Kolsåstoppen er som de fleste vet selve arnestedet for klatresporten i Norge. Her herjet Arne Næss senior og andre pionerer allerede fra 1930-tallet, og både bøker og artikler er skrevet om klatringen på Øvre Sydstup og Østveggen. Disse klassiske feltene er dominert av naturlig sikrede ruter, men Kolsås byr på et tredje, til nå mindre kjent alternativ for de som heller foretrekker boltede ruter. Nedre Sydstup er stedet, og som navnet mer enn antyder, befinner sektoren seg nedenfor Øvre Sydstup.

Nedre Sydstup har lenge befunnet seg nedenfor det øvre også i popularitet. Men etter at en rekke nye ruter kom til for et par-tre år siden, fikk feltet en renessanse, og er i dag i ferd med å bli et av de mest besøkte i hovedstadsområdet. Årsakene er flere, men en av de viktigste er det store antallet ruter på lav til moderat grad. Mens de fleste Oslo-feltene krever at du holder solid 7'er-nivå for å ha nok å finne på, kan Nedre Sydstup skilte med en rekke ruter på femmer- og seksertallet – mange av dem fine. 

De første rutene her kom til på 80-tallet. Den gang var borebolter noe ganske nytt, og særlig ruter som var helboltet, altså rene sportsklatreruter, var en sjeldenhet. Noen av de aller første boltede rutene på hele Kolsås ble etablert på Nedre Sydstup, slik som Drolldrops (7+) fra 1983 og Sidespranget (8-) fra 1987. Siden disse gradene på den tiden var omtrent så hardt som det overhodet ble klatret, var det ikke mange som fant noen grunn til å dra dit. Med unntak av Leningrad Cowboys (8+), feltets hardeste og kanskje flotteste rute, som tiltrakk seg enkelte besøk utover 1990-tallet, ble feltet etter hvert liggende brakk, glemt og forlatt.