Kunstprosjekt i Østveggen på Kolsås

Flere så en FB-post på Kolsås klatreklubb sine sider der det ble annonsert et kunstprosjekt som skulle foregå på Kolsås. Mange lurte på hva er dette for noe, og det kom opp flere kommentarer fra ulike klatrere som uttrykte sin skepsis.  

Så hva er egentlig dette prosjektet? 

Kunstprosjektet The Mountain Body, er av Helle Siljeholm. Hun er utdannet billedkunster og scenekunster. Prosjektet utvikles gjennom ulike samarbeid med ulike kunstnere, akademikere, klatrere og kunstinstitusjoner i Norge og i utlandet.  

Rent konkret for Kolsås skal utviklingen av koreografien foregå i slutten av juli og august måned. Utviklingen av koreografien skjer i samarbeid med klatrerne (der flere også er kunstnere) som er leid inn til prosjektet. 

Prosjektet skal foregå i noen utvalgte partier på Østveggen på Kolsås, hvilke er enda ikke bestemt. Men for andre klatrere vil det være fritt frem å klatre som normalt i Østveggen i ukene prosjektet utvikles.  

Avslutningsvis vil det være en forestilling der disse klatrerne skal gjøre den innøvde koreografien, der de også avlegger et nedbrytbart jordpigment, som vil forsvinne som en konsekvens av vær og vind.  

Prosjektet har fått tillatelse av statsforvalteren til gjennomføring i Østveggen på Kolsås. Store deler av Kolsås ligger i et naturreservat, noe som innbefatter alle klatrefeltene Øvre og Nedre Sydstup, Den Skjulte Veggen og Østveggen.  

Kolsås klatreklubb skriver i sin klatrefører at: 

Årsaken til vernet på Kols ås er knyttet til geologien, varmekj ære og næringskrevende planter på hyller i stupene, lite p åvirket skog ved Lille Kols ås og stor variasjon i et lite omr åde.

– Hvorfor har du utformet akkurat dette kunstprosjektet? 

– The Mountain Body er et tverrkunstnerisk prosjekt som undersøker hvordan fjellet både synlig og usynlig påvirker, og blir påvirket av samfunnet rundt, gjennom det som nå kalles antroposentrisk tidsalder, men også i lys av geologisk tid (dyptid). Fjellet er utgangspunkt for ulike undersøkelser rundt vårt natursyn, samt den pågående nytenkningen om forholdet mellom natur og kultur sett i lys av dagens klima- og miljøutfordringer. 

Prosjektet vil foregå over flere år: 

– Over flere år vil det lages en serie større kontekstspesifikke koreografiske og skulpturelle installasjonsarbeid i og med ulike fjell, som til sammen og over tid danner en «fjellkjede» av verk. I The Mountain Body er fjellet både ulike prosesser, kropp og poetisk materiale som skaper sammenhenger der levende og ikke-levende materiale inngår.  

Hun forteller videre at det som gjør koreografien spesiell er at det er fjellet som avgjør koreografien:

– Prosjektet skal være langsomt og skje over tid. Det skal symbolisere en sakte, meditativ reise for å fremheve fjellet som forbindelse og som kropp i samfunnet. I dette prosjektet kommer fjellet i forkant av kunsten. Jeg har et tilsvarende prosjekt i Norangsdalen, sier Siljeholm.  

– Hvorfor har du valgt akkurat Kolsås og Norangsdalen?
– Kolsåsstupene er valgt på grunn av sin unike historie, innenfor klatretradisjon, kunst- og kunnskapsproduksjon. På flere måter kan stedet vise til ulike forbindelser mellom utviklingen av kunst, kultur og natur, lokalt og nasjonalt. Kolsåssupene er et naturreservat, som er viktig for prosjektet som forfekter langsom og skånsom ferdsel i fri natur. Kolsås er et særlig spennende sted med tanke på geologien, sier Siljeholm.  

