Ute på Geitaneset sto det fire telt litt spredt utover. Sistemann hadde bare rullet ut soveposen rett på bakken. En grønn liten flekk, kilt inn mellom Lysefjorden og Kjeragmassivet, som blir brukt til å sove på for klatrere og lande på for basehoppere.

Selv om det har vært tusenvis av folk på den vesle gressflekken før oss, kjente jeg meg likevel litt ensom og forlatt da båten slapp oss av. Eneste vei bort derfra er opp – hvis man ikke skamfullt ringer båten og blir henta. 900 meter vertikal granitt kikket ned på oss.