Vil du gå på skole med klatring som fag? Her er saker om klatring og utdanning.

Denne artikkelen ble rett og slett et resultat av et dypdykk i tidligere forskning på kvinner som jobber med fjellføring og instruksjon, og ikke minst en intervjuprosess med flere kvinnelige instruktører og vegledere. Bakgrunnen for å skrive artikkelen er basert på egne erfaringer som instruktør og guide gjennom de siste åtte årene, men aller høyeste grad baserer denne artikkelen seg på tidligere forskning og datainnsamling fra ulike kvinner i fjellføringsyrket og instruksjon.  <a></a><h4>Tidligere forskning </h4>Ifølge masteroppgaven til Cecilie Harr Moen fra 2010, <a href='https://nih.brage.unit.no/nih-xmlui/handle/11250/171572' target='_blank'>«Jess jeg skal på tur – en inderlig glede i mitt liv. Kvinnelige naturguiders yrkeserfaringer fra Svalbard»</a> er det enkelte kvinner som tviler på seg selv og sin kompetanse i guidesammenheng. Hun intervjuet kvinner med relativt lang erfaring, som guidet på Svalbard i perioden 2005 – 2010 og lengre. Kjønnsforskjellene innen guiding kan kanskje knyttes opp til at menn ofte har en sterkere grad av «go for it» - holdning enn kvinner, og at kvinner i større grad føler de må mestre alt 100% FØR de blir guider eller takker ja til den langturen. Andre aspekter som Moen trekker frem er at flere av informantene stiller spørsmål om hvordan man eventuelt skal kombinere et guideliv med familie. Nå hadde ingen av informantene barn, men dette ble poengtert som en fremtidig utfordring hvis man skal stå i yrket som guide. I Moen sin studie sier informantene for eksempel at deltakere på lange skiturer med overnattinger forventer at det er en mannlig guide, og at noen deltakere blir overrasket over at det er kvinnelig guide. Hun diskuterer også hvordan enkelte kvinner til tider underkommuniserer sitt kvinnelige uttrykk for å skape tillit i møte med turisten. Dette fordi det gjerne finnes/fantes en forventning om en staut kar i skinnbukse med rim i skjegget, som skal guide deg i Svalbards villmark. Dette tror Moen i dag er i ferd med å endre seg til det motsatte. Nemlig at nå er det viktig for mange kvinner å kommunisere ut sin kvinnelighet på jobb til fjells, nettopp for å vise at femininitet og kompetanse kan gå hånd i hånd.Samtidig poengterer Moen i sin studie at det er kompetansen og ekspertisen som guide som også skaper tillit. I studien trekkes det frem at en kjønnsbalanse i guidestaben er veldig positiv, nettopp fordi at kvinner og menn har forskjellige egenskaper i møte med andre mennesker. Informantene i oppgaven poengterer at jevn kjønnsbalanse i guidestaben bør ses på som en styrke for teamkompetansen. En annen studie jeg fant relevant var Hedda Færden sin masteroppgave fra 2014 med tittel <a href='https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/handle/11250/2438784?show=full' target='_blank'>«Kvinne og/eller klatreinstruktør: en studie om deltakernes forståelse om kjønn og klatreinstruktøren»</a>. I studien er deltakerne opptatt av at instruktøren har rett kompetanse, og utøver en selvsikkerhet i fagfeltet som skal formidles. Dette er uavhengig av kjønn. Samtidig er det enkelte av de kvinnelige informantene som ser for seg en mannlig instruktør, men noen av de kvinnelige informantene trekker frem at de foretrekker kvinnelige instruktører fordi de setter pris på de myke sidene. Ifølge Færden sin studie er det de kvinnelige deltakerne selv som opprettholder kjønnsdiskursen og det typiske idealet om mann og kvinne. Færden poengterer at generelt sett tenker informantene at det handler mer om den individuelle kompetansen til instruktøren enn om kjønn. På den andre siden kommer det frem at en kvinnelig instruktør gir mer pedagogisk tyngde til rollen og har et mer bevisst forhold til sikkerhet. Det er en positiv holdning til at det blir flere kvinnelige klatreinstruktører. Ut ifra disse studiene kan man trekke konklusjonen at det er ferdighet som ligger til grunn for om deltakerne oppfatter om instruktøren er dyktig eller ikke. På den andre siden er det ofte kvinnene selv som tviler og underkommuniserer sitt uttrykk, kanskje for å passe inn en mer mannlig kultur? Det må poengteres at studien til Moen er fra 2010 og Færden fra 2014, så mye kan ha endret seg frem til i dag. I tillegg til denne forskningen er det kun seks av omlag 100 tindevegledere i Norge som er kvinner. Kun 17 % av NF-instruktører fra sportsklatreinstruktør 1 til fjellkursleder er kvinner. Hvorfor er det såpass skjevfordelt i Norge, og hvorfor tar ikke flere kvinner instruktør- og guideutdannelse? <a></a><h4>Er det forskjellsbehandling i praksis? </h4>Bjørg Selvåg er tindevegleder og har jobbet 10 år i Forsvaret. Med andre ord, hun har jobbet i et mannsdominert miljø i mange år. Bjørg sier at man blir mer synlig i miljøet som kvinnelig guide:  – Dette kan også ha en selvforsterkende effekt ved at man som kvinne vet at man er mer synlig, og at eventuelle gode eller dårlige avgjørelser eller ferdigheter blir mer synlige. Dette kan være en stressfaktor, noe som igjen gjør at man for eksempel opptrer dårligere. Dette kan da bli en negativ spiral, noe jeg tror mange kvinnelige guider og instruktører har kjent på. På den andre siden kan dette også gi deg en god surfebølge - hvis du holder deg på den andre siden, sier Bjørg. <div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bjoerg-selvaag-paa-austabotntind/8590401-1-nor-NO/bjoerg-selvaag-paa-austabotntind-crop660.jpg" width="660" height="495" style="border: 0px;" alt="Bjørg Selvåg på Austabotntind" title="Bjørg Selvåg i sitt rette element med gjester på Store Austabotntind" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Bjørg Selvåg i sitt rette element med gjester på Store Austabotntind</div> 
 
