Det skal sies at undertegnede aldri selv har buldret i Sandefjord. Faktisk har jeg ikke buldret utendørs en eneste gang.  Jeg er fersk i både klatre- og buldreuniverset. Men etter at jeg i fjor presset føttene inn i et par alt for små Tenaya, og kalket de den gang trælefrie hendene mine, har det bare «buldret» på seg. Er det kanskje på tide å bevege seg ut fra Klatreverket og den trygge tjukkasen og ut i naturen? For det er visstnok der ute at jeg vil erfare den totale buldreopplevelsen. Og den ligger bare et par timers kjøretur unna Oslo.

«The truth is each act of climbing by an individual is an individual act, unrelated to someone else’s performance on the same rock. When you truly understand this, you free yourself from the strong currents of mainstream practice and philosophy and appreciate the simple, unexploited experience of climbing.» John Gill

Geir Harald Samuelsen fant den på midten av 90-tallet. Han hadde omtrent samtidig besøkt det populære buldrestedet Fontainebleau i Frankrike flere ganger. Men det var ikke her han skulle få kjenne lykken av å gå ut av døra og oppdage det ene fine problemet etter det andre, pusse de rene og gi de navn.