Austabotntindene. Foto: Anna Johanne Moen

Når du har kommet til første toppen på ryggen må du forsere et hyllesystem på i vestsida. Her er det noe eksponert og flere vil ønske å sikre her. Vanskelighetsgrad rundt grad 2. 

Første hammeren på traversen er luftig og noen vil ønske å ha tau her. Foto: Lisa K. Bjærum

Deretter er det litt gåing til du kommer til en hammer som du må rappellere ned fra. Det er en kort rappell på 15 meter. Etter det er det litt rusling mot svaene under selve Søre Austabotntind. Her er klatringen på rundt grad 2-3 hvis du klatrer ut til høyre på svaene. Hvis du klatrer rett på, er det sikkert grad 5 og kanskje mer. Det er et overheng.  

Flere ønsker å sikre opp svaene på grad 2-3, men det er forholdsvis grei klatring, så om det er tørre og gode forhold er det mange som synes det er greit å ikke sikre også. 

Siste taulengde på svaene før du kommer til Søre Austabotntind. Foto: Lisa K. Bjærum

Når du er på Søre Austabotntind (2084 moh) så har du et fantastisk skue mot resten av traversen og mot Store.

Her er det lett klyving og gåing til du kommer til de siste tre flotte taulengdene opp på Store Austabotntind. 

AUSTABOTNTINDTRAVERSEN: Anna Johanne Moen rusler pent avgårde mot de tre siste fine taulengdene på traversen. Foto: Lisa K. Bjærum

Det er mulig å gå ut i rennesystem til høyre, men det anbefales ikke. Det er løst og ikke så fint. 

Det fineste er å gå rett på eggen og klatre tre fine faste taulengder. Første taulengde har et lite crux på grad 5-, og resten er grad 3 og 4 klatring. 

Etter dette kommer du på fortoppen til Store Austabotntind, og på samme punkt som der normalveien fra nordsida går opp. 

Deretter er det samme vei til toppen som normalveien og returen går ned via Vestre. 

Austabotntind på vinteren

Når Tindevegen er stengt for vinteren er det lang anmarsj til Austabotntind. For øvrig er det fullt mulig å komme seg inn dit, men du må enten gå på ski fra Fardal i Årdal eller fra Turtagrø i Luster. 

Det er flott å vinterklatre på Austabotntind, men det krever at du har kunnskap om vinterklatring og skiferdsel i vinterfjellet, og ikke minst tenker over at det er langt inn til massivet midtvinters for redningsmannskaper. 

Hvis du venter til våren og Tindevegen åpner er det ofte bedre snøforhold for å komme seg helt til toppen. I fast og fin snø er det nesten lettere å gå på Austabotntind enn på sommeren! Bare pass på skavler. 

VÅR: Fra en vår med mye snø i Hurrungane. Her er Siv Bøyum på vei mot toppen. Foto: Lisa K. Bjærum