Thea Øvregard Røhme er en av fire jenter som har kommet gjennom nåløyet til opptak til Nortind i 2020. Thea er opprinnelig fra Gaupne i Luster, og er nå bosatt i Tromsø.
– Hvorfor søkte du, og hva er motivasjonen din?
– Jeg har jobba mye på Nordnorsk Klatreskole i Henningsvær, og liker å jobbe mye ute med folk. Jeg er ferdig med lektorutdannelsen nå i vår, og har et ønske om å kunne kombinere den pedagogiske biten med å jobbe ute sammen med mennesker. Det er en fin måte å utvikle meg selv på og øke kompetansen i et fellesskap. Jeg og ei god turvenninne, Emma Sunnefeldt Nyberg, bestemte oss for å søke sammen. Jeg kjenner også de andre jentene som har søkt, forteller Øvregard Røhme.
– Synes du det er en høy terskel på å søke?
– Ja, men det synes vel alle. Det er en del krav, og du må jobbe for det. Samtidig tror jeg mange jenter kvier seg for å søke selv om de er gode nok, sier Øvregard Røhme.
– Hvorfor tror du det er sånn?
– Jeg tror mange jenter har en tendens til å undervurdere seg selv. Mange gutter bare kaster seg ut og prøver uansett, forteller Øvregard Røhme.
Hun forteller videre om at hun synes at det er mindre likestilt i fjellsport-Norge:
– Det er nok mindre likestilt i fjellsport-Norge. Noen ganger må du som dame bevise mye når du har med gjester på tur. Jeg har flere opplevelser der folk har tvilt på min kompetanse, og at man i større grad må bevise at man faktisk har de ferdighetene og den erfaringa som kreves for å ha ansvaret for turer og kurs. Men når du begynner å fortelle mer om saker og ting så skjønner de at du har peiling da, sier Øvregard Røhme.
– Har du hatt noen forbilder som har hjulpet deg litt på veien til å søke Nortind?
– Faren min, Jon Olaf Røhme er tindevegleder selv, men jeg tenkte aldri på hva det innebar før jeg ble eldre. Han har jo fortalt at det er to sider av yrket. Du får være med i et fellesskap og du får en sertifisering, men det innebærer mye reising og jobbing på tidspunkt der andre har fri. Også har Marit Svarstad Andresen vært litt forbilde de siste åra. Hun jobba mange år i Sogn og i Jostedalen, og jeg husker henne fra da jeg var yngre. Tror Marit har ufarliggjort Nortind for mange jenter, presiserer Øvregard Røhme.
– Jeg tror mange jenter har en tendens til å undervurdere seg selv. Mange gutter bare kaster seg ut og prøver uansett, forteller Øvregard Røhme.
Halvor Dannevig er leder i kvalifiseringskomiteen, og han presiserer at Nortind ikke har gjort spesifikke tiltak for å få flere jenter inn:
– Vi burde ha gjort mer for å rekruttere jenter til kvalifiseringen, men en ting vi har gjort på enkelte opptak er å forsøke å få til passiv kjønnskvotering. Dersom det står mellom to som er like på nivå, og vi kan få to jenter med på samme kull, da vil vi prioritere jenta for å få en bedre kjønnsbalanse. Utover det, har vi ikke gjort noe spesielt med å få større kvinnelig andel tindevegledere, sier Dannevig.
– Hvorfor tror du at det er rekordhøyt antall kvinnelige søkere i år?
– Jeg tror det er ny generasjon hvor det er mange gode og allsidige klatrere. Det er færre som søker enn tidligere, men nivået er høyere. Alle de som søkte Nortind i år har fått innkalling til opptak. Det skjer ikke hvert år, forteller Dannevig videre.
Halvmånerisset på Baugen
Thea på Halvmånerisset på Baugen.
Jørgen Aamot er en av veglederne som har ansvar for utdanningsløpet til de som går Nortind. Han syns det er veldig bra at kvinneandelen øker.
– Hvorfor tror du det er såpass få jenter som er tindevegledere?
– Vanskelig å si, men det har vært et mannsdominert yrke siden 1800-tallet. Samtidig er det et yrke som kan passe for jenter, og vi ser at det har kommet flere jenter til de siste åra, sier Aamot.
– Tror du gutter og jenter har en ulik tilnærming til å søke?
– Jeg tror jenter i større grad må være helt sikre på at de kan komme gjennom nåløyet. Gutta prøver seg litt mer, og satser på at det går bra. Samtidig er det spesifikke krav du må oppfylle, og det er målbart. Flere gutter søker mange ganger og kan således være bedre forberedt hvis de prøver igjen.
– Jeg tenker jo at det er en trend som må snu for jentene; du legger ikke livet ditt på hoggestabben ved å søke. Jeg synes at flere jenter må prøve å søke, presiserer Aamot.
– Hva tenker du rundt om likestillinga i fjellsport-Norge?
– Det tar muligens litt tid for at folk blir vant til kvinnelige fjellførere. Generelt i samfunnet er det mye som holder fast ved gamle mønstre mellom kjønnene og vedlikeholder en ubalanse i likestilling; ta for eksempel moteblader og andre sosiokulturelle ting som står i kontrast til kvinnefrigjøring, sier Aamot.
Aamot forteller videre at det er veldig positivt med blanda grupper:
– Kvinner og menn tenker ofte forskjellig på saker og ting, og det kan være fordelaktig. Gutta skjerpes ofte mer når det er jenter til stede, og gutta kan kanskje bli litt mindre barnslige, sier Aamot.
Han forteller videre om at Nortind er et kvalifiseringsløp og at opptaket er en kvalitetssikring av nødvendige grunnferdigheter. Vi ønsker ikke at usikkerhet rundt eget ferdighetsnivå skal prege kursene. Da vil de fremstå mer som prøver med eksamen, slik vi er kjent med fra skoleverket. Vi i Nortind mener dette hemmer utvikling og læring. Derfor er vi relativt strenge på opptaket slik at kursene kan foregå med lavest mulige skuldre. Når man har kommet inn er man god nok!
– I en læringssituasjon må man tørre å spørre «dumme spørsmål» for faktisk å lære; det kan jentene være flinkere til. De tør å vise at de kanskje ikke er eksperter på alt, mens gutter kan i større grad bruke relativt mye krefter på å forsvare seg selv, sier Aamot.
– Hva har du å si til folk som søker?
– Det er viktig å forstå at dette er en kvalifisering for folk som ønsker å arbeide i fjellet. Vi ønsker å få flere dyktige kollegaer som kan bidra til vårt yrkes- og læringsfellesskap. Vi driver med yrkesutdanning, og ikke bare noe som man skal smykke seg med på CVen. Vi vil gjerne ha flere dyktige folk uavhengig av kjønn, og jeg oppfordrer folk til å søke på generelt grunnlag, forteller Aamot.
Det er kun plass til åtte på årets kull, og det blir spennende å se hvem som kommer med i år.
Les mer om guidenes fremtid i disse korona-tider.
