Enkelte vil kanskje huske at vi for halvannet år siden omtalte den spanske storveggsklatreren Silvia Vidals oppsiktsvekkende førstebestigning av en ukjent vegg i indisk Himalaya. Nå har hun vært på tur igjen, og liksom forrige gang går hun for kombinasjonen av den mest avsidesliggende, ubeskrevne og største vegg hun kan finne. Serrania Avalancha i den chilenske delen av Patagonia svarte således til forventningene, og Vidal brukte tilsammen 32 dager på å etablere Espiadimonis (VI A4 6b), 1400 meter klatring opp stormfull og ofte søkkvåt granitt.

I sedvanlig stil klatret Vidal også denne gangen mutters alene, uten mobiltelefon, radio eller værmeldinger. Turen inn til veggen besto blant annet av 8 timer gjennom tett skog, inkludert macheterydding av sti og kryssing av et par heftige elvestryk, og siste del av anmarsjen måtte gjøres med oppblåsbar gummibåt ettersom veggen kommer rett opp av en innsjø. 

Alt i alt tok bæring, klatring og ikke minst venting i portaledge pga. mye kraftig regn nesten to måneder, og Vidal var totalt isolert fra omverdenen i disse ukene. Returen ned veggen tok tre dager, og marsjen tilbake til sivilisasjonen en hel uke, inkludert tre dagers venting på at elvestrykene skulle roe seg tilstrekkelig etter mange dagers kraftig nedbør.

Ruta hun klatret er den andre linjen som blir gått i denne veggen, men den første som går helt til topps. Espiadimonis representerer både oppdagelsestrang og støting på høyeste nivå, og vi kan like godt sitere oss selv fra forrige omtale av Vidals prestasjoner: At kvinner gjør støtende førstebestigninger – og ikke minst solo – i store vegger, hører fortsatt til unntakene i klatreverdenen. Vidals prestasjon kan kanskje være en oppmuntring for flere til å prøve. Og stilen også denne turen ble gjennomført i, burde være til inspirasjon også for alle andre.

Kilde: Rock and Ice