HOUDINI

Startet: I 1993 av Lotta Giornofelice, som levde som skiboms
Norge: Houdini Sportswear Norway AS, heleid av Houdini Sportswear AB i Sverige, startet 1. oktober 2014. Omsetningen 10 millioner.
Ansatte i Norge: Josef Nyström og Anna Andreasson.
Houdini Sportswear AB, omsetning: 100 millioner i 2014
Produserer: Alt av plagg fra innerst til ytterst, primært av resirkulerbare eller biologisk nedbrytbare stoffer.
Membran: Bruker resirkulerbare Teijin heller enn Gore-Tex.
Verdiord: Do good, push bounderies, play hard, have fun.
Reprojects: Reuse, Repair, Rental, Recycle. 

Heldigvis er miljøbevisstheten i Skandinavia økende, også blant fjellfolk. Det skulle vel bare mangle – vi som er blant de som bruker naturen mest. Et paradoks da, at fjellutstyr og bekledning i mange år har vært umulig å resirkulere: plast i alle blandinger, membraner og kunstmaterialer. Amerikanske Yvon Chouinard tok tidlig tak i problematikken med sitt hjertebarn Patagonia, og har nå en omfattende miljøprofil (les sak på norskklatring.no). 

Annonse

Houdini ble startet i 1993 av ski- og klatrebomsen Lotta Giornofelice. Hun var på tur i New Zealand og oppdaget at de der hadde en spesiell stretchfleece. Vel hjemme startet hun småskalaproduksjon av teknisk undertøy. Firmaet vokste seg sakte større, og fra 2000-tallet produserte de også mellomlagsplagg med sin berømte hettejakke Power Houdi blant sortimentet. Å lage veldesignede fjellplagg var - og er fremdeles uvanlig. Houdini klarte med Power Houdi det som ingen hadde klart før; å lage et sportsplagg som faktisk gjør seg i sosiale sammenhenger. Power Houdi har vært en bestselger i alle år.

LES OGSÅ: 10 toppdestinasjoner for sommerens sprekk-klatring

I 2007 ble sportsfirmaet et av de første i verden til å serieprodusere plagg av resirkulert polyester, og nå er bærekraft et sentralt tema i alt firmaet foretar seg. Houdini Sportswear Norway AS, som er heleid av Houdini Sportswear AB i Sverige, ble startet 1. oktober 2014. Vi tok en tur oppom i de nye lokalene ved Carl Berner i Oslo. Der traff vi Anna Andreasson og Josef Nyström, de to som drifter den norske delen av firmaet.

– Hva er det beste med Houdini?

– Fantastiske tekniske klær av høy kvalitet, som er komfortable og er produsert med tanke på bærekraft, kommer det kontant fra Anna.

Josef legger til et slogan fra Houdini:

– «Maximum experience, zero impact». Kanskje litt flåsete, men jeg har jobbet her snart et år, og jo mer jeg får innblikk i selskapet, jo mer ser jeg at det jobbes i alle deler av selskapet med å lage topp produkter som ikke forurenser. Og når det gjelder Zero impact – man kan jo faktisk tenke seg at man har en positiv «impact», som at klærne har verdi som for eksempel kompost når de kastes. Mener ikke at vi er på «beyond zero» i dag, men kanskje at zero impact ikke er en ambisiøs nok visjon. 

LES OGSÅ: Vårens destinasjon: Fontainebleau

Helhetstanken driver firmaet til å tenke på hva som skjer utover produksjon og bruk. Et prøveprosjekt som nå er i gang i samarbeid med Stockholm Rescilience Center, trekker alle elementer av produktets «spor» inn i modellene.

– Økonomisjef Towe Fredrikson jobber nå med å lage en økonomisk modell som også tar inn i seg bærekraft, det vil si at ikke bare økonomiske, men også de økologiske kostnadene som oppstår ved produksjon av stoff, produksjon av plagget trekkes inn. Hvordan stoffet fremstilles, og hva som skjer etter at plagget er ferdig brukt blir dermed viktige spørsmål. Det skal bli spennende å se hva som kommer ut av det. 

Men Houdini lager også produkter av stoff som ikke er nedbrytbare.

Hvordan kan plast være miljøvennlig?

– Det er to ting som er viktige faktorer: slitestyrke og resirkulerbarhet. Et plagg som varer veldig lenge, kan ansees å være relativt miljøvennlig, på tross av at det ikke kan resirkuleres, utdyper Josef.

– Det er viktig at man ikke blander forskjellige fibre. Å blande polyester med polyamid, som nesten alle produsenter gjør, medfører at plagget ikke kan resirkuleres. Man vet ikke enda hvordan man skal skille de to plaststoffene i etterkant. Men det gjøres også av Houdini, med begrunnelse i at det varer mye lenger. Dermed kan det være større bærekraft i det, enn å produsere et resirkulerbart plagg med mye kortere livsløp.

