Egentlig er jeg ikke noen ingen stor fan av kiler. Jeg liker å tro at jeg hører til den yngre generasjonen, som smeller inn noen kammer og gønner på. De går raskt å sette, de er enkle å plukke ut, ikke noe mikk makk, bare suse videre mot ankeret. Kiler, eller enda verre: hexer, muttere og tricamer, tilhører fortidens dinosaurer; fjellnissene og turbamsene. 

Trodde jeg.