Det hele startet med utsatte og senere avlyste arrangementer. Et av dem var vår europacup. Norge skulle arrangere det som skulle bli Skandinavias første internasjonale buldrekonkurranse under IFSC, International Federation of Sport Climbing.
Vi har tidligere arrangert europacup og verdenscup i led, begge på Sørmarka Arena i Stavanger. Denne gang var det Trondheim Klatreklubb sammen Grip Sluppen som vant budrunden hos Norges Klatreforbund da de lyste ut interesse for en internasjonal buldrekonkurranse. De tre sammen var klare for å ta i mot juniorer fra hele Europa den siste helgen i april. Et arrangement som også skulle være en del av åpningsfesten for det splitter nye buldresenteret på Sluppen i Trondheim. Slik ble det ikke.
Arrangørene fikk 12. mars beskjed fra IFSC om at arrangementet må avlyses. En beskjed som var forventet med de omstendighetene Norge og verden stod i. Men også en tung beskjed å få.
– Veldig mye var på plass, alle våre frivillige var klare, sponsorer var på plass og Grip Sluppen var klar for å åpne et helt nytt senter for 300 klatrere fra hele Europa. Gjennom en tøff kvalifiseringsrunde i januar, februar og mars var også 36 norske utøvere plukket ut til å delta, forteller arrangementansvarlig Hans-Petter Wollebæk.
AVLYST: Det nye klatreanlegget GRIP Sluppen. Foto: Grip
Alle som skulle arrangere europacup i år har fått tilbud om å flytte arrangementet til 2021 om ønskelig. Klubb og anlegg for inneklatring har ytret ønske om å prøve seg igjen neste år, og dette er noe forbundet skal ta stilling til senere i sommer.
Det er mye som ikke har gått som planlagt i år, og en av de som er blitt sterkt påvirket er sisteårs junior Albert Suthurst. Albert har konkurrert internasjonalt siden han var i den yngste juniorklassen. 2020 skulle være hans siste år som junior. Han avslutter videregående i skrivende stund og skal ha friår. Nå må friåret brukes annerledes.
– Jeg hadde vært eldst i klassen i år og satset på å kunne hevde meg med finaleplasser i europacupen i buldring og kanskje pallplass i nordisk mesterskap. Jeg hadde virkelig håpet at jeg kunne avslutte juniorkarrieren med et bra år, men det skjedde dessverre ikke.
TALENT: Albert Suthurst i aksjon. Foto: Mattis G. Husby
Han viser forståelse for en avlyst sesong, men skuffelsen skimter gjennom ordene hans. Noe som er forståelig. Overgangen til senior er brutal, og det siste året som junior setter ofte ting i perspektiv. Som 19-åring er man i et veiskille – skal man satse videre eller begynne å studere? Ytterst få klarer å kombinere de to. Som 19-åring er mange av de beste i klassen allerede gode i verdenscupen, man kan sammenligne seg med de og få et inntrykk av hvordan overgangen blir. Dette går Albert glipp av.
Han er ikke spesielt optimistisk til at de få gjenværende konkurransene på kalenderen blir gjennomført.
– Jeg kommer fortsatt til å ha stort fokus på trening, men ikke på en spesifikk konkurranse. Jeg synes det hadde vært kult å trene meg opp for å klatre ute, kanskje finne meg et hardt prosjekt og sette av tid til å gå det.
Albert avslutter samtalen med optimisme og håper han får mulighet til å prøve seg på verdenscuper i fremtiden.
Fremtiden er dessverre ukjent. Vi er midt i en pandemi vi ikke har en tidsramme på. Som konkurranseklatrer er usikkerhet en stor fiende. For meg selv var ikke akkurat dette konkurranseåret så viktig, og jeg er glad jeg har sluppet å stresse med utsatte mesterskap og verdenscuper. At jeg slapp å trene spesifikt for en konkurranse eller en sesong i en så usikker tid. Grunnen til dette er at jeg skulle bruke 2020 til å trene. Jeg bestemte etter fjorårets sesong å kun delta på et fåtall konkurranser for å prioritere trening. Trening jeg trengte mer tid for å få lagt ned. Det har jeg selvfølgelig slitt med ettersom alt av klatresentere har vært stengt, og min eneste tilgang til klatring har vært vertikale osloruter. Ikke at det er negativt, jeg synes osloklatringen er kjempefin, men konkurranserelevant er den ikke.
