Norgesmesterskap i led-, speed- og paraklatring i Bergen

Med et raskt blikk lignet de ruter vi møter i verdenscupen, men naturligvis litt lettere. Seks juniorklasser og to seniorklasser i led og speed, fire klasser i para og mange ferske norgesmestere.

Mesterskapet i Vestveggen på Åsane gikk over to dager med finaler og show både lørdag og søndag.

Gutta fra Klatrepodden Marius Moe og Runar Sletvoll stod for stemningen i arenaen og Bjørn Sætnan på live-sendingen over YouTube.

Lørdagen

Lørdag morgen klatret alle klasser kvalifisering i led og para med finaler for klassene senior, junior og de fire paraklassene. De to yngste juniorklassene måtte vente til søndag for å skinne under spotlighten og kjempe mot pumpen.  

I herreklassen var hjemmefavoritt Leo Bøe i storform, og fikk den harde finaleruten til å se lett ut. Jeg som var blant publikum forventet at Ørjan Vaage, Håvard Helgesen eller Thilo Schröter kunne gi han litt motstand, men Bøe så uslåelig ut.

Han lekte seg opp finalen, hvilte der han kunne og klatret tilnærmet feilfritt. Det siste flyttet ble i det hardeste laget og han fikk ikke tatt seiersbrølet fra topptaket, men det var en vel fortjent seier til hjemmefavoritten. Helgesen og Vaage falt begge på samme flytt og ble skilt på count-back til kvalifisering hvor Helgesen lå best an. 

I dameklassen var det åpen kamp om gullet etter at jeg som regjerende norgesmester ikke kunne stille. Ingrid Kindlihagen valgte å stille som senior tross at dette var hennes siste konkurranse som junior, vår regjerende norgesmester i buldring Sunniva Haave var med, og det var også uteklatrer Eline Nesheim og tidligere konkurranseklatrer Mia Wollebæk.

Selv Linn Karin Stendal stilte, men måtte trekke seg i finalen på grunn av et stygt fall og smerter. I kvalifiseringen så det ut som Kindlihagen var favoritt til å ta seieren, men Wollebæk var jenta som kom lengst på den tekniske og krimpete finalen.

Nesheim ble nummer to og Haave nummer tre. Blant publikum ble dette omtalt som overraskende, men å smyge på krimps er noe både gull- og sølvvinner behersker godt. 

Haave uttalte i sin sosiale kanal at underarmene hennes ikke tålte stort mye mer, og var storfornøyd med å havne på pallen i en taukonkurranse.

Rutene i kvalifiseringen passet meg godt, mens jeg i finalen følte meg mer ukomfortabel og merket at jeg var en buldrer i litt feil element

Juniorklassene klatret på de samme rutene som senior, og for guttene så det ut som denne rute var en smule for hard. Tobias Reidel ble beste i klassen og kom kun halvveis, noe også Arne Farestveit gjorde.

De to ble skilt på count-back til kvalifiseringen, og Tobias fikk med det dobbel NM-tittel da han også vant buldringen tidligere i år. Nummer tre ble Lars Matre fra Bratte Rogalands Venner. 

Blant jentene lå det an til å bli en spennende duell mellom hjemmefavoritt Anne Ackre og Oslo-jenta Amanda Buer. Oslo var først ut og imponerte stort med god klatring, noe Bergen ikke klarte å følge opp.

Denne klassen er Ingrid også en del av, men Ingrid har i år deltatt mest som senior, noe som er relativt vanlig når ambisjonene er høye. Klatringen til Amanda slo Ingrids i senior og hadde holdt pallen i dameklassen. En seier som må smake godt og en motivasjonsboost før hun tar steget opp i senior neste år. 

For de fire paraklassene nedsatt syn, damer øvre ekstremiteter, menn øvre ekstremiteter og nedre ekstremiteter var det en finalerute, men fire resultatlister.

Ruta var skrudd av spanske Helena Aleman og vår egen Patrick Pedersen. Gullklatrerne ble Iben Paulsen i nedsatt syn, Solveig Gravdal og Christopher Hamper i øvre ekstremiteter og Sebastian Menze i klassen nedre ekstremiteter.

Sølv gikk henholdsvis til Maren Tryggestad, Dina Eivik, Isak Ripman og Eirik Gudbrandsen. Bronse til Casper Rønning, Sara Iversen Even Hennes og Christoffer Kongshaug.

En glede å se sporten vokse med flere nye navn for hver para-konkurranse som arrangeres. 

Søndagen

De to yngste juniorklassene, A og B, stod for showet søndagen. Nye ruter var oppe på veggen, selv om det for A-klassene så svært likt ut som seniorrutene i går med kun et lite parti endret og noen små justeringer her og der.  

Det var likevel ikke mange topp å se, faktisk var det bare én under hele finaledagen. Sverre Blixt i klassen junior B toppet med det som så ut som gode marginer.

