Mie har gjort det bra i konkurranser både nasjonalt og internasjonalt, med blant annet semifinale i verdenscupen, men hun er også en av våre aller sterkeste utebuldrere.
Søndag 21. mai gikk Kastet «When the levee breaks», sittende start. Bulderet er på Perleveggen utenfor Bergen.
Mie har funnet, børstet fram og deretter gått bulderet – som en av svært få kvinner i Norge. Ståstarten på samme bulder ble også førstebesteget av Kastet for et drøyt år siden, og har fått graden 8A.
– Hva med graden på sitstarten?
– Den klokker inn på 8A eller 8A+, gudene veit, sier Mie.
STERK: Mie Kastet fra Jostedalen.
– Sitten er et knepp hardere, men hvor stort kneppet er er vanskelig å si. Folk får teste det og gradere det. Det er ei kul linje!
Mie Kastet har klatret i drøye 20 år, med hovedvekt på buldring de siste 10-15 årene. Hun kommer fra Jostedalen, men bor i Bergen der hun jobber som ruteskruer og resepsjonist på Bergen Klatresenter.
Hun forteller at sitstarten på bulderet har vært høyt på ønskelista, siden det er bulder hun selv har etablert. En prosess hun beskriver som «vanvittig givende».
STÅSTART: Fra en av fjorårets økter på bulderet, før den mer krevende sitstarten ble etablert i vår. Foto: Knut Sømme
– Det er gøy å skape noe. Utendørs er jo dette et reint egoistisk aspekt. En pusser fram de tingene en selv har lyst til å gå. Men litt av det samme i jobben som ruteskruer. Kjempegøy å skape utfordringer som andre har glede av. Men ute så er det jo skrevet i stein (pun intended), så blir den jo der, også for andre som vil prøve seg. Har pussa en del før, men aldri noe jeg visste ville bli en real utfordring. Akkurat dette bulderet er litt pussig, fordi jeg gikk under den steinen og så ei linje ut taket. Så lurte jeg på om det gikk an å klatre den. Andre mente at «nei, her er det for lite og for dårlige tak». Men jeg blei gira. Nysgjerrig. Pussejobben tok ei ukes tid. Og det var ekstra gøy å finne ut at det var verd strevet. Linja ville gå. Det var bare et spørsmål om antall forsøk. Og krysse fingrene for gode forhold. Dette er i bergensområdet. Take it or leave it.
– Hvordan var det da du gikk bulderet nå på søndag?
– Jeg hadde egentlig gitt opp for dagen, og pakket sammen paddene. Men så gikk Andrine, ei venninne av meg, prosjektet sitt. Og det var så sykt rått å se på, og stemningen i gjengen var kjempegod, så da lot jeg meg inspirere til å ta et forsøk til.
Mie er ikke bare opptatt av grader, og forteller om buldre i Sveits og England som har vært minneverdige siden de har utfordret andre siden av henne som klatrer enn «bare å ta i». Og legger til at ingen av disse har vært på 8’er tallet fåsds (for å si det sånn). Men hun har gått flere buldre på 8’er tallet, en av dem en 8A førstebestigning («Cevice» sitstart) som hun særlig husker på grunn av returen barbeint ned fra toppen i ankeldyp snø.
– Jeg har vel gått to buldre tidligere som er gradert 8A+. Denne jeg gikk nå kjennes dog mer solid for min del, så sånn sett føles det som en slags pers. De andre jeg har gått på graden har føltes low end, og kan godt være lettere. Men igjen, kan ha vært stilmessig innertier og alt det der. Buldregrader er så subjektive og kan diskuteres til dommedag uten å komme noen vei. Når jeg ikke har allverdens erfaringsgrunnlag på det nivået så tar jeg graden og løper. Kanskje jeg endrer mening når jeg har klort meg opp flere buldere i det gradssjiktet.
