Hva er egentlig en storvegg i klatresammenheng? Derom strides nok de lærde – for mange betyr det en vertikal, eller så godt som vertikal klippeformasjon minst 500 meter høy, og som har ruter det vil ta mer enn én dag å klatre. Hva som er verdens største storvegg er likeledes vanskelig å definere. Skal den være minst 90 grader bratt for å regnes som «vegg» og ikke bare en fjellside (i såfall skal visstnok både Mount Thor og Polar Sun Spire på Baffin Island i Canada være på den definitive topp tre-listen), eller snakker man om vegger som er bratte nok til at de hovedsakelig består av nakent fjell (og altså ikke snø- og isflanker, som regnes som alpint terreng)? I såfall er det allmenn enighet om at østsiden på Great Trango Tower i Karakoram i pakistansk Himalaya byr på verdens høyeste og mektigste storvegg.

Og hvorfor denne omstendelige innledningen til en klatrenyhet kanskje noe perifert for norsk klatrevirkelighet? 

Vel, for noen dager siden fullførte en russisk ekspedisjon første rute opp den mektige vestveggen på Latok III i Karakoram. Veggen har motstått flere forsøk opp gjennom årene, og russerne brukte i alt 17 dager på den krevende klatringen og returen fra den 6949 meter høye toppen.

Bestigningen er imponerende nok i seg selv, og i tillegg interessant for norske lesere i og med beliggenheten noen få kilometer fra Baintha Brakk-massivet, eller The Ogre man vil, hvor Bjørn-Eivind Årtun og Colin Haley skal prøve seg på en lignende, ubesteget vegg i sommer.

Men også forhistorien og omstendighetene rundt denne ekspedisjonen er verdt å legge merke til. I 1995 bestemte nemlig en gjeng russiske klatrere, ledet av Alexander Odintsov seg for et voldsomt og historisk prosjekt: Å bestige verdens ti største storvegger, hver via en ny rute. Begrepet «storvegg» ble av russerne definert i dets mest monumentale betydning – minst en kilometer vertikal/nær vertikal (minst 70° bratt) stein fra laveste til høyeste punkt. Russian Big Wall Project, eller Russian Way som prosjektet kalles mener å vite at det finnes omtrent 20 slike vegger i verden, og vår egen Trollvegg er eneste lokale navn på den eksklusive listen. Trollveggen ble da også klatret av russerne, og det endatil via to nye ruter: Baltika (6/A3) og Russerruta (6+/A4+), gått på hhv. 13 og 11 dager i 1997, og prosjektet kan nå altså smykke seg med enda en skalp iom. førstebestigningen på Latok III.

Vi har satt opp en (muligens ufullstendig) tickliste til Russian Way, basert på små og store nettnyheter og dårlige Google-translates:

1995: Østveggen på Peak 4810, Pamir
1996: Vestveggen på Peak Aksu, Pamir
1997: Russerruta og Baltika, Trollveggen
1998: Nordveggen på Bhagirathi, indisk Himalaya
1999: Vestveggen på Great Trango Tower, Karakoram. Både bestigningen av Trango og Bhagirathi ble inkludert av American Alpine Journal i kåringen av det 20. århundrets 100 største klatrebragder.
I 2000 og 2001 gjorde russerne to forsøk på vestveggen på Latok III, uten å komme opp. Det siste forsøket endte med en dødsulykke, hvor en av prosjektets initiativtakere ble truffet av steinsprang.
2002: Great Sail Peak, Baffin Island, Canada
2003: Nordveggen på Jannu, Himalaya (Kanchenjunga). Denne bestigningen ble beæret med Piolets d'Or i 2004, men har i ettertid blitt sterkt kritisert for russernes beleiringstaktikk og manglende opprydding av faste tau og annet utstyr på fjellet.
2007: Sørøstveggen på Kyzyl-Asker, Kirgisistan
2008: Enda et mislykket forsøk på Latok IIIs vestvegg
2011: Vestveggen på Latok III 

I tillegg skal russerne ha hatt planer fra starten om også å gjøre førstebestigninger på vegger i Sør-Amerika (bl.a. på Fitz Roy i Patagonia og Huascaran i Peru) foruten på El Cap i Yosemite, men her har vi foreløpig ikke klart å oppdrive presis informasjon fra de tildels uoversiktlige nettsidene som omtaler prosjektet.

Les mer om prosjektet Russian Way her. Se også en stor artikkel om bestigningen av Jannu i 2003 på Climbings nettside.

Kilder: Planetmountain, Alpinist, BMC, Klatring i Romsdal (Bø/Nebell)