 
 
</div>Hun sier at som kvinne og guide så vil muligens «konkurranseelementet» hos deltakerne bli svakere: – Min erfaring er at menn ofte kan oppleve at "konkurranseelementet" eller frykten for å fremstå svak ovenfor en annen mann kan falle bort med en kvinnelig guide, og at det derfor kan bli lettere stemning enn det ville vært med en mannlig guide. Dette fordrer at jeg som guide ufarliggjør den sosiale settingen vi er i, ikke tar meg selv for høytidelig, og ikke minst ikke går i den fella at jeg prøver å ha en tøff holdning for å "hevde meg" på lik linje som mine mannlige kollegaer, sier Bjørg. – Det handler om å være troverdig mot seg selv og være den man er, hvis ikke er det vanskelig for andre å stole på deg. Man merker fort at «her er det noe som ikke stemmer». Man blir gjennomskuet om man prøver å være en annen eller fremstå annerledes. Det blir ikke troverdig. Da vil det også være vanskelig for andre å følge deg, sier Bjørg. Hun sier også at det er ofte er en fordel å være kvinnelig instruktør for kvinner (som også Hedda Færden poengterte i sin studie): <blockquote>–  De kan føle seg friere siden gruppen er mindre preget av konkurranse og det fører ofte til en veldig god gruppedynamikk der de oppmuntrer hverandre, støtter hverandre og gir ekstra gass. Dette er noe av grunnen til at jeg synes det ofte er veldig artig å holde kurs eller guidinger for rene jentegrupper, sier Bjørg. </blockquote>Det har vært flere rene jentesamlinger som <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatrefestivaler/sprekkferdige-jenter' target='_blank'>Girls on Cracks</a> og<a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatrefestivaler/snart-klart-for-jenter-paa-is' target='_blank'> nasjonal isklatresamling for jenter.</a> Disse samlingene har blitt arrangert nettopp for å få flere jenter inn i <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring' target='_blank'>fjellklatring</a>, <a href='https://www.norsk-klatring.no/alpinklatring' target='_blank'>alpinklatring</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/isklatring' target='_blank'>isklatring</a>. Hun sier også at menn kan selvsagt ha disse egenskapene, men at det opptrer sjeldnere på et naturlig vis. Det kan kreve en mer bevisst holdning fra den mannlige guiden sin side, at man er mindre selvhøytidelig og aktivt jobber for at den sosiale tilnærmingen skal være minst mulig påvirket av konkurranse, men mer av likeverd og samhold som en gruppe. Thea Øvregard Røhme har jobbet som klatreinstruktør høyfjell i flere år, og sier hun av og til føler at hun i større grad enn sine mannlige kollegaer må bevise at hun er kompetent nok til å ha ansvaret ovenfor andre deltakere. Hun tror også kvinner ofte føler de må være ekstra dyktige for å tørre å vise seg frem (noe som samsvarer med «go for it»-teorien).  – Jeg tror nok mener dette henger langt tilbake i tid, til den gang kvinner var ekskludert offisielt og symbolsk, og selv om disse offisielle hindringene er borte i dag tar det lang tid før holdninger blir endra. Samtidig er det ikke ofte at hun føler på forskjellsbehandling og at hun føler seg diskriminert, men det hender, sier Thea.<div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/thea-roehme/8590405-1-nor-NO/thea-roehme-crop660.jpg" width="660" height="880" style="border: 0px;" alt="Thea Røhme" title="Thea Øvregard Røhme har jobbet som klatreinstruktør i flere år, og har som mål å gå Nortind på sikt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Thea Øvregard Røhme har jobbet som klatreinstruktør i flere år, og har som mål å gå Nortind på sikt.</div> 
 
 
 
</div>Lena Dahl er tindevegleder, bosatt i Tromsø og driver firmaet Tromsø Ski Guides sammen med Merrick Mordal. Lena sier at hun opplever i veldig liten grad forskjellsbehandling fra deltakere basert på kjønn: –  Min opplevelse er at 98% av deltakerne oppfører seg positivt og anstendig og respekterer den kvinnelige guiderollen generelt. Men at det er noen råtne tomater rundt omkring må man regne med. Jeg tror de mannlige guidene opplever samme prosentsats. Jeg skal ikke neglisjere mobbing eller sexisme på arbeidsplassen, men min opplevelse er at det skjer veldig sjeldent, sier Lena. For å poengtere så mener Lena dette fra deltaker til instruktør/guide. Vi har snakket med flere andre kvinnelige vegledere og instruktører, og det er flere som mener at forskjellsbehandling basert på kjønn ikke forekommer. De presiserer heller at deltakere stort sett vurderer deg basert på dine ferdigheter og kompetanse. <a></a><h4>Skjevfordelingen i andelen kvinner og menn i guideyrket </h4>Jeg stilte også spørsmål ved hvorfor det er såpass stor skjevfordeling i andelen kvinner og menn i fjellføringsyrket. Der poengterer Bjørg Selvåg at dersom man ønsker familie kan det være vanskelig å kombinere. Her sier Lena Dahl at man må ha en partner som stiller opp 150 % hjemme om det skal fungere. Årsaken til det er at man som guide eller instruktør jobber ofte helgebasert og intensivt i perioder av året. Dette vil ikke alltid samsvare med skolehverdagen til barn, men det kommer an på hvor man bor naturlig nok. –  Det skal nevnes at det sikkert finnes unntak, sånn som i <a href='https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-sogn/i-jostedalen-finner-du-baade-snoe-og-god-skikjoering-paa-sommeren' target='_blank'>Jostedalen</a> eller <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/klatreparadiset-lofoten' target='_blank'>Lofoten</a>, hvor fjellet og turistene er veldig nær hus og hjem. Her er det sikkert lettere å kombinere karriere med familie liv uten store offer for hverken den ene eller andre parten, sier Lena.  Cecilie Harr Moen poengterer at det er relativt få menn i Norge som jobber fulltid med guiding og kursing i fjellet. De fleste har andre jobber ved siden av. Hun stiller også spørsmål ved hvorfor man skal få flere kvinner inn i fjellfører-yrket, bare rent prinsipielt: – Selvsagt er det bra for diversitet, mangfold, intern arbeidskultur og rollemodeller at det blir flere kvinnelige guider. Men det fins grunner til å stille seg kritisk til hvordan og hvorfor man aktivt skal drive rekrutteringsarbeid bare for å utjevne kjønnsbalansen, hvis så få kvinner finner det interessant å ha guide-ingrediensene i yrket i livet sitt, sier Moen. – Det er tross alt et yrke med høy grad av uforutsigbarhet, og som krever at du har et veldig bevisst forhold til risiko- og sikkerhetstenkning og atferd på jobb, presiserer Moen. <div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/cecilie-harr-moen/8590409-1-nor-NO/cecilie-harr-moen-crop660.jpg" width="443" height="592" style="border: 0px;" alt="Cecilie Harr Moen" title="Cecilie Harr Moen har forsket på kvinner i guiderollen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Cecilie Harr Moen har forsket på kvinner i guiderollen.</div> 
 
