Verdenscupen ble arrangert i Meiringen i Sveits, og det var stor spenning knyttet til utøverne – hvem har brukt tiden godt, har noen mistet nivå, har det kommet noen nye, og selvfølgelig om konkurransen kunne arrangeres forsvarlig med tanke på omstendighetene i verden.
Forrige verdenscup i buldring var i juni 2019 da hele 2020-sesongen ble avlyst på grunn av pandemien.
Det ble en verdenscup i 2020, og det var i tauklatring.
I helgen ble det klatret uten publikum og utøverne hadde stort sett på seg masker under hele arrangementet, bortsett fra under selve konkurranseklatringen.
Emma Wollebæk, Ingrid Kindlihagen og Regine Storå deltok med det norske flagget på ryggen og dette var deres første verdenscup. Som henholdsvis to juniorer og en første års senior var deres første møte med verdenscupen preget av spenning, og tilbakemeldingen fra de unge jentene var at det var kjekt å kjenne på seniornivået og at de ønsker å delta på flere konkurranser.
Ingrid ble beste norske med to topp og tre soner, og Emma og Regine fikk begge en sone hver. På grunn av mange deltagere ble dameklassen delt inn i to grupper hvor Ingrid havnet i gruppen som endte med å kreve fire topp og fem soner for å gå videre til semifinale, mens Emma og Regine havnet i den andre gruppen som krevde to topp og fem soner.
Lørdag kveld ble det klatret finale med kjente og ukjente fjes. Japan hadde en ny finalist i herreklassen Sohta Amagasa, og Frankrike, Slovenia og USA hadde hver sin nye finalist; Oriane Bertone, Vita Lukan og Natalia Grossman. Selv var jeg veldig spent på hva Oriane kunne få til som senior etter å ha dominert juniorkonkurransene siden hun var gammel nok til å konkurrere, og utkonkurrert alle de franske damene på treningskonkurranser det siste året. Hun har også utmerket seg særs godt på stein med mange harde bestigninger i Font, inkludert en 8C førstebestigning. Nå er hun gammel nok til å delta på seniorkonkurranser og hun skuffet ikke.
Janja Garnbret var dog like uslåelig som hun var i 2019 og tok en dominerende seier med fire topp i finalen. Hun toppet alle buldrene i hele konkurransen og de fleste av dem i første forsøk. Damefinalen ble spennende å følge på grunn av kampen om pallen. De to nykommerne Oriane og Natalia var fryktløse og tok henholdsvis sølv og bronse med to topp og fire soner hver.
I herrefinalen ble det en kamp mellom Japan og Tsjekkia hvor Yoshiyuki Ogata og Adam Ondra var eneste til å toppe henholdsvis bulder en og to, begge toppet bulder tre og finalen ble avgjort på siste bulder. Ondra toppet bulderet som siste klatrer i finalen etter at Ogata måtte nøye seg med sone. Med det ble Adam eneste herre med tre topp. Japan fulgte opp med bronse, 4. plass og 6. plass.
De tre norske jentene ble værende i Østerrike på samling etter forrige helgs europacup og de har brukt tiden godt. Ingrid er veldig fornøyd med å ha tatt beslutningen om å være med tross karantene ved hjemreise.
Etter 1,5 år uten buldrekonkurranser var det kjekt å konkurrere igjen. Det har vært en veldig fin tur og jeg angrer ikke på at jeg dro tross en uke karantene når vi kommer hjem og en del ekstra styr, sier Ingrid.
Lagleder Anders Kindlihagen rapporterer om at nivået ikke er skremmende høyt for jentene og at erfaringen de tok meg seg her er uvurderlig. Ingen av utøverne her er overmennesker, og det er små marginer før det ble sanket flere soner og topp, avslutter Anders.
Ved ankomst i Norge venter karantene, og forhåpentligvis kan de tilbringe den hjemme. Ved avreise for ti dager siden var det ukjent om toppidrett går under kategorien «nødvendig jobbreise» som gir fritak fra karantenehotell.
Neste verdenscup er i Salt Lake City, USA, om en måned hvor ingen nordmenn skal delta. Neste konkurranse med norsk deltagelse blir forhåpentligvis europacup i mai eller juni, men det er fortsatt usikkert om Norge sender utøvere til disse. Neste verdenscup i Europa er i slutten av juni og der kan vi forvente norsk deltagelse.
Se alle resultater på IFSC sine hjemmesider.
