Her farger de Østveggen på Kolsås

Se bildegalleri nederst. Fotografer er Istvan Virag, Jon Marius Nilsson og Tormod Granheim.

Helle Siljeholm og de fire klatrerne som har vært med på prosjektet har arbeidet fire uker i strekk fra 26.juli til 22.august. De har også brukt en del på forberedelse i vinter og i vår. 

Klatrerne som er avbildet og deltatt i prosjektet er Pernille Holden, Marianne Kjærsund, Sjur Hansteen og Anders Rummelhoff. 

–  Hvordan har gjennomføringen av prosjektet gått? 

– Gjennomføringen har gått veldig fint. Å arbeide hver dag ute i kolsåsstupene for oss i prosjektet var helt utrolig. Vi var der ute i regn og sol, jobbet når det var fint vær- og drakk kaffe når det regnet. 

– Vi fikk god tid til å blir kjent med denne fjellsiden - og også de som bruker det mest på ulike måter. Det er et magisk sted. 

– Hvordan var det på selve forestillingsdagen?

 – Det kom overraskende mange på forestillingsdager, godt over 100 publikummere tok seg turen ut fra Oslo og fra gårdene rundt for å se. 

Publikum sto langt nedenfor Østveggen på Dæli gård for å se forestillingen: 

– Publikum var plassert på det nypløyd jorde til familien på Dæli Gård. Det var tidenes publikums plassering. Minnet om et Van Gogh maleri. Publikum var bedt om å ta med kikkert og de sitter 2 km unna østveggen der koreografien utspiller seg. 

– I dette perspektivet blir mennesket veldig lite, både som utøver og som publikum, mens naturen og fjellet mektig. Det er naturen som fremheves.  Utøvernes bevegelser gjør at fjellet blir "bevegelig" i øybelikket av berøring og avlegging av det nedbrytbare jordpigmentet. Fjellet fremheves i vårt blikk. 

 – Hvordan har mottakelsen vært rundt prosjektet?

– Responsen har for det aller meste vært ekstremt positiv. 

– Det er et overraskende og annerledes kunstprosjekt på mange måter, og tilbakemeldingen er at prosjektet klarer å vise kunstnerisk, det også prosjektet forfekter tematisk kring det essensielle og prekære i naturvern og mangfold. Og det handler kanskje om å skape dette blikket, det lille mennesket mot det store fjellet. Et prosjekt som ikke setter mennesket øverst på rangstigen, men (fri) natur. 

Det var noen som uttrykte sin skepsis til prosjektet, blant annet Nils Faarlund og Jon Gangdal. Men Helle forteller om at noen som har vært skeptiske ikke var så skeptiske allikevel: 

– Jeg møtte faktiske en av dem som hadde vært veldig skeptiske til prosjektet tilfeldig ute på Kolsås, personen synes at pigment sporet gled fint inn i fjellet, så det var ikke lenger problematisk. 

– Hva tenker du om kommentarene som Nils Faarlund og Jon Gangdal uttrykte? 

– Engasjementet er strålende. Vi lever i en tid der naturen er fryktelig utsatt, og skadelidende, grunnet menneskelig adferd og fremferd i den, det haster for alle å gjøre valg i sine liv som er mer skånsomme mot natur. 

– Her kan vi alle gjøre mer for å redusere våre skadelige avtrykk i verden, som individ, gruppe og i kraft av det vi arbeider med. Som individ kan jeg hver dag kan gjøre valg som er mer skånsomme mot natur, men som kunstner er det nettopp gjennom kunsten at jeg sammen med mine kollegaer, kan løfte denne tematikken for et større publikum. Jeg er veldig glad for at Nils ser dette i mitt kunstnerskap, og i prosjektet The Mountain Body.