 
 
</div> <a></a><h4>Ønsket om barn og familie </h4>For mange kvinnelige førere er det av og til enten et valg om å få barn eller ikke:– Å være kvinnelig fjellfører på fulltid og samtidig ha barn er ikke lett. I alpene løser de det i mange tilfeller med en au pair hjemme hos de kvinnelige fjellførerne jeg kjenner der, eller at de velger bort barn i jakten på karrieren. Guideyrket er et krevende yrke som egner seg i liten grad med familie med mindre man er villig til at inngå i kompromiss eller at man har en partner som er villig til å ofre seg for partneres karriere, sier Lena. <div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lena-dahl/8590413-1-nor-NO/lena-dahl-crop660.jpg" width="660" height="371" style="border: 0px;" alt="Lena Dahl" title="Lena Dahl startet nytt guidefirma i år, og guider ved siden av å være mor til to barn." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Lena Dahl startet nytt guidefirma i år, og guider ved siden av å være mor til to barn.</div> 
 
 
 
</div>Både Lena og Bjørg er mødre, og de fortsetter å guide selv om de har barn. Men de poengterer at de har en mann som stiller opp hjemme. På lik linje med at en mannlig fjellfører må ha en samboer som stiller opp hjemme. Spesielt om du reiser mye vekk fra bosted når du skal guide eller holde kurs. Jørgen Aamot presiserte i en artikkel vi skrev tidligere i år at han <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/utdanning/rekordmange-jenter-invitert-til-opptak-i-nortind' target='_blank'>ønsker at flere kvinner søker Nortind</a>, og at læringsmiljøet blir ofte bedre når man har en mer lik fordeling av kvinner og menn. <blockquote>– Kvinner og menn tenker ofte forskjellig på saker og ting, og det kan være fordelaktig. Gutta skjerpes ofte mer når det er jenter til stede, og gutta kan kanskje bli litt mindre barnslige. - Jørgen Aamot</blockquote>Det er ikke lett å vite nøyaktig hvorfor det er så få kvinner som søker NF-instruktørutdannelse eller Nortind. Men en ting er sikkert, det er få damer som jobber med fjellføring og kurs, og det er et ønske fra flere hold om at flere skal gjøre det. Samtidig må man ønske det selv, men som flere av damene vi har intervjua sier: damer må ha mer troa på seg selv at de er flinke nok.

Vi har omlag 100 tindevegledere i Norge, hvorav seks er kvinner. Kvinnene utgjør 17 % av andelen NF-klatreinstruktører i Norge. Hvorfor så få? Føler kvinner de ikke er flinke nok til å jobbe i et mannsdominert yrke? 

Hvorfor er fjellføringsyrket mannsdominert? 

<a href="https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/utdanning/rekordmange-jenter-invitert-til-opptak-i-nortind" target="_self">Fire av Nortind-studentene som ble tatt opp i år er kvinner</a> – noe som er ny rekord. Men alle studentene må belage seg på endringer i studieløpet på grunn av koronaviruset.– Mange av Nortinds egne kvalifiserende kurs har blitt avlyst eller utsatt. Dette er en alvorlig situasjon for de som er under kvalifisering, og vi kan vanskelig gjøre dette digitalt som andre universitet eller høgskoler. For Nortinds egne kurs har vi derfor utviklet vi en rekke tiltak sammen med medisinsk ekspertise for å redusere smittefaren under kvalifisering. Dette er tiltak som at alle sover i eget telt, at det er bare to stykker fra hvert kull som gjør provianterer og lignende. Vi arbeider allerede med små grupper, men nå er disse blitt mindre. Vi har også søkt og fått godkjenning av kommunelegene i de områdene hvor kvalifiseringen skal skje i år, sier Nortind-president Leif Inge Magnussen.Selve jobben tror tindeveglederne skal gå greit – selv om de <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/utdanning/er-guidet-klatretur-mulig-under-koronakrisen" target="_self">oppfordres til å holde to meter avstand på standplassene</a>.<div>

 


 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/leif-inge-magnussen-1-crop980/7930879-1-nor-NO/leif-inge-magnussen-1-crop980-crop660.jpg" width="660" height="440" style="border: 0px;" alt="Tindevegleder NORTIND Leif Inge Magnussen Sverre Hjelmeland." title="PRESIDENT I NORTIND: Leif Inge Magnussen. Foto: Sverre Hjelmeland." /><div class='alternativeImgTextNormal'>PRESIDENT I NORTIND: Leif Inge Magnussen. Foto: Sverre Hjelmeland.</div> 
 
 
 


</div>Hvordan de skal løse sommerens alpekurs er foreløpig ikke klart. Men selv om situasjonen er alvorlig for både Nortind og kursdeltagerne, er styrelederen sikker på at de skal få gjennomført tindeveglederutdanningen sin på normert tid.– Vi kan gjennomføre utdanningen annerledes enn før uten konsekvenser for den internasjonale delen av kvalifikasjonen. Systemet er slik at så lenge vi utdanner tindeveglederne, så får de den vanlige, internasjonale godkjenningen som før. Uten noe ekstra selv om vi må endre på gjennomføringen, sier Magnussen.<a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/lokaliseringskamp-om-aa-faa-fagskolen-nortind" target="_self">Les mer om Nortinds vei mot å bli fagskole</a>

Nortind sin tindeveglederutdanning flyttet vinterens alpekurs til Narvik. Selv om koronakrisen gir Nortind utfordringer, så skal alle få gjennomført utdanningen i tide.

