Skagastølsryggen er en klassiker innen tinderangling og vanligvis en solid dagstur selv for de mest erfarne. Nils Nielsen gikk turen på fire og halv time for noen år siden – og fikk høre at det var rekord. ­­Fredag morgen startet han Turtagrø med joggesko, shorts og mål om å komme under tre timer.

– Jeg har har hatt lyst til å gjør dette en stund, og forholdene er veldig bra akkurat nå.  Det er bart der du klatrer, samtidig er nok snø til returen fra svaene og ned på bandet. Det er vesentlig snillere for knærne og går mye raskere. Jeg løp og småskled nedover snøfeltene og hadde isøksa i tilfelle, forteller han.

Annonse

Fjellkonge på et døgn 

Nortind-guiden og klatreren bor deler av året i Romsdalen og resten i Chamonix. God kondis har den tidligere langrennsløperen fra Gran på Hadeland har alltid hatt, men de siste årene har det tatt av.  I vinter kvalifiserte han seg til den randonnée-VM og i vår gikk han alle toppene i Fjellkonge/Fjelldronning-konseptet i Romsdalen på et døgn sammen med Ola Hovdenak.

Les om Nils og Olas monstertur i juni.

Superlett utstyr, gode forhold og veldig mye erfaring fra turer i akkurat dette fjellterrenget var viktige forutsetninger for Nils Nielsens sprinttur over Skagastølstyggen.

– Opp til Nordre er det 1250 høydemeter og mye grov ur, så det går ikke an å springe. Det ble vel mer som elghufs med lange klyv. Jeg brukte én time og ti min til nordre, og etter to timer var jeg på toppen av Storen, sier han.

Uten tau og sikringsutstyr 

Ruta gikk via Norsk Tindeklubs hytte i Skagadalen og videre opp til Nordre Skagastølstind. Der starter traversen bort til Store Skagastølstind (Storen) hvor de aller fleste bruker tau flere steder. Nielsen omgikk de bratteste opptakene, men måtte hugge trinn for å komme seg bort et snøfelt ved Centraltind.

– Jeg klatret uten tau, men er opptatt av at dette ikke skal fremstå som galematias. Skagastølsryggen er ikke vanskelig klatring og jeg har gått der veldig mange ganger. Jeg vet akkurat hvor jeg skal gå for å bevege meg trygt. Med joggesko går det ikke veldig fort på selve klatringa. Jeg tar det veldig rolig på de få punktene som er litt krevende.

Slingsbys rute 

Han minner om at førstebestigeren William Cecil Slingsby heller ikke hadde tau i da han gikk alene til toppen av Store Skagastølstind (2405 moh.) i 1876.

– Slingsby klatret alene for 150 år siden uten tau og han visste ikke hva han gikk til. Jeg vet akkurat hvor jeg skal gå, sier han. 

De fleste rappellerer fra toppen av Storen. Hvordan løste du det?

– Jeg kom opp Slingsby-ruta,  og klatret ned ruta som heter Vigdals sva. Det er der jeg bestandig går på føringsturer og jeg synes det er relativt uproblematisk. Men jeg var heldig ved at det ikke var folk der.

– Som en Birken-jager 

Næringen bestod av vann, energibarer og geler. Utstyret var så lett som overhodet mulig. Terrengjoggesko, superundertrøye, en vindjakke som ble liggende i den lille sekken og en isøks for litt ekstra sikkerhet på snøpartiene.

På vei bortover Skagastølsryggen passerte han noen andre klatrere. Han fikk litt dårlig samvittighet overfor dem.

– Det blir nok litt som når du er på rolig familieskitur og det kommer en sånn Birken-jager forbi. Men jeg skrek i alle fall ikke løype, sier han.

Ingen bilder 

Nils Nielsen er lett nølende til å fortelle om turen, som ikke var tenkt som noe pr-framstøt. Han hadde ikke fortalt mange om den på forhånd og siden mobiltelefonen ble glemt i bilen tok han ikke et eneste bilde underveis. Men han innser at det kommer til å bli en snakkis i fjellmiljøet.  

Hva synes de andre fjellguidene om dette her?

– Det er nok noen som synes det er litt tullete. Men jeg synes å det er artig å kunne bevege meg raskt i fjellet. Skagastølsryggen er et fantastisk sted å være på løpetur. Hovedmotivasjonen for å begynne å trene mer systematisk er ikke konkurranser, men at man kunne gjøre lange, morsomme turer, sier han.

Etter 2 timer og 53 minutter var han tilbake til utgangspunktet, bilen som stod utenfor Turtagrø hotell. Da gikk turen til Romsalen for å feire – ikke sin egen rekordtur, men 40-årsdagen til kameraten Ola Hovdenak.

– Jeg brukte 11 timer fra jeg dro fra Åndalsnes til jeg var tilbake. Og da holdt jeg stort sett fartsgrensene og var innom bakeriet i Lom, humrer han.