Drømmer om verdenscup

Om han klarer det så beholder han tittelen som nordisk mester som han vant i 2021. Rønning har også to gull i NM, det siste var i Trondheim i sommer, samt tre norgescupseiere å skilte med.

Det trønderen skulle ønske seg mer av er konkurrenter. For da han ble nordisk mester var det bare en motstander i klassen hans. Per nå ser det ut til at det ikke blir flere konkurrenter i år heller. 

– Det er litt småkjedelig at vi er såpass få i klassen min i internasjonale konkurranser. Jeg kunne hatt en bronse fra world cup, men vi var bare fire deltakere. Da en trakk seg så ble ikke bronsemedaljen offisiell, sier Rønning, som personlig har tatt ansvar for å rekruttere flere svaksynte som ham selv. 

Som styremedlem i Blindeforbundets Ungdom i Midt-Norge tok han initiativ til klatrehelg i Trondheim i månedsskiftet september/oktober. 

– Der deltok over 20 personer pluss fem ledsagere med brattkort. Det var buldring før lunsj og tauklatring etterpå. Vi fikk masse positive tilbakemeldinger og vi håper så mange som mulig vil fortsette med klatring, sier Rønning. 

Les også

Paraklatring i Trondheim

Under nordisk mesterskap i buldring ble det også arrangert paraklatrekonkurranse

Buldring fra dag én

Selv kastet han seg hodestups ut i klatringens verden da han begynte på ren klatrelinje på Setesdal Folkehøgskule i 2019. 

– Jeg syntes klatring hørtes spennende ut. Så fikk jeg valget mellom klatrelinja i Setesdal og ekstremsportlinja i Voss. Det endte med at jeg feiga jeg ut på ekstremsport, flirer trønderen. 

Selv om han hadde lite eller ingen klatreerfaring fra før, skulle det ikke lang tid før han ble sugd inn i et miljø av loddrette fjellvegger, overhengende buldring og bygging av klatrevegger.

– Jeg er veldig fornøyd med at jeg kom inn. Allerede på dag én dro vi ut og buldret, og det ble mange kvelder vi bare brukte på å skru buldre inne i gymsalen, forteller den unge klatreren. 

Etter det første året som vanlig elev, fikk Rønning fortsette på klatrelinja et år til som stipendiat, der han fungerte som et slags mellomledd mellom lærere og elever. Blant oppgavene var å sørge for at alle elevene skulle føle seg inkludert.

Stadig dårligere syn

Han hadde en synssvekkelse allerede den gangen, selv om den ikke hadde kommet så langt som i dag. Koroideremi er det kronglete navnet på den sjeldne og medfødte øyesykdommen som fører til progressivt synstap og kan resultere i blindhet. 

– Jeg var så heldig at jeg jeg fikk en veldig flink lærer på folkehøyskolen, Eivind Sandvik, og miljøet var helt topp.  Hadde det ikke vært for Eivind så hadde jeg ikke vært så ivrig på klatring som jeg er i dag. 

Det var Sandvik som oppfordret Rønning til å melde seg på til klatre-NM som skulle gå av stabelen høsten 2020. Men dette var midt i den verste pandemitiden og konkurransen ble avlyst. Konkurransedebuten kom dermed året etter i Norges-cupen som fant sted en måneds tid før NM. Her ble alle paraklatrerne satt til å delta i én klasse, og ettersom Rønning ble blant de seks beste, ble han kvalifisert til Nordisk mesterskap.

Siden han begynte på klatrelinja har det bare gått nedover med synet hans. 

– Jeg får mer og mer tunnelsyn. Nå er synsfeltet mitt på fem-ti grader og skarpsynet er bare på åtte prosent av det normale, selv med briller, forklarer Rønning.

Les også

To norske verdensmestere

I VM i paraklatring tok Isak Ripman og Dina Eivik steget til toppen av pallen, og kunne smykke seg med hver sin prestisjetunge gullmedalje rundt halsen.

Egen ruteleser

Det er tre synsklasser i paraklassen, avhengig av typen synssvekkelse: B1, B2 og B3. 