Alpekurs flyttet til Nord-Norge

Nortind, som utdanner tindevegledere i Norge og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/utdanning/rekordmange-jenter-invitert-til-opptak-i-nortind' target='_self'>har rekordmange jenter på opptak i år</a>, har laget <a href='https://www.friflyt.no/topptur/nortind/gir-fem-raad-for-topptur-og-guiding-i-koronakrisen' target='_self'>råd for de enkelte tindeveglederbedriftene</a>. Et av disse er å holde to meters avstand gjennom hele turen, noe som kan synes vanskelig å gjennomføre på en klatretur.– Rent praktisk kan dette løses gjennom å velge ruter med litt plass på hyllene, kanskje to standplasser slik at man ikke blir klumpet sammen. Det er ingen fasit her, og den enkelte må tilpasse metoden og begrunne med utgangspunkt i den aktuelle ruta. Det legges så inn i risiko- og sårbarhetsanalysene, sier president i Nortind, Leif Inge Magnussen.<div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/leif-inge-magnussen/7930856-1-nor-NO/leif-inge-magnussen-crop660.jpg" width="660" height="514" style="border: 0px;" alt="NORTIND Leif Inge Magnussen tindevegleder guide klatring" title="NORTIND-PRESIDENT: Leif Inge Magnussen. Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>NORTIND-PRESIDENT: Leif Inge Magnussen. Foto: Privat</div> 
 
 
 
</div><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/via-ferrata-er-en-quick-fix' target='_self'>Les Magnussens innspill om Via ferrata i Hornelen</a>– Mer arbeid og mer tidsbrukTindevegleder Jostein Aasen jobber i Norgesguidene, og har sannsynligvis en slags rekord i å ha vært mange ganger på Store Skagastølstind med gjester. Han tror det skal gå greit med føringsturer på både Storen og andre fjell i Norge. – Det er vanskelig, men enkelte tiltak kan gjøre det bedre; Før tur må gjestene trene på å ta på eget utstyr, og knyte seg inn slik at føreren slipper å hjelpe til med det. Gjesten må også få god opplæring i hva hun skal gjøre på standplass, slik at hun er selvhjulpen også her. Standplasser bør være store hyller der en ikke trenger å stå tett. Kanskje bør en lage to standplasser på samme hylle for å unngå å stå så tett. – Er dette gjennomførbart på for eksempel <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatrehistorie/erobringen-av-store-skagastoelstind' target='_self'>Store Skagastølstind</a>?– I enkelte situasjoner vil en måtte bryte regelen om to meter avstand, for eksempel ved overlevering av sikringsutstyr, samt i korte tidsrom på standplass. Men det vil i stor grad være mulig, selv om det skaper en god del ekstraarbeid og tidsbruk, som igjen vil føles uhensiktsmessig. En er i større grad enn vanlig avhengig av få andre taulag, gode arbeidsforhold med tørt fjell uten snø og gjester som klarer å sikre seg selv inn på standplass, sier Aasen, som understreker at han ikke nødvendigvis kommer til å arrangere turer med rådene som gjelder i dag.– Reiselivet sitter igjen med svarteperEt annet råd fra myndighetene som gjør hverdagen til tindeveglederne mer krevende er oppfordringen om å unngå unødvendige fritidsreiser. Nortind-president Leif Inge Magnussen er ikke imponert over dette rådet.– Skillet mellom nødvendige og unødvendige fritidsreiser er svært vanskelig å forstå. Ifølge Elin Ørjaseter er det grunnlovsstridig å hindre borgerne i å bevege seg fritt. Regjeringen sier at fritidsreiser er lovlig eller legalt, men når de så legger til at unødvendige fritidsreiser skal unngås flyttes valget til den enkelte borger. Da blir det en diskusjon om hva som er legitimt eller ikke. Her satses det på at moralvoktere skal flytte fokuset fra Regjeringens manglende kriseforberedelser til en diskusjon om motiver og turens hensikt. Altså en bevisst mediestrategi for unngå å snakke om ansvar for beredskap. Dermed tar noen den moralske jobben Regjeringen ikke tar, og henger ut folk på internett. Vi bør ha fokus på handlingene i seg selv og mulige konsekvenser, mer enn handlingens hensikt og den enkeltes vurdering av hva som er nødvendig eller ikke. Nå er det reiselivet som sitter igjen med svarteper, sier Magnussen.

Er det virkelig mulig å gjennomføre en guidet klatretur hvor guide og deltagere aldri er nærmere hverandre enn to meter? Ja, sier flere tindevegledere.

Er guidet klatretur mulig under koronakrisen?