Hans største konkurrent i klassen Alfred Kirkebø falt overraskende tidlig etter å ha sklidd med bena. Lukas Utnes var høyt på finalen etter desperat klatring og vant sølv mens bronsen gikk til Haakon Kiperberg som vant på tid etter likt count-back med Ola Vekve som ble nummer 4.  

De yngste jentes finale viste seg å være utfordrende med både en vanskelig start og flere som ble disket for å ha vært utenfor veggen med foten. Ruten gikk svært tett på kanten, og det er ikke lov til å bruke denne kanten aktivt.

Selv om det ikke var bevisst, er regelverket strengt. En vinner ble likevel kåret. Lokale Aurora Karlsen og Hanne Sofie Bjørn-Lian fra Oslo kom like langt i finalen med score 19 og ble skilt på count-back, noe som gikk til Karlsens favør. Bronse gikk til Tonje Pleym. 

Blant de eldste juniorene var regjerende norgesmester Per Ravlo-Caspersen og Sunniva Øvre-Eide favoritter igjen i år, men kun en av de leverte etter at den andre falt noe plutselig. Øvre-Eide har vært overlegen i et par år, men på denne finaleruten fikk hun det ikke til å stemme. Som siste klatrer ut og med et tidlig fall var det en dramatisk avslutning på konkurranseåret for den unge jenta som har konkurrert internasjonalt som både junior og senior i år.

Lagvenninne Edel Lemvik, nummer to på alle konkurranser de stiller opp i sammen, slo til og leverte svært god klatring med smarte løsninger og rolig sinn. Dette ga henne maksimal uttelling og hun kan nå kalle seg norgesmester i klassen junior A. Sølv gikk til Marte Myrland og bronse til Elise Olsen. Storfavoritten Øvre-Eide ble nummer seks. 

I gutteklassen var konkurransens eneste rene klubbpall med Kolsås Klatreklubb på brystet. Per-Ravlo Caspersen på topps, Teodor Kirkebø nummer to og Trym Landmark nummer tre. De hadde en relativt lik finale som herrene, og som treneren deres var jeg veldig spent på om de kunne være med å krige i toppen som de beste herrene gjorde. Dessverre gjorde de ikke det etter fall cirka 3/4 opp veggen. Det var likevel en solid innsats på en rute som så utrolig kul ut. 

Teamet bak ledrutene var Adam Pustelnik, Joakim Louis Sæther og Pierre DeBois, og jeg vil tro at Patrick Pedersen som var på parateamet også bistod på led med tanke på hans erfaring som rutesetter.

Et ufattelig bra arrangement med fantastiske ruter. Det var et tydelig steg opp i nivå fra norgescupene, og for de som satser konkurranser er dette til stor glede. Vi trener hardt for å klatre på harde ruter, men noen skuffelser var det nok denne helgen med gullvinnere som gjerne skulle vært litt høyere i veggen.

Vinner av klassen gutter junior Tobias Reidel uttaler:

Det var en veldig kul rute, men jeg skulle gjerne kommet mye høyere på veggen. Starten var lett og det ble plutselig hardt og fall.

 Etter en prat med en av rutesetterne ble jeg fortalt at akkurat dette flyttet ble justert hardere i siste liten, og det er tydelig at det er svært små marginer i jobben de gjør. 

Selv har rutesetter Sæther uttalt på sin Instagram-konto 

Alt i alt er vi fornøyde med utfallet, men disse konkurransene byr også alltid på uforutsette hendelser som gjerne dukker opp når vi sitter og krysser de svette fingrene våre under konkurransedagene. Det er mye lærdom i dette og nå har vi igjen fylt kalkpungen med mye ny kunnskap.

Etter juniorfinalene var det speedfinaler og det ble kåret vinnere i de seks juniorklassene og to seniorklassene. Med en håndfull deltagere i hver klasse bestod finalene av en semifinale, en gullfinale og en bronsefinale.

Gull ble utdelt til Aurora Karlsen, Elise Olsen, Alfred Kirkebø, Scott Nordstrand, Anne Ackre, Arne Farestveit, Ingrid Kindlihagen og Nikoilay Stien.

Med tre norgesmesterskap og så mange klasser i hver konkurranse ble det en lang premieutdeling søndag ettermiddag og det er ikke annet enn imponerende av arrangører å få til denne logistikken. 

Som en del av publikum denne gang kan jeg ikke gi annet enn kudos til arrangør for et flott arrangement, rutesettere for inspirerende og kule ruter og det gjorde definitivt litt vondt i sjela å stå på sidelinja.

Heldigvis får jeg være med på moroa gjennom utøverne jeg trener og det var en god erfaring å følge med bak kulissene, men neste år er jeg å se i veggen igjen.  

Med det er konkurranseåret 2021 avsluttet, og nå er det på tide å lege såre kropper, leke mer i veggen, planlegge neste år og min favoritt – planlegge vintertreningen. 

Les fullstendig resultatliste.