Tina Johnsen Hafsaas
Flere ganger Norgesmester og nordisk mester, verdenscupfinalist og vår fremste konkurranseklatrer. Tina dekker nasjonale og internasjonale konkurranser for magasinet Klatring.
Vi ble beste nasjon i helgens Nordiske mesterskap i led i Malmö, Sverige.
Noen av våre forhåndsfavoritter leverte og andre feilet. Sunniva Øvre-Eide, Teodor Kirkebø og Thilo Schröter avsluttet helgen på toppen av podiet. Jeg selv måtte nøye meg med bronse etter å ikke ha levert til favorittstempelet.
Sunniva ble konkurransens eneste utøver til å toppe alle rutene i klassen youth B. Hun ledet kvalifiseringen sammen med fire andre med dobbel topp og ble eneste til å toppe finalen som hun sa lå på cirka grad 7c. Den beste måten å ta seieren på som den eneste til å toppe. Edel Lemvik ble nummer to i denne klassen. De to unge jentene han knivet tett i hele høst hvor Edel har kommet sterkest ut av duellen i både nordisk mesterskap i bulring og de to Norgescupene i Tromsø og Bodø. Nå i helgen var det Sunniva sin tur å komme seirende ut, og allerede om et par dager skal de igjen ut i duell på NM.
Teodor Kirkebø ledet etter kvalifisering sammen med Kristoffer Danielsen, begge med to topp. I finalen falt de på det samme flyttet som var en dobbeldyno. Teodor var fjorten sekunder raskere opp dit og tok seieren på å være raskest. I tilfeller hvor flere utøvere har samme score på alle runder blir tiden den avgjørende faktoren for å skille dem. Dette er ikke en spesielt populær regel, men ble innført for å unngå superfinaler og forsinkelser i programmet for en del år siden.
Vår siste gullmedalje gikk til Thilo Schröter som kom lengst på den harde finaleruten med tre flytt flere enn svenske Ymer Alber. Herrenes finalerute bestod av både en teknisk og utmattende start med lite føtter, en stor og sideleng dobbeldyno fulgt av et «rose-flytt». Ruten hadde flere spennende sekvenser og Thilo falt pumpa.
Selv sier han at han ble skremmende pumpa tross den korte veggen.
Veggen Malmø Klatreklubb stilte opp var ikke stort å skryte av for oss som er godt vandt. Veggen var ca 10 meter høy, svært få bratte linjer og rutesetterne skrudde stilen de kan best – buldring.
Med kort vegg og rutesettere som kun skrur buldring ble rutene stakkato, cruxete og vanskelig å få flyt på. Klatringen handlet i stor grad om å finne posisjoner og presse mer enn å dra, få flow og kjempe som tauklatring pleier å handle om. Det er en stil det er vanskelig å klatre bra på og det er nesten umulig å bli fornøyd med sin egen klatring. Det er alltid ubehagelig og anspent, man kan aldri senke seg og nesten ikke puste. Selv med seier eller topp, var det likevel utøvere som hadde problemer med å sette ord på prestasjonen sin.
Thilo summerer opp sin seier med at det var tilfredsstillende å ta tittelen Nordisk mester, det var tross alt det han var der for, men med et labert oppmøte og mangel på marginene han følte han burde vunnet, var det vanskelig å være fornøyd.
- Jeg har trent en del pump siden jeg røk ringbåndet tidligere i høst, men med stilen som ble skrudd i helgen stilte jeg sterkt som buldrer og ikke for arbeidet jeg har lagt ned for pumpen. Men det er jo NM til helgen, og jeg håper at jobben jeg har gjort kommer godt med på den lange og bratte veggen på Oslo Klatresenter, og så får vi se om pumpen holder gjennom taket, forteller Thilo.
For min del ble det en skuffende konkurranse. Jeg ble straffet hardt for dårlige avgjørelser gjennom hele konkurransen og endte finalen med en 3. plass. Jeg gikk feil i en sekvens hvor man måtte ligge lavt og jeg klatret meg ut av ruta. Det er ikke stort annet å si enn at det var tullete og ikke burde ha skjedd. Jeg er rutinert nok til å ikke gjøre sånne feil, men samtidig er jeg kanskje blitt bortskjemt med rutesetting. I arenaen jeg konkurrerer på er det ikke lagt opp til sekvenser som kan løses på mange forskjellige måter og det er sjeldent mulighet til å klatre seg ut av rutene. Jeg er glad vi ble servert harde og utfordrende ruter i alle runder, og vinneren i dameklassen Primula Aalund fra Danmark ble eneste dame til å løse denne cruxete sekvensen i finalen. I mine øyne en verdig vinner av helgens konkurranse.
Ingrid Kindlihagen ble første jente til å toppe finaleruten i klassen youth A, men det gjorde også beste svenske som tok seieren basert på count-back og toppet med det alle rutene i konkurransen som den eneste. Ingrid ble nummer to og Emma Wollebæk ble nummer tre i denne klassen.
Arne Farestveit ble nummer to blant guttene i klassen youth A etter å ha vunnet kvalifiseringen dagen før. Arne klatret den samme cruxete finaleruten som jeg gjorde, og ble slått av en overlegen finne. Finnen satte oss alle på plass og klatret visstnok ruten uten tydelige tegn til problemer.
I klassen junior som klatret sammen med meg og resten av seniorklassen tok Regine Storå 3. plass med en forstuet og muligens noe avrøket i ankelen etter et stygt fall på første kvalifiseringsrute. Hun klatret med ankelen stramt teipet og med en frykt for å falle. Ikke et ideelt utgangspunkt for en konkurranse, men tøft av henne å gjennomføre.
Norge endte som beste nasjon med tre gull og til sammen ti medaljer. Sverige fulgte opp med to gull og åtte medaljer, Danmark med to gull og fire medaljer og Finland med et gull og to medaljer. Så vidt jeg vet, i hvert fall siden jeg deltok i mitt første nordiske mesterskap i 2010, ble Primula Aalunds seier i dameklassen Danmarks første gull i klassen dame senior.
Vi i Norge er blitt godt vandt med både anlegg og bra arrangerte konkurranser, og for meg var helgens Nordiske mesterskap en flashback til Norgescupene for ti år siden. Jeg gir Sverige kudos for å gjennomføre, det er mange som har bidratt for å dra dette arrangementet i land, men jeg håper i fremtiden at vi får klatre på anlegg som egner seg for konkurranser.
På lørdag er det endelig duket for NM i Oslo. Dette er en konkurranse jeg har sett frem til i lang tid og det blir mitt første NM i min disiplin på hjemmebane som senior.