Thea Øvregard Røhme er en av fire jenter som har kommet gjennom nåløyet til opptak til Nortind i 2020. Thea er opprinnelig fra Gaupne i Luster, og er nå bosatt i Tromsø. – Hvorfor søkte du, og hva er motivasjonen din? –  Jeg har jobba mye på Nordnorsk Klatreskole i Henningsvær, og liker å jobbe mye ute med folk. Jeg er ferdig med lektorutdannelsen nå i vår, og har et ønske om å kunne kombinere den pedagogiske biten med å jobbe ute sammen med mennesker. Det er en fin måte å utvikle meg selv på og øke kompetansen i et fellesskap. Jeg og ei god turvenninne, Emma Sunnefeldt Nyberg, bestemte oss for å søke sammen. Jeg kjenner også de andre jentene som har søkt, forteller Øvregard Røhme. – Synes du det er en høy terskel på å søke?– Ja, men det synes vel alle. Det er en del krav, og du må jobbe for det. Samtidig tror jeg mange jenter kvier seg for å søke selv om de er gode nok, sier Øvregard Røhme. – Hvorfor tror du det er sånn? – Jeg tror mange jenter har en tendens til å undervurdere seg selv. Mange gutter bare kaster seg ut og prøver uansett, forteller Øvregard Røhme.  Hun forteller videre om at hun synes at det er mindre likestilt i fjellsport-Norge: – Det er nok mindre likestilt i fjellsport-Norge. Noen ganger må du som dame bevise mye når du har med gjester på tur. Jeg har flere opplevelser der folk har tvilt på min kompetanse, og at man i større grad må bevise at man faktisk har de ferdighetene og den erfaringa som kreves for å ha ansvaret for turer og kurs. Men når du begynner å fortelle mer om saker og ting så skjønner de at du har peiling da, sier Øvregard Røhme. – Har du hatt noen forbilder som har hjulpet deg litt på veien til å søke Nortind? – Faren min, Jon Olaf Røhme er tindevegleder selv, men jeg tenkte aldri på hva det innebar før jeg ble eldre. Han har jo fortalt at det er to sider av yrket. Du får være med i et fellesskap og du får en sertifisering, men det innebærer mye reising og jobbing på tidspunkt der andre har fri. Også har <a href='https://www.friflyt.no/skiprofiler/marit-svarstad-andresen-lever-for-at-du-ikke-skal-havne-i-snoeskred' target='_blank'>Marit Svarstad Andresen</a> vært litt forbilde de siste åra. Hun jobba mange år i Sogn og i Jostedalen, og jeg husker henne fra da jeg var yngre. Tror Marit har ufarliggjort Nortind for mange jenter, presiserer Øvregard Røhme. <blockquote>– Jeg tror mange jenter har en tendens til å undervurdere seg selv. Mange gutter bare kaster seg ut og prøver uansett, forteller Øvregard Røhme.  </blockquote>  Halvor Dannevig er leder i kvalifiseringskomiteen, og han presiserer at Nortind ikke har gjort spesifikke tiltak for å få flere jenter inn: –  Vi burde ha gjort mer for å rekruttere jenter til kvalifiseringen, men en ting vi har gjort på enkelte opptak er å forsøke å få til passiv kjønnskvotering. Dersom det står mellom to som er like på nivå, og vi kan få to jenter med på samme kull, da vil vi prioritere jenta for å få en bedre kjønnsbalanse. Utover det, har vi ikke gjort noe spesielt med å få større kvinnelig andel tindevegledere, sier Dannevig.–  Hvorfor tror du at det er rekordhøyt antall kvinnelige søkere i år? –  Jeg tror det er ny generasjon hvor det er mange gode og allsidige klatrere. Det er færre som søker enn tidligere, men nivået er høyere. Alle de som søkte Nortind i år har fått innkalling til opptak. Det skjer ikke hvert år, forteller Dannevig videre. <div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/halvmaanerisset-paa-baugen/7563267-1-nor-NO/halvmaanerisset-paa-baugen-crop980.jpg" width="980" height="1232" style="border: 0px;" alt="Halvmånerisset på Baugen" /> 
 
 
 
</div>Thea på Halvmånerisset på Baugen. Jørgen Aamot er en av veglederne som har ansvar for utdanningsløpet til de som går Nortind. Han syns det er veldig bra at kvinneandelen øker.– Hvorfor tror du det er såpass få jenter som er tindevegledere? – Vanskelig å si, men det har vært et mannsdominert yrke siden 1800-tallet. Samtidig er det et yrke som kan passe for jenter, og vi ser at det har kommet flere jenter til de siste åra, sier Aamot.– Tror du gutter og jenter har en ulik tilnærming til å søke? – Jeg tror jenter i større grad må være helt sikre på at de kan komme gjennom nåløyet. Gutta prøver seg litt mer, og satser på at det går bra. Samtidig er det spesifikke krav du må oppfylle, og det er målbart. Flere gutter søker mange ganger og kan således være bedre forberedt hvis de prøver igjen.<blockquote>– Jeg tenker jo at det er en trend som må snu for jentene; du legger ikke livet ditt på hoggestabben ved å søke. Jeg synes at flere jenter må prøve å søke, presiserer Aamot. </blockquote>– Hva tenker du rundt om likestillinga i fjellsport-Norge? – Det tar muligens litt tid for at folk blir vant til kvinnelige fjellførere. Generelt i samfunnet er det mye som holder fast ved gamle mønstre mellom kjønnene og vedlikeholder en ubalanse i likestilling; ta for eksempel moteblader og andre sosiokulturelle ting som står i kontrast til kvinnefrigjøring, sier Aamot.  Aamot forteller videre at det er veldig positivt med blanda grupper: <blockquote>– Kvinner og menn tenker ofte forskjellig på saker og ting, og det kan være fordelaktig. Gutta skjerpes ofte mer når det er jenter til stede, og gutta kan kanskje bli litt mindre barnslige, sier Aamot.</blockquote>Han forteller videre om at Nortind er et kvalifiseringsløp og at opptaket er en kvalitetssikring av nødvendige grunnferdigheter. Vi ønsker ikke at usikkerhet rundt eget ferdighetsnivå skal prege kursene. Da vil de fremstå mer som prøver med eksamen, slik vi er kjent med fra skoleverket. Vi i Nortind mener dette hemmer utvikling og læring. Derfor er vi relativt strenge på opptaket slik at kursene kan foregå med lavest mulige skuldre. Når man har kommet inn er man god nok!– I en læringssituasjon må man tørre å spørre «dumme spørsmål» for faktisk å lære; det kan jentene være flinkere til. De tør å vise at de kanskje ikke er eksperter på alt, mens gutter kan i større grad bruke relativt mye krefter på å forsvare seg selv, sier Aamot.– Hva har du å si til folk som søker? – Det er viktig å forstå at dette er en kvalifisering for folk som ønsker å arbeide i fjellet. Vi ønsker å få flere dyktige kollegaer som kan bidra til vårt yrkes- og læringsfellesskap. Vi driver med yrkesutdanning, og ikke bare noe som man skal smykke seg med på CVen. Vi vil gjerne ha flere dyktige folk uavhengig av kjønn, og jeg oppfordrer folk til å søke på generelt grunnlag, forteller Aamot.  Det er kun plass til åtte på årets kull, og det blir spennende å se hvem som kommer med i år. <a href='https://www.friflyt.no/topptur/nortind/det-kan-bli-en-ny-hverdag-for-guider-etter-dette' target='_blank'>Les mer om guidenes fremtid i disse korona-tider. </a>

