Tina Johnsen Hafsaas

Flere ganger Norgesmester og nordisk mester, verdenscupfinalist og vår fremste konkurranseklatrer. Tina dekker nasjonale og internasjonale konkurranser for magasinet Klatring.

Det ble ingen drømmestart i år heller. Årets første konkurranse ble en brutal start med nerver, vanskelige forhold og et stykke fra prima klatring. Rutene var av topp kvalitet, muligens de beste kvalifiseringsrutene jeg har klatret, i hvert fall på lang tid, og ansvarlig for dem var Norgesvenn Adam Pustelnik.

En fornøyd sjefsrutesetter, Adam Pustelnik, etter helgens semifinale. Foto: Tina Hafsaas

Med meg til Villars hadde jeg Lisa-Marie Kvandahl. Det var hennes første verdenscup, og det var fint å være et lag på tur i Sveits.

Min første rute var ganske bra. Jeg manglet fighten, men følelsen på veggen var bra og den pleier å være vanskelig og finne på årets første konkurranse. Et litt merkelig flytt hvor jeg lå feil i posisjonen gjorde at jeg falt på det som føltes som det første flyttet det var mulig å falle på. Men det var en brukbar start. Tre timer senere i varme forhold som tok litt mer på kroppen enn jeg er vant med gjorde den andre kvalifiseringsruten brutal. Dårlig klatring og en fotpopp sendte meg i selen raskere enn forventet og jeg havnet utenfor semifinale. Med en topp 20-plassering og en langt ned på 50-tallet endte jeg konkurransen med en skuffence 34. plass.

Tina på sin første kvalifiseringsrute. Skjermdump av video.

For Lisa-Marie var det en helt ny erfaring å klatre på verdenscupruter, og hun imponerte på sin første rute. Det var hardt og man måtte klatre riktig for å komme seg gjennom sekvensene, hun falt pumpa og glad. Rute to var tilsvarende som min – brutal. Et fysisk flytt felte henne tidlig og også hun forteller at varmen ikke gjorde henne godt. Lang tid mellom rutene med sol og 30 grader ble hardt på kroppen, og ingen av oss hadde særlig mye futt når det gjaldt. Noe vi må ta lærdom av og endre til neste helg. Lisa-Marie fikk 33. plass på sin første rute og 76. plass på rute to, og dette ga hun 61. plass totalt.

Lisa-Marie Kvandahl i aksjon. Foto: Tina Hafsaas

Det var en skuffende sesongstart resultatmessig. Å misse semifinale er alltid et stort nederlag, men det er også en del positivt å hente fra helgens klatring, og det er viktig å ta med seg i denne intense sesongen. Det er ikke første sesongen min med en dårlig sesongstart.

Konkurransen ble vunnet av Janja Garnbret i overlegen stil, som forøvrig tok rent bort i verdenscupen i buldring som ble avsluttet for en drøy måned siden. Helgens konkurranse har hatt ruter av veldig høy kvalitet med de fire kvalifiseringsrutene og begge semifinalene, men ble avsluttet med en for lett herrefinale og en for cruxete damefinale. Det ble totalt tre topp for herrene og to utøvere falt på siste flytt, og for damene falt syv av åtte utøvere på samme flytt, og Garnbret passerte lett. En noe skuffende finale ble dog reddet av hjemmehåpet Sascha Leman som vant sin første verdenscup til tårer og storslått jubel. En rørende og vel fortjent seier.

Sascha Leman topper finaleruten og vinner sin første verdenscup. Foto: Tina Hafsaas

Allerede til helgen skal vi tilbake til varmen og fjellene, og det er tid for min favorittarena – Chamonix.