For en fest.

Oslo Klatersenter sammen med Norges Klatreforbund og Oslo og Kolsås Klatreklubb stod for årets arrangement. Det var god stemning, det var ruter av høy kvalitet og det var ikke annet enn glede å klatre for et så engasjert publikum.

Tina Johnsen Hafsaas

 

Flere ganger Norgesmester og nordisk mester, verdenscupfinalist og vår fremste konkurranseklatrer. Tina dekker nasjonale og internasjonale konkurranser for magasinet Klatring.

Da jeg var på midtpartiet på min finale begynte stemningen virkelig å bygge seg opp – jeg nærmet meg highpoint og Leo Bøe som klatret samtidig begynte å nærme seg toppen. Jeg hørte på publikum at Leo klatret bra og i sidekroken så jeg han leke seg oppover. Da Leo fikk highpoint som siste herre ut gikk stemningen et hakk opp og i det jeg trodde at publikum ikke kunne heie mer, topper Leo og det er så god stemning at hele bygget rumler. Det traff meg rett i hjertet og jeg tenkte at nå, nå er det min tur. Jeg topper finaleruten som eneste dame til et publikum jeg får lyst til å gråte av. Det var en fantastisk finale og å klatre på hjemmebane er virkelig noe eget. Tusen takk!

Leo og jeg tok tittelen Norgesmester. Dette er Leos første tittel som senior, og det er en vel fortjent en. For meg var dette min syvende tittel i led og tiende totalt, om jeg teller med tittelen fra speed i fjor. Jeg er litt usikker på hva den er verdt. Eller om den er verdt noe i det hele tatt. Men min syvende Norgesmester-tittel i led er jeg stolt av og jeg står fremdeles som ubeseiret Norgesmester siden 2010. Jeg har dog gått glipp av et par år på grunn av skade og sykdom.

Juniorfinalene fikk jeg sett lite av, men fra isolatet hørtes det ut som også de fikk glede av det flotte Oslopublikummet. I den yngste klassen var det Per Ravlo-Caspersen fra Kolsås Klatreklubb, ja dette er en liten utgave av legenden Robert Caspersen, som vant på tid foran lagkamerat Teodor Kirkebø. Per og familien flyttet nylig til Frankrike for et år med skole og klatring, og det at Per kommer på svipptur hjem og tar med seg tittelen er helt rått. Dette er hans første gang som Norgesmester. Kristoffer Danielsen fra Bratte Rogalands Venner tok bronse en bevegelse bak Kolsåsguttene. I denne klassen er det verdt å nevne at Kolsås Klatreklubb hadde fem av åtte finalister.

Sunniva Øvre-Eide tok tittelen i jenteklassen foran sin faste motstander Edel Lemvik fra Bratte Rogalands Venner. Også de ble skilt på tid da de falt på det samme flyttet i finalen og begge toppet de to kvalifiseringsrutene. Sunniva som klatrer for Grenland Klatrklubb har nesten Oslo Klatresenter som hjemmebane da hun er en del av Kolsås Klatreklubb sin satsningsgruppe som trenes av meg og Thilo på Oslo Klatresenter og Vulkan Klatresenter. Bronsen i denne klassen gikk til Inga Aarhus fra Bergen Klatreklubb.

I eldre junior jenter var det Ingrid Kindlihagen fra Haugaland Klatrelag som kom lengst, og de eldre jentene klatret på samme rute som meg og resten av damene. Ingrid sin score ble 29,5 og den scoren hadde gitt henne sølv i dameklassen. Bak Ingrid var Emma Wollebæk fra Trondheim Klatreklubb og Oda Lauridsen fra Lillehammer Klatreklubb.

Kolsås Klatreklubb vant også den eldste gutteklassen med Albert Suthurst. Han toppet nesten finaleruten som var lik herrenes finalerute, men kortere. Albert var den eneste av guttene som gikk hoppet ved flytt 25 og kunne krige seg mot toppen. Tobias Reidel fra Oslo Klatreklubb og Arne Farestveit Sogndal Klatreklubb falt begge på hoppet og ble skilt på count-back til første kvalifiseringsrute hvor Tobias kom lengst.

Leo er som sagt vår nye Norgesmester, men hva med resten av herrene? Morsomt i år var jo at det var så mange sterke herrer med. Vi manglet riktignok Midtbø selv, men det var forventet. Kjente navn som Martin Mobråten, Stian Christophersen, Thilo Schröter, Erik Grandelius og Hamrebrødrene var med og alle gikk videre til finalen. I finalen var det jevnt og Osloklatrerne Christophersen og Schröter kom lengst med score 41. Begge falt da de forsøkte å sette inn en hel mens de stod i en tung posisjon. Denne sekvensen gjorde vinneren svært grasiøst ved å hoppe inn i frosk. Mobråten og Grandelius falt på flyttet opp til 41, altså 40,5. De to Hamrebrødrende falt litt lenger ned med yngsteman Jon-Pål på 36,5 og eldsteman Tarjei på 24,5.

Under premieutdelingen ble Stian og Thilo gitt delt 2. plass og Martin og Erik delt 4. plass, og det er ingen som skjønner hvorfor ikke de ble skilt på tid i likhet med alle andre som ble skilt på tid. På resultatlisten nå står Thilo med sølv og Stian med bronse, mens Martin og Erik fortsatt står med delt 4. plass.

For damene var det Sarpsborg Klatreklubb sin Camilla Pettersen som tok sølv og Lisa-Marie Kvandahl fra Kolsås Klatreklubb tok bronse. Camilla slo Lisa-Marie med et flytt. En annen dame et flytt bak sølvet var Sunniva Eik-Haave, og Lisa-Marie og Sunniva ble skilt på count-back til kvalifiseringen. Vi var totalt 19 damer som stilte til start lørdag morgen, og det er helt fantastisk. Vi var totalt 19 damer som stilte til start lørdag morgen, og det er helt fantastisk. Kun et par dager før påmeldingsfristen gikk ut lå det an til å bli et NM med få deltagere. Utrolig kult at så mange damer stilte opp og ble en del av denne festen, og takket være dere kunne jeg få en ny kongepokal til samlingen min. 

Leo og jeg ble konkurransens eneste utøvere til å toppe alle rutene, og det er vel det man kaller å vinne med god stil.

Dette Norgesmesterskapet var mitt første som senior på hjemmebane i min disiplin – led. Jeg hadde høye forventninger til konkurransen. Da de samme arrangørene stod for NM i buldring for to år siden var det bra, det var råbra, og jeg forventet at denne konkurransen skulle matche det. Men at det var så mye bedre er helt uvirkelig. Jeg håper jeg får være med på flere konkurranser på hjemmebane med Oslo Klatresenter, og Oslo og Kolsås Klatreklubb i spissen. Tusen takk til alle som har gjort dette Norgesmesterskapet til det beste jeg har vært med på.

Resultatlister finnes her.