Ja, i følge Mammut selv er utstyret de produserer så bra at de som bruker det får svekket dømmekraft. La oss håpe det bare er en talemåte. Det som i hvert fall er sikkert er at enten du er alpinist, klatrer, syklist eller løper så har Mammut utstyr for det – og, ja, mye er av veldig bra kvalitet. Om det er så bra at sansene dine sløves, får hver enkelt bedømme. Med en årlig omsetning på ca 80 millioner i Norge er de uansett en gigant å regne med.

Siden grunnleggelsen i 1862 har Mammut kjøpt opp selskaper med høy kompetanse og kvalitet. Eksempler er Toko, Raichle og for oss her hjemme; norske Ajungilak. Med det har de sikret seg nødvendig kompetanse for å utvikle noe av det råeste utstyret markedet kan tilby.

Bakgrunnen var at fjellklatringens oppblomstring på 1840-tallet medførte at høykvalitets fjelltau ble et eget produktsegment.

Historien startet med tau. Kasper Tanner etablerte taufabrikken sin i Dintikon, Sveits, etter en tid som lærling hos en taumaker. Kaspar tvinner og spenner tauene sine selv, og kvaliteten er upåklagelig. Bakgrunnen var at fjellklatringens oppblomstring på 1840-tallet medførte at høykvalitets fjelltau ble et eget produktsegment. Kaspar tar tak. For å indikere kvalitet blir en rød kontrolltråd lagt i tauene, endene forsegles og merkes med den velkjente mammuten.

Syv år tidligere, i 1855, blir selskapet G. R. Fuglesangs Sønner etablert her i Norge. Hovedvirksomheten er salg av bomull og stål til grossister og industri. I 1890 laget de den første patentbeskyttede soveposen, som vi bedre kjenner som Ajungilak, et navn de tok i 1980. Selskapet ble i 2001 ble solgt til Mammut. Ved oppkjøpet av Raichle i 2009 kunne den sveitsiske giganten også overta nærmere 100 års erfaring og kompetanse på utvikling og produksjon av støvler og sko. Skoene er de samme i dag, kun med ny logo, for de som skulle savne disse skoene.

De strakk strikken enda lengre ved å få karakteren til å søke sponsorer og ta kontakt med hardcore klatrere og alpinister for å få råd og tips.

Det var først i 1934 at selskapet tok i bruk Mammut som navn og med det logoen, som i første rekke ble introdusert som et tau – naturlig nok. Tau var kjernen i driften, og kompetansen kom til syne igjennom flere innovasjoner i tiden som fulgte: I 1952 ble det første bretauet av nylon produsert og i 1964 ble det første enkelttauet godkjent og UIAA-sertifisert. Fortsatt i dag representerer tau nøkkelvirksomheten i driften, og Mammut sier selv at det har formet hele selskapets historie.

Mammut er kjent for tøffe og catchy reklamekampanjer. En av de mest spesielle var i 2006, da de presenterer Mary Woodbridge på 85 år, som planlegger en bestigning av Everest med sin hund – Daisy. Bakgrunnen for innfallet skal være at hun kjøper seg en Mammutjakke for å holde seg varm og tørr, og med det får hun det for seg å bestige Everest, uten hjelp av sherpaer eller ved bruk av oksygen. Saken får stor publisitet og lager overskrifter rundt om i verden. Historien var en smart forkledd global markedsførings- og kryssmediekampanje – en såkalt mockumantary skapt av Mammut for å trekke oppmerksomhet mot det tekniske utstyret. De opprettet til og med en nettside – mary-woodbridge.co.uk – den man kunne lese journalutdrag og hvordan Mary trente for å forberede seg på bestigningen. De strakk strikken enda lengre ved å få karakteren til å søke sponsorer og ta kontakt med hardcore klatrere og alpinister for å få råd og tips.

– Vi valgte denne tilnærmingen for å nå kjernen av fjellklatrere og alpinister, som er vanskelig å nå ved å bruke konvensjonell annonsering, sier Michael Gyssler, sjefen bak pr-stuntet.

En artig og snedig markedsføringskampanje var det helt klart, men hvorvidt det kun ble en underholdende historie eller om det faktisk resulterte i økt markedsandel kan vi jo lure på. Men, de klarte i alle fall å bruke en gammel dame til å booste klatreutstyr til selv de tøffeste.

Mammutene er utdødd, men denne produsenten er en voksende gigant, som i likhet med det arktiske dyret er laget for å tåle både tøffe klima og varme klipper.