Han har skrevet boken «Actitud. El Arte de Escalar» («Holdning. Kunsten å klatre» (journalistens oversettelse)). Bolen handler både om hvordan mental innstilling påvirker klatreprestasjoner, og hvordan vi kan ha det bra mens vi driver med denne aktiviteten som, om vi skal være ærlige med oss selv, strengt tatt har sine ubehagelige øyeblikk.
Den evige indre stemmen
Se for deg at du er på cragget og har et mål for dagen. Det kan være et prosjekt du har jobbet med lenge eller en onsight-pers. Allerede før du knytter tauet i selen surrer tankene i hodet.
«Så irriterende at det står så mange og prater rundt meg. Det er så klamt i lufta, forholdene på krimpene kommer til å suge. For fem minutter siden var det en fin bris. Hvorfor har jeg drøyet så lenge med å gjøre meg klar? Har jeg varmet opp godt nok? Jeg er nok uansett for sliten til å prøve denne ruta nå. Synd at Jonas gikk den før meg. Nå blir presset altfor stort!»
Juan Jose Andujar. Foto: Carlos Pineda
De fleste opplever tankene sine som en slags indre monolog; en stemme som reflekterer, vurderer og dømmer. Noen ganger kan stemmen være oppmuntrende og støttende, men den kan også være kritisk og destruktiv. Typiske eksempler er når du sier til deg selv at du ikke orker mer, at det er farlig å prøve cruxet fordi du har føttene over bolten eller at du håper kompisen din faller på et lavere punkt enn du gjorde selv.
– Den indre stemmen er alltid med oss og vi får den ikke til å forsvinne uansett hvor mye vi anstrenger oss. Det eneste vi kan gjøre er å bli bevisst på den, observere den og konstatere at den ofte dømmer uten beviser, sier Andújar.
Å få bolten i selehøyde
Han viser til at stemmen har en tendens til å lure oss bort fra det øyeblikket vi befinner oss i.
– Stemmen ser mot fortiden for å få oss til å angre oss på det vi har gjort eller ikke gjort, eller mot fremtiden for å bekymre seg for det som kan skje, sier forfatteren.
Det er nyttig å bekymre seg for det som kan skje hvis et eventuelt fall kan føre til skader. Det er imidlertid ingen fordeler ved å bekymre seg for å mislykkes i forsøket på å gå en rute, eller for at kameraten din skal få den til og ikke du.
Når stemmen sier «dette kommer ikke til å gå», er det lett å søke etter å få bolten i selehøyde før du roper "ta!" til sikreren din.
«Hippie» mener menneskesinnet instinktivt vil søke å økonomisere kroppens energibruk og ta vare på sikkerheten vår.
– Utfordringer som krever at vi anstrenger oss vil derfor oppleves mer ubehagelige enn det vi hadde tenkt på forhånd. Hjernen tolker ubehaget som en advarsel, og når informasjonen er prosessert, vil den «overbevise» oss om å velge den enkleste løsningen, som i klatring gjerne er å rope «ta!» til sikreren.
Denne løsningen kan også fort bli valgt hvis hjernen tolker et potensielt fall som "fare". Det trenger ikke være en reell sammenheng mellom den objektive faren (reell skaderisiko) og den subjektive opplevelsen av fare (frykten du føler selv om du bare har klatret en halvmeter over bolten).
Naturlig reaksjon
– Poenget er at å si "ta!" i slike situasjoner er en helt naturlig og sunn reaksjon. Men for å komme oss videre rent sportslig må vi lære oss å tolke situasjonen og våre kroppslige reaksjoner på en så objektiv måte som mulig, sier Andújar.
Slik får du en bedre klatreopplevelse
Legg inn en aktiv meditasjonsøvelse i oppvarmingsfasen: Pusteøvelser og bevisst oppmerksomhet i retning av det som omgir deg bidrar til mer konsentrasjon, tilstedeværelse og fine øyeblikk på cragget
Bli bevisst på den indre stemmen din
Hvis stemmen kommer med unnskyldninger på forhånd til hvorfor du skal mislykkes: Observer den som et mentalt objekt som du kan la være å bry deg om.
Fokuser på det konkrete: Følelsen av stein under fingertuppene, rutas flytt, bevegelsene dine, lukt og lyder
Kom deg ut av egen komfortsone: Finn deg utfordringer som ikke nødvendigvis innebærer overdrevne fysiske anstrengelser, men som stimulerer til kreativitet og lek.
Kilde: Juan José Andújar
Han trekker frem pusteteknikker som et verktøy både for å yte bedre fysisk og for å regulere det som foregår inne i hodet vårt.
– Når vi er bevisste på måten vi puster på skjer det mye interessant. Hvis vi for eksempel puster intenst og prøver å ta inn mye luft som vi så puster ut på energisk vis, merker vi fort hvordan det påvirker kroppen i form av høyere puls og at kroppen blir klar for innsats, for eksempel rett før vi går på en hard sekvens i veggen. Og motsatt, hvis vi prøver å puste langsomt og forsøker å holde luften inne i lungene et par sekunder før vi slipper den sakte og kontrollert ut, så vil vi kunne få ned pulsen. Dette kan være nyttig om du har funnet et hvilepunkt på ruta.