Aldri har det vært så mange kvinner på et kull som er invitert på opptak i Nortind. For øvrig er fjellføring et mannsdominert yrke; i dag er sju av 98 tindevegledere i Norge kvinner. Hvorfor er det sånn? 

Rekordmange jenter invitert til opptak i Nortind 

Linja har plass til 12 elever, og elevene vil få muligheten til å fordype seg i klatring og ski, utvikle kompetanse innen bratt friluftsliv, i tillegg til at de vil få generell studiekompetanse. <a href="https://www.smp.no/nyheter/2019/10/05/Rauma-vgs-f%C3%A5r-landslinje-i-%C2%ABBratt-friluftsliv%C2%BB-20097080.ece" target="_self">Sunnmørsposten</a> melder om at regjeringen har bevilget 400.000 kroner til linja fra 2020.Norsk Klatring tok en prat med Sturla Grøtta Grav, som blir en av lærerne ved skolen:– Hva håper dere at elevene skal få ut av en sånn linje?Mye erfaring med klatring og ski - håndverksmessige ferdigheter inkludert HMS og førstehjelp. Vi ønsker at de skal utvikle holdninger basert på bærekraftig bruk av naturen som arena for friluftsliv i bratt terreng, og forstå at det innebærer også hvordan en ferdes i sårbare naturmiljø. Vi vil at de skal utvikle motivasjon og interesse for bratt friluftsliv (BFL), få en forståelse for tradisjoner og kultur knyttet til BFL – lokalt, nasjonalt og internasjonalt.Vi vil også fokusere på et trygt læringsmiljø – det er ikke så mange elever, 12 per årstrinn, men mange nok til at vi kan legge til rette for et konstruktivt læringsmiljø. Vi kan tilby elevene et sterkt fagmiljø bestående av en kombinasjon av lærere på Rauma videregående skole og fagfolk utenfra med spesialkompetanse. Elevene får også ta del i nettverksbygging gjennom samarbeid med for eksempel Norsk Tindesenter, Norsk Fjellfestival, DNT og flere andre støttespillere og samarbeidspartnere, som potensielt kan bli fremtidige arbeidsgivere for disse elevene.Hovedfokus er at elevene skal opparbeide seg grunnleggende ferdigheter og kunnskap gjennom egenerfaring – vi skal være mye ute og mye på tur! Stort fokus på refleksjon over egenpraksis, knyttet til teoretisk kunnskap. Det vil også være stort fokus på sikkerhet. Trygg og bærekraftig ferdsel, i kombinasjon med glede, mestring, motivasjon og utfordring.<div>

 


 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ski-bratt-friluftsliv/7226204-1-nor-NO/ski-bratt-friluftsliv-crop980.jpg" width="980" height="735" style="border: 0px;" alt="ski-bratt-friluftsliv" title="BRATT: Linja har fokus på ferdsel i høyfjellet – men kompetansen skal bygges gradvis. Foto: Susanne Johansen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BRATT: Linja har fokus på ferdsel i høyfjellet – men kompetansen skal bygges gradvis. Foto: Susanne Johansen</div> 
 
 
 


</div>– Hvorfor trenger vi denne linja?Norge er et land med lange og stolte tradisjoner innen BFL. Det å kunne tilby en slik linje gir interessert ungdom en unik mulighet for å lære om og i høyfjellet. Åndalsnes er ett av de stedet her til lands med de beste forutsetningene for et slikt tilbud, noe også vedtaket om å legge Nortind sin fagskole hit underbygger.Det finnes ingen andre videregående skoler som tilbyr dette temaet – de som eksisterer er heller knyttet til jakt/fangst/fiske/sanking-tradisjoner ved friluftsliv og det å være på tur på et mere generelt grunnlag. BFL har fokus på ferdsel i høyfjellet – men kompetansen må bygges gradvis, da elevene tross alt kun er 15-16 år når de begynner på linjen og vil ha begrenset med erfaring.– Hvem er det dere håper å få med dere – ferskinger eller de mer erfarne?Interesse og motivasjon for å være ute på tur og ferdes til fots og på ski i krevende terreng er viktigere enn at du er en dyktig sportsklatrer eller har kjørt mye på ski i anlegg. Det er viktig at de som søker har lyst å lære, er nysgjerrig, tør utfordre seg selv og vil øve masse! Men all erfaring med ski og klatring kommer selvfølgelig godt med. De som søker bør ikke ha problemer med høyde og eksponert terreng.<div>

 


 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elever-bratt-friluftsliv1/7226225-1-nor-NO/elever-bratt-friluftsliv1-crop980.jpg" width="980" height="653" style="border: 0px;" alt="elever-bratt-friluftsliv1" title="MOTIVERT: &quot;Å jobbe med ungdom er for meg noe av de mest meningsfylte man kan gjøre&quot; sier Grøtta Grav, en av lærerne ved skolen. Foto: Heidi Leren" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MOTIVERT: &quot;Å jobbe med ungdom er for meg noe av de mest meningsfylte man kan gjøre&quot; sier Grøtta Grav, en av lærerne ved skolen. Foto: Heidi Leren</div> 
 