– Jeg er i B3, men det kan etter hvert bli B2. Når man klatrer i B1 må man bruke blindfold, slik at man er sikker på at ingen deltakere har fordel av eventuelt restsyn.  

I synsklassen i paraklatring fungerer det slik at hver klatrer har en egen ruteleser, en person som kommuniserer med klatreren via intercom.

– Jeg har god nytte av ruteleseren som i mitt tilfelle er treneren på parasiden her i Trondheim, Grant Harrison. Typisk kan han si «god jug klokka to», eller «liten list klokka elleve». Samarbeidet mellom klatrer og ruteleser må opparbeides over tid. Det blir ikke like optimalt om man plutselig får en ny ruteleser. Grant vet hvordan jeg klatrer og det blir stadig mindre misforståelser mellom oss, smiler trønderen.

En av de store drømmene hans er å få en pallplass i world cup som arrangeres i Salt Lake city og i Innsbruck neste år. Da han deltok i Salt Lake City i mai i år kom han som nummer 8 av 13 deltagere. 

– Jeg kom ikke til finalen, men jeg føler jeg var temmelig nær. Neste år håper jeg å komme på topp tre.

– Klatrer du noe ute?

– Ja, jeg prøver å få det til. Jeg har vært litt på Hell og klatret i Loen på Vestlandet. Men stort sett blir det inne.

– Hva med leding?

– Jeg har klatret litt på led. Det funker ganske bra, i alle fall innendørs, for der henger slyngene i en rett linje, noe som gjør at jeg finner dem. Men jeg har vært ganske forsiktig på led, altså. Jeg har ikke klatret nær maks, og har sluppet å ta noen skikkelige fall. 

For tiden driver Rønning og ser på treningsplanen sin for å gjøre den så optimal som mulig, i samarbeid med trener Grant og Olympiatoppen på Granåsen ved Trondheim. 

– Foreløpig har paraklatring for få deltakere til å kunne bli en gren i Paralympics. For å kunne bli vurdert som gren må vi være flere enn åtte på konkurranser i ett år i min klasse.

Les også

– Total størrelse er 3800 kvadratmeter!

Program for åpning av splitter nye Grip Leangen i Trondheim er en litt myk start den 1. august og en større sammenkomst 19. august.

Forbundet jobber for pararekruttering

Fagrådgiver Kjersti Gausvik i Norges Klatreforbund sier det foregår et kontinuerlig arbeid for å rekruttere flere deltagere til paraklatring. 

– Vi jobber for å synliggjøre paraklatring og de mulighetene som finnes både på bredde- og toppnivå. Videre holder vi kurs for instruktører som ønsker å starte opp paragrupper for sin klubb, og vi bruker parautøverne i vår formidling på Facebook, Instagram og så videre. Dessuten prøver vi å komme i media når vi har gode resultater. For eksempel ble det innslag på Sportsrevyen da Dina Ervik og Isak Ripman tokVM- gull i Bern i Sveits i august. 

Deltakelsen på landslaget har variert. Akkurat nå er det tre aktive paraklatrere på landslaget. I juni var det verdenscup i Innsbruck. Da ble alle som har deltatt i nasjonale konkurranser invitert til å delta, og Norge kunne stille med åtte deltakere. 

– Det var stort å få med så mange, sier Gausvik. 

Paraklatring

Paraklatring er sportsklatring for utøvere med funksjonsnedsettelser. Utøverne plasseres i en sportsklasse basert på funksjonsnedsettelsen, slik at utøvere med lignende funksjonsnedsettelser kan konkurrere i samme kategori.

Det internasjonale klatrefornbundet IFSC har arrangert paraklatringskonkurranser siden 2006. Det året deltok utøvere fra fire nasjonale forbund i Jekaterinburg i Russland.

VM i paraklatring ble arrangert første gang i 2011. Det har blitt tradisjon at IFSC Paraclimbing World Championships arrangeres parallelt med IFSC Climbing World Championships, slik at utøvere med og uten funksjonsnedsettelse deltar på samme scene.

Kilde: IFSC