– Men målsettingen er selvfølgelig at man ved innovasjon og utvikling, skal kunne lage 100% av kolleksjonen resirkulerbar, men vi har enda ikke funnet materialer av høy nok kvalitet i alle ledd. Nå er 60% av vår kolleksjon helt sirkulær. Dette prinsippet gjelder også ullplagg. Om man blander plaststoffer i ullundertøyet, som det er helt vanlig å gjøre, kan ikke ullen resirkuleres. Houdini blander inn silke for økt slitestyrke.

– Man bruker jo ull fordi det har fantastiske egenskaper. Tynn ull er lite slitesterkt. Derfor blandes silke inn for å øke slitestyrken, og plaget kan fremdeles resirkuleres, sier Anna.

SE OGSÅ: Klatreskolen - Valg av karabiner

Houdini har også andre tanker om bærekraft. Mange, spesielt byfolk, drar til fjells kanskje bare én eller to turer i året. Hva er da vitsen i å ha fullt fjellutstyr hengende i skapet?

– Man kan tenke seg et utleiesystem for klær – akkurat som for ski. Man leier rett og slett plaggene den turen man er ute, så kan andre bruke plaggene resten av året. I Houdini sine egne butikker har de et system for dette. Mange kjører på ski bare et par ganger i året, sier Anna.

– Vi har også tanker om at folk må få prøve plaggene godt før de skal kjøpe dem, slik at man ikke går i fella og gjør feilkjøp. Det ligger mange feilkjøp i skapene rundt i landet, sier hun.

Svaret på den problematikken ble en pop-up store som sto i Oslo nesten et år. Her kunne folk låne med seg plagg hjem, slik at de var helt sikre på beslutningen om de ønsket å kjøpe plagget.

– Houdinis pop-up store i Oslo var verdens største prøverom. Der kunne du låne hjem klær i opptil fem dager, så levere tilbake om du ikke var fornøyd. En del var litt skeptiske, så vi lånte ikke ut så mye, men halvparten av det som ble lånt ut ble kjøpt. Dette var 14. november til ut juli i sommer. 

Et annet Houdini-konsept er innbytte av klær. Spesielt nyttig er dette med hensyn på barn, som jo ofte vokser ut av et plagg på under et år.

– I alle Houdini-butikkene finnes brukttilbud. Med konseptet Kids Reuse kan du levere inn et brukt plagg som selges i butikken, også får du som kunde tilbake halvparten av salgsprisen. Det er fremdeles Houdini Power Houdi som er det mest populære plagget for både store og små, og det selges ca 10 000 stykker i året.

– Om en butikk tar kontakt med oss, så er det gjerne Power Houdi de skal ha, sier Anna.

SE OGSÅ: Klatreskolen - Klatre på topptau

Norge er eksportavdelingen som vokser hurtigst. Begge synes det er inspirerende å jobbe med Houdini. 

– Folk skjønner etter hvert at et plagg både kan være teknisk og se bra ut. Før jobbet de med flere merker, og gjerne klatreutstyr. Houdinis filosofiske tyngde oppveier for tapet av diversitet i merker, sier Josef.

– Det er veldig fint å kunne fokusere på kun ett merke. Før måtte man ha koll på mange forskjellige merker. Det er lettere å få mer langsiktige relasjoner. Med flere merker må man «skifte hatt» midt i salgsprosessen, og det blir dermed vanskeligere å holde fokus. Jeg har jobbet med innkjøp, og var redd jeg skulle savne å jobbe med hardvare, men Houdini er så teknisk at det er like spennende nå. Houdini er også så innovative på mange plan, at det alltid er noe nytt. For eksempel har vi nå sponsoravtale med NKF, klatrelandslaget, Marit Svarstad og Ski Romsdal.

– En annen forskjell er at vi kan nå brukes til andre ting, jeg var for eksempel og jobbet med eksport til Taiwan og Kina, en av oss skal til Kuwait nå, føyer Josef til.

– Hva er det viktigste for Houdini i Norge fremover?

– Få vist frem hva og hvem Houdini er. (Vi trenger et eget sted.)

– Hva er det viktigste med Houdini?

– Vi er opptatt av å fremstå som profesjonelle og ikke drømmere, og på strategimøter er det å forandre ting vi ønsker – ha en positiv effekt. Det er en drivkraft for oss som jobber her. Vi jobber med salg, men vi hadde ikke villet selge produkter uten en større tanke bak, som føles meningsfullt. 

LES OGSÅ: Vindkraftutbygging på Harbak