 
 


</div>– Hva er eventuelt opptakskravene?Her må vi vente på avklaringer fra departementet og ta noen runder internt før kan gi et endelig svar. Per i dag er det ingen opptakskrav utover karakterer, men vi vurderer refleksjonsnotat og/eller intervju.– Hvorfor er dette et sted du har lyst til å jobbe?Å jobbe med ungdom er for meg noe av de mest meningsfylte man kan gjøre. Hvis man kan være med på å bidra til at ungdommer i sin mest mottakelige alder utvikler kunnskap og erfaring og bidra til utvikling, både faglig og sosialt, innen et fagfelt jeg selv brenner kan man ikke ønske seg mer i jobbsammenheng, forteller Grøtta Grav. Han nevner at Jo Nesbø har en treffende beskrivelse av Romsdalen i sin bok Flaggermusmannen: «Så fortalte han om Åndalsnes, et lite tettsted oppe i Romsdalen omgitt av høye fjell, hvor det var så vakkert at moren hans alltid hadde sagt at det var der Gud hadde begynt da han skapte verden, og at Han hadde brukt så lang tid på naturen i Romsdalen at resten av verden måtte gjøres i hui og hast for å bli ferdig til søndag.» Vi håper at vi greier å nå ut til så mange som mulig, slik at klatre- og ski-interessert ungdom blir oppmerksomme på tilbudet og søker seg til skolen. Vi vil i tiden fremover synliggjøre oss i sosiale medier og har også lyst til å få til et samarbeid med klatresenter/klubber rundt om i landet der vi reiser rundt og forteller om tilbudet til aktive ungdommer. Vi oppfordrer ellers alle om å ta kontakt med skolen dersom noen er interessert eller har spørsmål til den nye linjen, avslutter Grøtta Grav.

Rauma videregående skole på Åndalsnes i Romsdalen får landslinje i «bratt friluftsliv», og fra høsten 2020 får elever fra hele landet mulighet til å søke seg til linja. 

Bratt friluftsliv på Rauma vgs

Mirna Mandic skriver masteren sin i idrettsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU. Temaet for oppgaven handler om motivasjon i klatring. – Jeg skrev også om motivasjon i klatring på bacheloren min, men det var veldig generelt. Resultatene i bacheloren viste at den sterkt dominerende motivasjonsformen blant klatrere var indre motivasjon.<a href="https://www.norsk-klatring.no/klatrere/forsker-paa-motivasjon-i-klatreveggen" target="_self">Les også: Tar bachelor på motivasjon</a>Denne gangen går Mandic enda lenger og dypere inn i temaet. – Jeg skal derfor finne ut hvilke motivasjonsformer som dominerer konkurranseutøvere versus de som klatrer på hobbybasis (såkalte fritidsklatrere). Hvilke forskjeller og/eller likheter finnes det?Dette forskningsprosjektet er et unikt prosjekt fordi man har så lite kunnskap om motivasjon i klatring og andre livsstilsidretter. Samtidig er det enda mindre kunnskap om det finnes motivasjonsforskjeller blant konkurranseklatrere og fritidsklatrere. – Grunnen til dette er nok fordi man forventer at de som holder på med konkurranse automatisk blir styrt av ytre motivasjon. Denne tankegangen er nok en automatisk tanke hos de fleste. Klatring og livsstilsidretter generelt er så unike og særegne, og man vet veldig lite om de fra før. Derfor kan man ikke si helt sikkert at denne tankegangen gjør seg gjeldende også i klatring.– Man vet at klatring har enkelte kjennetegn som er særegne og spesielle sammenliknet med tradisjonell organisert idrett. Det er allikevel mye som enda ikke er avdekket, og det har jeg en stor glede av å være en del av. For å skape kunnskap om dette temaet er det sentralt å få frem klatreres meninger og erfaringer om egen motivasjon og motiver for å drive med klatring.Spørreundersøkelsen er frivillig og anonym. – Undersøkelsen tar kun noen få minutter og er med på å bidra til noe kanonbra! Det er viktig å svare på alle spørsmålene, avslutter Mandic.<a href="https://survey.svt.ntnu.no/TakeSurvey.aspx?PageNumber=1&amp;SurveyID=96MJ5940&amp;Preview=true" target="_self">Her kan du være med å bidra i undersøkelsen</a>.

Hva er det som driver oss i fjellveggen? Dette forskes det nå enda dypere på.

Mer motivasjonsforskning

– Poenget med å bli godkjent som fagskole for oss er å gjøre utdanningen mer robust, konkret og forutsigbar, samtidig som det vil bli enklere for studentene å få lån og stipend. Det vil også gjøre det greiere for oss å etablere en fast administrasjon, noe vi mangler i dag, sier visepresident i Nortind, Jørgen Aamot.<ul><li>
LES OGSÅ: <a href="https://www.friflyt.no/topptur/nortind/nortind-lanserer-skifoererutdanning" target="_blank">Nortind lanserer skiførerutdanning</a> </li></ul>Fagskole er en yrkesrettet utdanning som bygger på videregående skole eller tilsvarende kompetanse. Utdanningen er ofte tilrettelagt slik at den kan tas mens du er i jobb. Enkelte fagskoleutdanninger gir grunnlag for å søke om mesterbrev, men det er foreløpig ikke aktuelt for skifører- eller tindeveglederkvalifiseringen.

Nortind ønsker å sette tindevegleder- og den nye skiførerutdanninga inn i fastere og mer forutsigbare rammer.

