Selv om jeg er svaksynt, hindrer det ikke meg i å klatre. Derfor var det supert at det første Norgesmesterskapet i paraklatring ble arrangert i Oslo sist helg. 

Jeg reiste fra Bergen til Oslo full av forventning, men også med litt nerver. Jeg visste ikke helt hva som ventet under konkurransen på Oslo Klatresenter. 

Opp før kl. 07 en lørdag morgen er ikke akkurat det kuleste jeg vet, men instruktørene våre, Siren Greve og Sunniva Sælen Hammerås, var opptatt av at vi skulle være tidlige ute, slik at vi fikk varmet opp skikkelig og forberedt oss godt til konkurransen startet. 

Det var egentlig gøy fra første stund. Det var så mange flinke utøvere som presterte fantastisk i både kvalifiseringsrundene og senere i finalen. Det var veldig fine ruter som det virket som alle kunne mestre. Stemningen var god, og alle heiet på hverandre. Mange, inkludert meg selv, var nok ganske nervøse siden det var alles første NM. Alt i alt var det en veldig fint opplevelse og jeg håper virkelig at flere funksjonshemmede melder seg på neste år. 

Det var også en utrolig kul ramme rundt arrangementet, med presentasjon av alle deltakere, musikk og speaker. Det løftet oss deltagere, og vi ville virkelig prestere.  

Jeg tror alle som deltok koste seg, og alle viste på hver sin måte at deres handikap ikke hindrer dem fra å holde på med en utrolig kul sport. Det er veldig viktig at vi nå har fått et para-NM også i klatring, kanskje enda flere kan finne veien til klatreveggen. 

 

Jeg klatrer for Bergen klatreklubb. I samarbeid med Bergen kommune har de etablert en gruppe for funksjonshemmede, i hovedsak synshemmede. Vi har trening hver fredag og klatrer som regel i Bergenshallen, men er av og til også i andre haller eller ute når været tillater det - selv om det ikke skjer veldig ofte i Bergen!  

Jeg har klatret i denne gruppen siden oppstarten i 2014, og jeg har lært utrolig mye. Håper virkelig at andre funksjonshemmede andre steder i Norge kan få samme tilbud fra sin kommune. 

Gjennom disse årene har vi hatt mange flinke trenere, deriblant Siren Greve. Hun har vært med gruppen fra begynnelsen, og har alltid vært veldig engasjert for å få til et NM i paraklatring. Før NM hadde vi ekstra treninger på mandager hvor vi har gikk gjennom regler og simulerte konkurransen. 

Vi har hatt flere lokale konkurranser, men det blir noe annet når vi får delta i et NM og konkurrere med utøvere fra andre deler av landet. Jeg tror jeg har de andre med meg når jeg sier at vi alt gleder oss til neste år. Det gjør i alle fall jeg.

En av mange frivillige på Norgesmesterskapet var Mårten Blixt. Han sikret deltagerne, og sier til Norsk Klatring: 

Jeg synes paraklatringen var meget bra. Først og fremst fordi deltakerne er så gira og glade. Ruteskruerne gjorde også en god jobb. Fordi de er så få, konkurrerte alle i samme klasse. Det er vanskelig for en som sitter i rullestol og har mange funksjonsnedsettelser å konkurrere mot en som har en protese - men ellers er super sprek. Det er også vanskelig å sette ruter som "passer" alle de forskjellige. Ingen, og da mener jeg ingen, klagde over dette - det er bare min observasjon. På en måte synes jeg at dame / herre-klasse er litt unødvendig når man likevel blander så mange andre klasser sammen. Kanskje man kunne hatt tre kjønnsnøytrale klasser isteden? Det var gøy å sikre dem, gøy å komme dem litt under huden, heie på dem og se dem gi alt.