/ K2

Nirmal Purja: – Vinterbestigningen av K2 var for Nepal

I et lengre intervju med Rock And Ice forteller Nirmal Purja motivasjonen bak vinterbestigningen av K2, og ikke minst betydningen for han og Nepal som nasjon.

Sist oppdatert: 2. februar 2021 kl 07.00
EKSKLUSIVT INTERVJU: Rock And Ice har intervjuet Nirmal Purja, der han forteller mer om detaljene rundt den første vinterbestigningen av K2. Foto: Project Possible / Nirmal Purja
EKSKLUSIVT INTERVJU: Rock And Ice har intervjuet Nirmal Purja, der han forteller mer om detaljene rundt den første vinterbestigningen av K2. Foto: Project Possible / Nirmal Purja
Lesetid: 4 minutter

16.januar, 2021 sto 10 nepalesere på toppen av K2 som de første til å vinterbestige K2. 

Rock And Ice har gjort et lengre intervju med Nirmal Purja, mannen som besteg alle 8000-meterne i løpet av seks måneder og har vært en ledende skikkelse i den første vinterbestigningen av K2. 

Nirmal Purja forteller til Rock And Ice at de har vært helt overveldet over all responsen de har fått fra folk, myndigheter og høyt respekterte mennesker som presidenten og hærsjefen i Pakistan. Da de kom hjem til Nepal møtte statsministeren opp på flyplassen og mange andre. 

Han forteller at det var ikke forventet å få en så stor velkomst. Han og de ti andre har til og med fått en gratulasjon av ingen ringere enn Prins Charles. 

Det var fire ekspedisjonslag på K2 denne vinteren. De besto av:

  1. John Snorri Sigurjonsson fra Island, Muhammad Ali Sadpara og sønnen hans. 

  2. Mingma Gyale Sherpa, Dawa Tenzin Sherpa og Kili Pemba Sherpa fra Nepal. 

  3. Seven Summits Trek 

  4. Nirmal Purja fra Nepal med flere. 

Det var omlag 70 personer i basecamp, og de ti nepaleserne var personer fra de ulike lagene. Det var et felles samarbeid mot å etablere faste tau og ikke minst et felles mål om å nå toppen. Flere av nepaleserne som sto på toppen 16.januar har mange års erfaring fra store ekspedisjoner i Himalaya, og er veldig systematiske til verks når det gjelder denne ekspedisjonsstilen. Man kunne kanskje ikke bedt om en bedre kombinasjon av kompetanse, erfaring og fysisk og mental styrke. 

Nirmal Purja bestemte selv bare to måneder før ekspedisjonen at han skulle dra. Han dro først til basecamp med et lag på seks stk, og han møtte Mingma G og hans lag på camp 3. De skulle fiksere tau sammen.

Nirmal sier til Rock and Ice

– And we are brothers from Nepal, we have the same intentions, same goal. And that goals wasn’t for us. It was for Nepal. We were trying to show the world that we could make the impossible possible. So we decided to team up and said, ‘Let’s make this happen.’

Nirmal Purja har vært gurkha og jobbet i spesialstyrkene i militæret i mange år, men han begynte ikke å klatre profesjonelt før rundt to år siden. Han hadde for øvrig et erfaringsgrunnlag som gjorde at han er kapabel til å være i høyere omgivelser, i tillegg til som nepaleser bosatt i fjellene kan man være velsigna med høyere oksygenopptak. 

Nirmal Purja ankom basecamp på K2 26.desember, og de toppa ut kun 20 dager senere på K2 8611 meter over havet. Han forteller til Rock and Ice at han var overbevist om at de ville klare å toppe ut på K2 denne vinteren. Nirmal forteller at han har tross alt gjort 20 ekspedisjoner over 8000 meter og toppa ut på alle. Da ville ikke dette være noe unntak heller. 

De brukte fire dager på toppstøtet fra basecamp til toppen. Det er etter de har etablert de faste tauene. 

Toppdagen

De våkna rundt midnatt og gikk rundt kl. 02.00 om morgenen. Toppstøtet ble gjort fra camp 3 på 7200 meter over havet. De toppet ut 16.45 den 16.januar, og var tilbake til Camp 3 23.00 på kvelden samme dag. De hadde da vært ute i 21 timer.

Nirmal Purja forteller om da alle ventet på hverandre 10 meter under toppen: 

– The biggest thing was stopping 10 meters away from the summit: We hugged each other, and we walked to the summit singing. And that was the most emotional part of the whole journey. There were some tears. Everyone stood at the summit at the same time. It was a powerful message and everyone felt it.

Se videoen fra toppen: 

Flaskehalsen (Bottleneck), som ligger på omlag 8200 meter over havet var bare blåis, og det var en stor hengende bre over der i år. Men Nirmal visste at laget i alle fall var flinke til å bevege seg raskt, selv om den objektive faren alltid er der. Det var her Rolf Bae og ti andre klatrere døde i 2008 etter et stort isras. 

Ingen fikk seriøse frostskader, men bare mildere som de kunne lett behandle selv.

Nirmal bestemte seg underveis for å klatre uten oksygen, da han kjente at han hadde energi og overskudd til det. Han brukte ikke oksygen hverken da han fikserte tau eller på selve toppdagen. 

Han var veldig opptatt av å ikke fortelle med en gang at han hadde klatret uten oksygen, nettopp fordi han ville at nepaleserne og Nepal som land skulle få anerkjennelsen av å ha vinterbesteget K2. 

Nirmal Purja avslører ikke noen nye ekspedisjoner, men vi må nok se at han kommer til å prege klatrebildet i Himalaya og Karakoram i fremtiden. 

Publisert 2. februar 2021 kl 07.00
Sist oppdatert 2. februar 2021 kl 07.00
annonse

Relaterte artikler

annonse

Norsk-klatring.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalist: Tore Meirik

Kommersiell leder: Alexander Hagen