Fire norske jenter skulle representere Norge i VM i buldring og led, hvor buldrekonkurransen skulle klatres først.
Laget bestod av Ingrid Kindlihagen, Sunniva Haave, Sunniva Øvre-Eide og meg selv Tina Hafsaas, med en plan om at alle skulle stille i buldring og alle bortsett fra Haave i led. Sånn ble det ikke.
Verdensmesterskapet i para ble også klatret i Moskva, og norske Dina Eivik fikk en imponerende 4.plass.
Øvre-Eide ble frastjålet passet sitt på reisedagen og kom seg dessverre aldri avgårde. Uten pass og visum ble det en umulig reise å gjennomføre for den unge jenta fra Porsgrunn, som forhåpentligvis har mange mesterskap foran seg. Nå var vi tre.
Haave var i en gruppe med et sett buldre og Ingrid og jeg var i den andre gruppen med et annet sett buldre. Det var harde runder og hardt å samle poeng for de to norske jentene som klatret først av oss. Sunniva måtte nøye seg med tre soner. Det bør nevnes at hun var høyt på flere av bulderne, men da uten å få maksimal uttelling.
Ingrid fikk topp på første bulder og ingen soner på resten av runden.
Ingrid Kindlihagen topper første kvalifiseringsbulder. Foto: Jan Virt/IFSC
Kommentarer fra rundene var at det var harde buldre i vår gruppe og lite variasjon i Sunniva sin som var primært preget av hopp, sprett og mye balanse. Haave som er en dyktig teknisk klatrer savnet å ta i, noe jeg stusset på fordi det er vanligvis min kommentar.
Så var det min tur. Jeg klatret meg til toppen av første bulder lettet over at jeg fikk en god start, og i det jeg etablerte begge hender på topptaket revner det i bakside lår. Jeg slipper i enorm smerte, skriker og blir liggende på matta.
Tina Hafsaas med lagleder og medisinsk personell etter å ha skadet seg. Foto: Jan Virt/IFSC
Videre fulgte timer i ambulanse og på sykehus uten egentlig å få informasjon som jeg ikke allerede visste - en muskelskade. Nå følger videre utredning hjemme etter fullført karantene for å avgjøre omfanget av muskelskaden og rehabiliteringen som følger.
Resten av buldrekonkurransen fortsatte uten oss og det med spektakulære buldre. Med regjerende verdensmester Janja Garnbret og flere av de vanlige verdenscupfinalistene ikke stillende til start, inkludert Adam Ondra var det et åpent løp om tittelen i både dame- og herreklassen.
Damefinalen er en av de beste jeg har sett med stor variasjon i nasjoner, stiler og flytt, og det var spennende helt til siste klatrer var på siste problem. Resultatlisten endret seg etter hvert bulder som ble klatret og finalen så mange topp, men ingenting var avgjort før siste minutter av konkurransen.
Natalia Grossman fra USA tok VM-tittelen etter en fantastisk sesong med pallplasser i verdenscupen i både led og buldring.
Sølv gikk til Italias Camilla Moroni sannsynligvis hadde karrierens beste klatredag med fire topp i både semifinale og finale.
Bronsen gikk til Stasa Gejo fra Serbia som også tok bronse på sitt forrige VM i 2018. Stasa har vært ute med kneskade og gikk glipp av forrige VM.
Pall damer med sølv til Camilla Moroni (t.v), verdensmester Natalia Grossman, og bronse til Stasa Gejo. Foto: Jan Virt/IFSC
Under søndagens herrefinale fikk japanske Kokoro Fuji drømmestarten. Han fikk den eneste toppen av bulder én og også den eneste sonen, og det i første forsøk. Etter det fortsatte han dominansen gjennom finalen og ble eneste herre med fire topp.
Kokoro Fuji vinner sin første VM-tittel. Foto: Jan Virt/IFSC
Lagkamerat Tomoa Narasaki fulgte opp med tre topp og franske Manu Cornu tok bronse med to topp.
Av det norske laget i Russland er det nå kun Ingrid igjen sammen med lagleder Reino Horak.
Hun blir eneste norske representant under ledkvalifisering mandag morgen. Semifinale og finale sendes live tirsdag formiddag og kveld.
