Kolsåstoppen er som de fleste vet selve arnestedet for klatresporten i Norge. Her herjet Arne Næss senior og andre pionerer allerede fra 1930-tallet, og både bøker og artikler er skrevet om klatringen på Øvre Sydstup og Østveggen.
Disse klassiske feltene er dominert av naturlig sikrede ruter, men Kolsås byr på et tredje, til nå mindre kjent alternativ for de som heller foretrekker boltede ruter. Nedre Sydstup er stedet, og som navnet mer enn antyder, befinner sektoren seg nedenfor Øvre Sydstup.
Nedre Sydstup har lenge befunnet seg nedenfor det øvre også i popularitet. Men etter at en rekke nye ruter kom til for et par-tre år siden, fikk feltet en renessanse, og er i dag i ferd med å bli et av de mest besøkte i hovedstadsområdet. Årsakene er flere, men en av de viktigste er det store antallet ruter på lav til moderat grad. Mens de fleste Oslo-feltene krever at du holder solid 7'er-nivå for å ha nok å finne på, kan Nedre Sydstup skilte med en rekke ruter på femmer- og seksertallet – mange av dem fine. Les mer om klatrehistorien på Kolsås her!
De første klatrerutene her kom til på 80-tallet. Den gang var borebolter noe ganske nytt, og særlig ruter som var helboltet, altså rene sportsklatreruter, var en sjeldenhet. Noen av de aller første boltede rutene på hele Kolsås ble etablert på Nedre Sydstup, slik som Drolldrops (7+) fra 1983 og Sidespranget (8-) fra 1987. Siden disse gradene på den tiden var omtrent så hardt som det overhodet ble klatret, var det ikke mange som fant noen grunn til å dra dit. Med unntak av Leningrad Cowboys (8+), feltets hardeste og kanskje flotteste rute, som tiltrakk seg enkelte besøk utover 1990-tallet, ble feltet etter hvert liggende brakk, glemt og forlatt.
Les også: Buldring på Åland
KLASSIKER: Jo Arve Repp på Lenin-grad Cowboys 8+. Foto: Olav Vestlie
Et initiativ fra Kolsås Klatreklubb blåste liv i feltet igjen. I 2014 gikk klubben inn for å rebolte alle de gamle rutene, og satte satte samtidig opp et 20-talls nye, flesteparten av dem med vesentlig lettere gradering helt ned på firertallet. Olav Vestlie var både primus motor for innsatsen og førstebestiger av de aller fleste nyturene, og i 2015 boltet han opp enda en håndfull nye linjer, slik at Nedre Sydstup nå står oppført med 37 ruter. Muligheten for enda flere ruter er også tilstede, om du har en førstebestiger i deg.
Ankomsten er enkel via T-bane eller bil, og beliggenheten er også attraktiv. Utsikten over Oslofjorden fra langt der oppe i ura er upåkIagelig, dessuten ligger stedet lyst og varmt til midt i ettermiddagssteiken. Sola kikker rundt hjørnet på Kolsåstoppen fra omkring klokka 13 og blir til ut kvelden. Dermed kan du klatre både tidlig på våren og seint på høsten, sole deg i lunsjen og klatre i baris resten av året. At rutene tørker fort etter et regnskyll, trekker også opp.
Les også: Klatreparadis på Lofoton
Noen vil imidlertid innvende at solveggen kan bli i varmeste laget i sommermånedene. Og hvis man skal være på den kritiske siden, bør det nevnes at steinkvaliteten på deler av veggen ikke akkurat er bombefast. Noen av rutene har en tendens til å «røyte» litt – stein løsner og faller ikke helt sjelden ned, så pass litt på hva du står på og holder tak i, og sørg for å både klatre og sikre med hjelm. Men ikke la det skremme deg, Nedre Sydstup er verdt besøket, og du skal ikke se bort fra at sommerens prosjekt ligger nettopp her.
Info og oppdaterte førere for Oslo-området på nettsiden til Kolsås klatreklubb; kolsaas.no.
Renessanseklatring_kart
Ankomst
Kollektivt: T-bane nr 3 fra Oslo sentrum til endestasjonen Kolsås. Ca 10-15 minutters gange fra Kolsås Senter rett oppover langs det høyre gjerdet til militærleiren til klatrefeltet, som ligger ovenfor en grov steinur.
Bil: Kjør riksvei 160 mot Kolsås, ta av oppover i lia fra Kolsås Senter, via Sildreveien og Løkenlia, til veien stopper ved en liten parkeringsplass etter fotballbanen. Herfra er det ca. 5-8 minutters gange gjennom skogen, forbi en rød hytte til du ender opp ovenfor steinura helt til venstre på klatrefeltet.
7 anbefalte ruter
Renessanseklatring_3.1
1. Kørsåsruta (4+)
Morsom og ganske kort rute med flytklatring opp en svak egg.
2. Mr. Fyffes (7-)
Åpenbar linje opp et bratt dieder. Morsom og utfordrende klatring og et must for graden.
Renessanseklatring_3.2
3. Tenk en gang til (5)
Flott klatring opp en slags pinakkel, som gir en luftig og eksponert følelse.
4. Seksergruppa (6)
Sjeldent fin for graden på norsk stein. Jevn og flott rute med nok av hodebry for de fleste.
Renessanseklatring_3.3
5. Erkenntnis (5+)
Rute med fin flyt og karakter, med et par overraskende brysomme flytt for denne graden.
6. Panserkarakter (7+)
Nydelig rute på fast og fin stein, med noen fingertunge, tynne og tekniske passasjer å utfordre seg på underveis.
Renessanseklatring_3.4
7. Alex Supertramp (7/7+)
Variert, leken og underholdende klatring. Dedikert til Alex V. Chafer, som omkom i en klatreulykke i Kirgisistan.