Nortind vil bli fagskole

– Det er kjekt å se fremgang, og ikke minst kjekt å dele klatregleden Vi har i år to flotte grupper som begge er unike, og nesten hver eneste dag er verdens beste dag på jobb. Klatringen er noe elevene tar med seg resten av livet, hver på sin måte, og det er mange flotte klatreopplevelser som ligger og venter på dem, forteller faglærer Asbjørn Davis ved Friluftslivsfag på Knut Hamsun VGS. Skolen, som befinner seg i Hamarøy kommune i Nordland, startet opp det unike studietilbudet høsten 2013. Gjennom et treårig utdanningsløp får elevene spesialisering i programfagene «Aktiv» eller «Ressurs», i tillegg til studiekompetanse. Aktiv-elevene undervises i klatring, kajakk og ski – både praktisk, teoretisk og metodisk.– Vi er opptatte av det lange perspektivet vi har, og de mulighetene det gir videre i livet. På tre år får du lært veldig mye. Vanlige klatrekurs handler ofte om instruksjon og sikringsarbeid. Vi er mer sammenlignbar med organiserte ungdomsgrupper. Hos oss blir ikke elevene bare metodisk gode innendørs og utendørs på sportsklatrefelt, men får også trent teknikk, styrke og utholdenhet over et langt tidsrom. Det gir unike muligheter, mener Davis.<a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/klatrevegg-hjemme" target="_self">Les også: Slik bygger du klatrevegg hjemme.</a>Klatrevegg og Lofotvegg. Elevene selv forteller om varierte muligheter for å klatre. I idrettshallen ved skolen trenes det daglig i klatreveggen, og det finnes også ulike klatrefelt ute. For tiden er et felt i Nordlandsdalen, med utsikt mot Lofotveggen, under utvikling.– Før jeg startet på skolen, hadde jeg en del kunnskap om friluftsliv generelt, men ikke særlig mye om klatring. Nå har jeg fått en forholdsvis bred kompetanse, og klatring er virkelig blitt en ny interesse, forteller Markus Sæther fra Hurum. Han klatrer flere ganger i uka, både i skole- og fritiden. 16-åringen setter pris på samarbeidet og vennskapet som preger aktiviteten:– Man blir kjent med hverandre på en helt annen måte enn i et klasserom, og samholdet blir sterkere fordi man må hjelpe og støtte hverandre. Klatring gir dessuten en særegen mestringsfølelse, særlig de gangene man klarer en tung og vanskelig rute, konstaterer han.Teori og teknikk. Førsteklassingene er nå i ferd med å ta brattkortet, ett av flere læringsmål.– Elevene skal i løpet av det første året lære å klatre på led og topptau innendørs samt å sikre andre på en metodisk og trygg måte. Vi veksler mellom lekbasert læring, og veiledning/instruksjon. Videre skal de lære å buldre, å skru egne buldreruter, og å gjøre enkelt vedlikehold i buldre- og klatreområdet, eksempelvis å bytte ut løse tak, forteller Asbjørn Davis.Han understreker at undervisningen tar utgangspunkt i elevenes ferdighetsnivå, og at utforskning av egne forutsetninger og grenser står sentralt. Elevene skal kunne reflektere rundt egen aktivitet, og se sammenhenger mellom klatrevett og farepotensialer.– Videre skal de ha kunnskap om typiske klatreulykker, og kjenne til både norsk og nord-norsk klatrehistorie. Når de går videre til VG2 øker fokuset på trening, teknikk og mestringsglede. På VG2 har elevene gode grunnferdigheter og vi kan jobbe med metoder som trengs på utendørs sportsklatrefelt. På VG3 er vi mer utendørs, og elevene er kommet dit at de kan lære bort egne ferdigheter ved å arrangere nybegynneraktiviteter som barneklatring og klatresamlinger for sine medelever på VG1 og VG2. Ikke alle har ambisjoner om å bli instruktører, men de som jobber mot det får muligheten. Vi ønsker at elevene våre skal gå videre ut i livet med sunt klatrevett og gode vaner for ett langt liv med klatreopplevelser, utdyper Davis.Seier. Skolen klatrer ute på høsten, innendørs i klatreanlegget i Hamarøyhallen vinterstid, og drar ut igjen på våren når varmen kommer tilbake. De benytter seg av Sleppen klatrefelt nær Skutvik, besøker andre nærliggende klatrefelt som Kalle i Lofoten.Christine U. Bramley er en av førsteklassingene som har klatring som en del av programfaget. Hun flyttet fra Bodø for å ta friluftlivsfag, og forteller, i likhet med Markus, at det er samholdet som oppstår gjennom aktivitet som har overrasket og lært henne mest.– Alle må hjelpe og støtte alle for å komme i mål. Dette er en form for idrettsfag som ikke handler om konkurranse, måling og toppresultater. Den eneste man stadig vinner over, er seg selv. Slik jeg ser det, passer det for alle som liker aktivitet - resten lærer man underveis, forteller bodøjenta.<a href="https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur" target="_self">Les også: Krimforfatter Jo Nesbø med stor sak i Klatring 125</a>Friluftslivsfag<ul>
<li>Videregående studietilbud ved Knut Hamsun videregående skole</li>
<li>Startet i 2014, inne i en femårig prøveperiode</li>
<li>Bygget etter samme modell som idrettsfag, gir studiekompetanse</li>
<li>Felles programfag i frilutslivslære, folkehelse og friluftsliv, turledelse og veiledning</li>
<li>Programfag i ressurs; høsting, opplevelse, kultur og formidling</li>
<li>Programfag i aktivitet; basistrening, prestasjoner og ferdighetsutvikling</li>
<li>16 elevplasser per kull</li>
</ul>Husk at du som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler fra <a href="https://www.landevei.no/" target="_blank">landevei.no</a>, <a href="https://www.terrengsykkel.no/" target="_blank">terrengsykkel.no</a>, <a href="https://www.friflyt.no/" target="_blank">friflyt.no</a>, <a href="https://www.utemagasinet.no/" target="_blank">utemagasinet.no</a> og <a href="http://norsk-klatring.no/" target="_blank">norsk-klatring.no</a>.

Utdanning