På min første rute var det et hopp, og i likhet med andre konkurranser har disse hoppene en tendens til å felle majoriteten av damefeltet. Det var med andre ord et crux, men et jeg var klar for. Det jeg ikke var klar for var en svært teknisk sekvens som ledet opp til hoppet og jeg falt litt plutselig. En bom, men ikke en jeg ikke kunne reddet meg inn igjen fra.
Min andre rute passet meg godt, om man ser bort i fra to helkroker som potensielt kunne felle meg. Jeg har trent målrettet for å kunne legge helkroker igjen i alle vinkler og posisjoner i månedene som ledet opp til sesongen, men det jeg enda ikke har fått gjort er å øve på å klippe fra helkroker. Dette krever en helt annen styrke og trygghet enn det en bevegelse gjør, da bevegelser ofte har en form for oppdrift. Jeg forsøkte å være smart ved å unngå helkrok-klippet og heller klippe senere fra en tyngre posisjon, og da dette ikke gikk fortsatte jeg i håp om å finne en posisjon jeg kunne klippe fra. Det gikk ikke, og til slutt måtte jeg slippe for å unngå å risikere bakkefall. I løpet av min 15 år lange konkurransekarriere, har jeg aldri måttet slippe frivillig i en konkurranse, og det var litt vondt for sjela.
