/ Kolsås

Bli en Hollywood-stjerne

Dette er ruta som magasinet Climbing trakk fram som Norges største klassiker, og som ufrivillig ble løpt ned av en klatrer. Han overlevde, men du vil nok sette mest pris på å klatre det flotte risset med den fantastiske utsikten oppover.

Sist oppdatert 18. september 2020 kl 09.06
Stjerneskudd: Einar Landmark koser seg på Hollywood i november 2011. Utsikten er upåklagelig, og de fem minusene på parkeringsplassen ble til 15 plussgrader i Øvre Sydstup. Gårdsplassen i bakgrunnen. Foto: Dag Hagen
Stjerneskudd: Einar Landmark koser seg på Hollywood i november 2011. Utsikten er upåklagelig, og de fem minusene på parkeringsplassen ble til 15 plussgrader i Øvre Sydstup. Gårdsplassen i bakgrunnen. Foto: Dag Hagen

Hollywood på Kolsås er en av disse sjeldne rutene som man aldri legger helt bak seg, men kommer tilbake til, år etter år. For mange nybegynnere er det deres første møte med utendørsklatringen og kanskje en av de siste rutene de, i moden alder, klatrer før de legger tauet på hylla.

Klatrebladet Climbing hadde på slutten av nittitallet en presentasjon av Norge som klatredestinasjon. Både Trollveggen, Kjerag, Stetind og Nissedal fikk  mye omtale. Men ruta som «gikk av med seieren» – Norges mest populære, var Hollywood på Kolsås.

Les også: Velg rett taubrems

Hvem som først klatret Hollywood er det nok ikke lenger noen som kan si med 100 % sikkerhet, men at det er lenge siden førstebestigningen er det liten tvil om.

Ruta ble trolig klatret første gang  midt på 1920-tallet av Asbjørn Gunneng. Det er i alle fall sikkert at Asbjørn Gunneng klatret ruta Gunneng på Øvre Sydstup, Kolsås i 1925. Gunneng er identisk med Hollywood opp til skiva midtveis på svaet, og skrår deretter ut  til venstre og inn i Birkelands renne, mens Hollywood følger det tydelige risset som går fra skiva, svakt mot høyre.

Les også: Slik bruker du kamkilene

Selv om Gunneng nok ikke ledet Hollywood, så gikk han den høyst trolig på topptau – linja er jo en av de klart mest opplagte i hele Sydstupet.

Den ene forankringsmuligheten de hadde på tyvetallet var å legge tauet bak skiver og fremstikkende nabber og håpe disse ville stanse et fall. Ettersom Hollywood-svaet har lite av denne typen formasjoner, ble Hollywood antagelig ikke ledet før bladboltene og stålkarabinerne kom til landet midt på 1930-tallet.

I kapitlet om Kolsås i Norsk Fjellsport 1948, skrevet av Botolf Botolfsen og Lars Onsager, er ruta omtalt som «en av de nye rutene».

Om opprinnelsen til navnet Hollywood sier de følgende: «Hollywood ute på Svaet og Lohengrin rett opp for platået er oppkalt etter de godtgjørelser – i form av sjokolade av disse merkene – som førstebestigerne ble hyldet med etter endt dåd» (s. 218).

Berit Hoff Frigland, søsteren til Einar Hoff Hansen, kunne fortelle at ruta var etablert da hun første gang ble med broren til Øvre Sydstup i 1941.

Les også: Dødsangst i Chamonix

Førstebestigeren kan ha vært Arne Næss. På 1930-tallet var han en av de ledende klatrerne, og ikke redd for å prøve ut nye ruter. Næss klatret både Fandens Hekletøy (6+) og Tittern på Hjørnet (6-) teknisk i 1936, og et år tidligere ledet han Stueveggen (5+) i fri med to sikringsbolter. Ved utbruddet av andre verdenskrig var det bare Arne Næss og Boss Walther som hadde klart test-piecen Lohengrin (6+) på Gårdsplassen på Øvre Sydstup.

Arne Næss var en uhøytidelig og impulsiv spilloppmaker, men det vi i dag har lett for å glemme, er at han også var en meget god klatrer.

Øvre sydstup på Kolsås er et av de få klatrefeltene i Oslo hvor det kan være fine forhold hele året. Hvis snøen lar vente på seg og solen skinner, får fjellet en behagelig lunk selv om det er minusgrader. Det er mange fine ruter der oppe, men en av de klart fineste er Hollywood. Bombefast fjell, rikelig med sikringsmuligheter, fantastisk beliggenhet og ikke minst nydelig klatring. Svaet tørker raskt opp etter regnvær og har sol fra omkring 11.00 og frem til solnedgang.  

Hollywood

Beliggenhet: På Kolsåstoppen i Bærum, et par mil fra Oslo, nærmere bestemt Storesvaet i Øvre sydstup, Kolsås.
Beskrivelse: Ruta starter i en liten renneformasjon i bunnen av svaet og går opp langs riss til hylle og «trappetrinn», siden riss som skrår svakt mot venstre opp til en skive omkring midtveis. Fra skiva følger man tydelig riss til høyre opp mot en større skiveformasjon i toppartiet. Cruxet er i den nederste renneformasjonen. Høyden er 28 meter og grad 4+. Ruta er godt sikret med kiler og små til middels kamkiler. Det er to limbolter på toppen.
Førstebestigning: Rundt 1940, muligens av Arne Næss.

Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel:

Publisert 18. september 2020 kl 09.06
Sist oppdatert 18. september 2020 kl 09.06
annonse
Relaterte artikler
annonse

Norsk-klatring.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalist: Tore Meirik

Kommersiell leder: Alexander Hagen