SPENNENDE GEOLOGI: Kolsås er en av tre plasser i verden der du finner bergarten rombeporfyr, og det er også mye basalt (vulkansk stein) på Kolsås. Foto: Istvan Virag

– Norangsdalen er også valgt med tanke på koblingene fjellene her har til samfunnet, kunsten og kulturen rundt. Spesielt er det her en interesse i å undersøke de mer spirituelle koblingene mellom mennesket og natur som ligger latent blant annet i ulike sagn fra dalen. Norangdalen er også et helt utrolig slående landskap, forteller Siljeholm.  

Det er mange samarbeidspartnere: 

–  Black Box Teater og en annen sentral kunstinstitusjon i Oslo er blant partnerne og produsenter for verket på Kolsås. I Norangsdalen er det Høstscena, Jugendstilsenteret- og KUBE og Ålesund Klatreklubb som er partnere og co-produsenter i prosjektet.  

Flere klatrere har uttrykt sin skepsis til prosjektet på sosiale medier mye grunnet bruk av jordpigmentet, men Helle Siljeholm påpeker at det naturlige jordpigmentet vaskes vekk av vær og vind: 

– Det er nedbrytbart, skånsomt, det kan spises om man vil. Kunstner og forsker på naturlig pigment Bent Erik Myrvoll har funnet et 10 000 år gammelt jordpigment som vil brukes i prosjektet. Det er nettopp veldig viktig for prosjektet, som bygges på dypøkologiske prinsipper, at skade på fri natur ikke skjer, tvert imot frontes det motsatte, forteller Siljeholm. 

– Pigmentet vil heller ikke ødelegge for annen klatring i Østveggen i perioden koreografien utvikles, det avlegges kun på forestillingsdagen, og er heller ikke senere til hinder for annen klatring i perioden det ligger i fjellsiden før det forsvinner, sier Siljeholm. 

Eksempel på en annen performance i et lignende prosjekt på Valderøy i Ålesund i 2017. Foto: Hasan Daraghmeh

– Hvorfor bruker du pigment? 

– Pigmentet er en del av koreografien der mennesket blir mikroskopisk i møte med fjellet, pigmentet er en farge som legges på fjellet, som både konkret og symbolsk fremhever fjellets egen struktur fremfor menneskets. Fargen vil her også fremheve fjellets egne farger, som blant annet minner om flere nyanser av oker. Jordpigmentet hentes faktisk ut fra samme fjellgrunn, Oslo-feltet, men mye lenger sør i landet. Det er sentralt for prosjektet at menneskers avtrykk i natur ikke behøver være varig, men midlertidig og skånsom. 

– Kunsten som midlertidig, altså at en lager noe som ikke er varig, er her en symbolsk handling som også peker mot fjellets levetid versus menneskets levetid i perspektivet dyp tid. Der menneskets tid på denne jorden er vesentlig kortere (som regel) enn fjellet, gir dette oss en anledning til å tenke annerledes rundt oss selv som det sentrale punktet i verden, noe som jeg tenker er nyttig med tanke på valgene vi nå må ta med tanke på klima- og miljøutfordringer vi er midt i og står ovenfor. 

Prosjektet skal tydeliggjøre fjellet som kropp: 

– Idet vi blander oss selv med fjell, er vi også en del av en større helhet, i tid og i rom. The Mountain Body handler om å tydeliggjøre fjellet som kropp, som synlig og usynlig påvirker og bli påvirket av samfunnet rundt. Det midlertidige pigmentet har en rolle i å skape dette bildet for publikum. Fremheve fjellets funksjon og struktur i samfunnet for vårt blikk, forteller Siljeholm. 

En annen partner i prosjektet er det EU-støttede science fiction prosjektet Co- Futures- Pathways to possible presents. Disse tilbyr ulike science fiction forskere og forfattere til prosjektet, og til publikasjonene som planlegges om det. I publikasjonene vil fokuset være å undersøke fjellet som en «imaginary», som forestilling. Med andre ord fjellet som en fysisk, praktisk og metaforisk skikkelse i verdensdannelsen.

På forestillingsdagen skal folk stå på avstand, det planlegges at publikum plasseres på turiststien inne i skogholtet bortenfor jordene under Østveggen. Publikum anbefales å ta med seg kikkert.  

Utviklingen av koreografien skal foregå i slutten av juli måned og forestillingsdagen er i slutten av august.