En norsk utøver som hadde gledet seg veldig til 2020-sesongen var Sunniva Haave. Hun mistet fjorårets sesong på grunn av et ankelbrudd kun dager før det hele braket løs. En stor skuffelse for en utøver. Hun forteller at i år var hun godt forberedt og ekstra motivert etter fjorårets tilbakeslag.
– Jeg følte meg sterk og godt forberedt, og jeg var utrolig gira på å få prøvd meg på verdenscup og europacup igjen. Dessverre ble det ikke sånn, men det var jo det eneste riktige å gjøre slik situasjonen var og fortsatt er, forteller Sunniva.
SKUFFET: Sunniva Haave på en tidligere norgescup. Foto: Mattis G. Husby
Appropos riktige avgjørelser har IFSC kommet med nye og midlertidige regler som gjelder ved konkurranser som gjennomføres under pandemien. Vi er kommet til stadiet hvor muligheten for konkurranser muligens byr seg på slutten av året. Om det blir tilfelle er det et sett regler som gjelder, de fleste av dem går på hygiene og er naturlige for situasjonen vi står i, men det er også ett bekymringsverdig punkt; «Ingen klatrevegg på oppvarmingsområde, utøvere står fritt til å bruke personlige fingerbrett.»
Skal vi virkelig ut på mattene og opp i veggen, gi 100%, uten spesifikk oppvarming? Jeg får vondt i kroppen bare av tanken. Er vi virkelig så desperate på å konkurrere?
USIKKER: Tina J. Hafsaas klatrer til seier på fjorårets NM. Foto: Bjørnar Smestad
Noen er kanskje det. De siste olympiske billettene står på spill. Om kontinentalmesterskapene ikke blir arrangert som planlagt i år, går plassene til neste på resultatlisten fra VM i fjor. Det afrikanske, asiatiske, australske og europeiske mesterskapet skulle alle vært klatret tidlig i 2020, men er utsatt til slutten av året. Det står også en verdenscup igjen på kalenderen, i Kina i oktober. Det europeiske organet i IFSC håper i tillegg å få gjennomført en juniorkonkurranse i hver disiplin i løpet av året.
Hvem vet når vi er klare for å reise igjen. Ikke bare reise litt, men et nytt sted og et nytt land hver helg, krysse verdenshavene flere ganger i året og alltid være på farten enten det er for treningssamlinger eller konkurranser. En ting som virker ganske sikkert er at konkurransesesongen 2020 er avlyst. Kanskje noen av oss får en liten smakebit til vinteren. Vårt eget klatreforbund uttaler i en mail at de er skeptiske til at de gjenværende internasjonale konkurransene blir gjennomført, og stiller også spørsmål om hvor internasjonal den i så tilfelle blir. Når det gjelder vår egen konkurransekalender håper de å få gjennomført de to norgescupene og NM til høsten, og påpeker at de nasjonale retningslinjene gitt av våre myndigheter er de viktigste.
– De nye retningslinjene fra IFSC er tilpasset og spesifikke for deres konkurranser. Det er absolutt deler vi kan bruke, men først og fremst må vi overholde retningslinjer fra norske helsemyndigheter, sier Reino Horak, landslagsleder i Norges Klatreforbund (NKF).
Han forteller videre at de i tillegg håper å få gjennomført to landslagssamlinger i løpet av året og at alle i NKF jobber på sitt ytterste for å sikre at pandemien skal ha så lite innvirkning på klatrenorge som mulig. Nordisk mesterskap i led som skulle vært i Tromsø i november er flyttet til 2021.
Som utøver med en usikker tid i møte er jeg glad for at jeg har flere arenaer å prestere på. At klatring ikke bare er konkurranser. Å klatre ute er viktig for meg og mange andre konkurranseklatrere, og kanskje vi nå endelig kan ta oss tiden til å prosjektere, utforske og dra på eventyr. Selv har jeg alltid drømt om en norsk klatresommer.
Tina Johnsen Hafsaas
Flere ganger Norgesmester og nordisk mester, verdenscupfinalist og vår fremste konkurranseklatrer. Tina dekker nasjonale og internasjonale konkurranser for magasinet Klatring.