Oscar-vinnende Free Solo var et prosjekt det tok flere år å lage, selv om Alex Honnolds tur opp El Capitan bare tok litt under fire timer. Nå kan du se tidenes klatrefilm gratis på nett.
Men vel så interessant er det som skjer i hjernen ( ifølge Wolfgang Gullich den viktigste muskelen for klatring) når vi bruker pusten på en bevisst måte. For eksempel kan god pusteteknikk hjelpe oss til å kontrollere irrasjonell frykt.
– Når vi puster bevisst og og fokuserer på følelsene i kroppen stimulerer vi den delen av hjernen som kalles venstre prefrontal cortex, som spiller en viktig rolle i blant annet planlegging, arbeidsminne, beslutningstaking og emosjonell regulering.
– Dette hjelper oss med å ta bedre beslutninger i situasjoner med mye fysisk og emosjonelt stress, evaluere risiko og rett og slett ha det bedre mens vi klatrer, sier forfatteren.
Andújar forteller at to av de store inspirasjonskildene hans for å skrive bok var biografiene om tidligere nevnte Wolfgang Gullich og Lynn Hill.
En av tidenes dyktigste klatrere, Lynn Hill skal stå for åpningseventet under verdenscupen i Stavanger
– Jeg ble veldig facinert av historiene deres, ikke bare på grunn av det de hadde oppnådd sportslig og som skrev dem inn i klatrehistorien. Men det var noe i måten deres å fortelle på, som fikk meg til å tenke at det ikke dreide seg om helt vanlige mennesker: Den enkle men dype måten deres å føle klatring på, aldri ut fra eget ego men alltid med en sterk lidenskap. Det fikk meg til å tenke på hva jeg så etter selv i klatringen. Hvorfor holdt jeg på med dette?
Privilegerte klatrere
Spanjolen trekker pusten, for å ta en pause i ordflommen.
– På den tiden hadde jeg en liten eksistensiell krise når det gjaldt klatring. Det var så mye meningsløs rivalisering, store krav til en selv og mye usunn konkurranse. Jeg begynte å skrive ned tankene mine, og ble bevisst på hvor utrolig heldige vi er i vår del av verden som faktisk kan holde på med klatring: Ferdigboltede ruter som venter på oss, nødvendig utstyr og økonomiske midler til i alle fall innimellom å reise rundt for å klatre på nye steder. Likevel er det mange klatrere som ikke greier å se dette fordi de er fanget i en dysfunksjonell loop av prestasjonsjag og sammenligninger med andre, sier Andújar.
– Men skal vi se på boken som en oppskrift for å hygge seg med med klatringen, eller for å bli bedre klatrere?
– Jeg tror disse to tingene henger sammen. Hvis du har det bedre mens du klatrer og trener, vil du også få bedre resultater.
I vårsola lokker lekre sunnmørske klipper både sportsklatrere og tradentusiaster. Lokale ildsjeler som Øystein Dahl har brukt deler av våren til å gjøre klatrefeltene enda mer attraktive.
Frykt og emosjoner
Boken hans er solgt i fem opplag på tusen bøker i Spania, og han har nå skrevet en oppfølger med en mer nevrovitenskapelig tilnærming til den mentale delen av klatring.
I den nye boken, med tittelen Máxima Actitud, Neurociencia y Coaching de escalada, som gis ut i september, intervjuer han blant andre Adam Ondra og soloklatrer Alex Honnold om frykt og emosjoner. Forfatteren opplyser at begge disse toppklatrerne er svært bevisste på betydningen av å tolke den indre stemmen mest mulig objektivt, slik at den ikke legger kjepper i hjulene for dem.
– De utsetter seg stadig for svært krevende situasjoner og får dermed god trening både å takle de fysiske de mentale belastningene. Begge er opptatt av mentale treningsøvelser som for eksempel visualisering.
Kan du tenke deg opp en rute? Innstilling har mer å si enn mange tror, og innen toppidrett er visualisering en viktig teknikk for å oppnå de beste resultater.
En ting er å koseklatre, der prestasjon er satt til side og nytelsen råder. Men når du setter deg fore å prestere må du også jobbe mentalt. Her er triksene.
Allerede abonnent?
Med magasinKun digitalt
99 kr/md i 12 md*
+ 8 utgaver av Fri Flyt magasin
119 kr/md i 3 md*
+ 2 utgaver av Fri Flyt magasin
*Forutsetter 6 eller 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden. Fornyes automatisk hver måned etter bindingstiden.
Er du under 28 år?
Da får du halv pris på Fri Flyt.
Slik fungerer det:Betal med Vipps, del fødselsdatoen din med oss og få halv pris fram til du fyller 28 år. Når du har fylt 28 år endrer vi til vanlig pris, og sender deg et varsel i forkant.
Alle abonnement fornyes automatisk til ordinærpris. Kanseller når du vil, men senest 48 timer før fornyelse. Se Fri Flyts bruker- og abonnementsvilkår her.
