Bestigningen av sørryggen på Ulvetanna

Litt mer info om turen opp på en av verdens vakreste topper

Sist oppdatert 6. februar 2014 kl 16.16
Hele den ville gjengen på toppen av Ulvetanna.
Hele den ville gjengen på toppen av Ulvetanna.

Ekspedisjonslaget med Espen Fadnes, Kjersti Eide, Jonas Langseth, Ingeborg Jakobsen, Aleksander Gamme og britiske Andy Kirkpatrick lyktes i å bestige Ulvetannas sørrygg. Det tok teamet 12 intensive dager med klatring å nå toppen av det spektakulære fjellet i Dronning Maud Land i Antarktis. 

Oppstigningen gikk raskt og effektivt langs faste tau som var lagt to dager i forveien. Den symbolske, siste taulengden opp til topp-punktet fikk Andy Kirkpatrick æren av å lede. Kirkpatrick var i front på de aller fleste taulengdene og var mannen som gjorde dette prosjektet mulig. Klokken 02:30 sto alle på toppen av Ulvetanna og kunne nyte utsikten av årets første soloppgang i perfekte forhold, kaldt men klart og vindstille.

Dagen før planlagt toppstøt kom et stormvarsel fra to ulike meteorologiske kilder.

Den russiske stasjonen Novo oppfordret teamet til å komme seg ned fra fjellet og klargjøre campen for storm. Med ett hadde teamet en deadline på 30 timer å bestige toppen og komme seg ned fra fjellet. Dermed ble toppstøtet framskyndet og startet umiddelbart klokken 21 den 2. februar.

Toppen er bare halvveis på en klatretur og det var knyttet stor spenning til den lange nedstigningen. Tauene som var lagt opp mot toppen måtte legges på nytt for å komme ned den 400 meter lange veggen fra camp 2. I tillegg måtte campen ryddes og pakkes, og omlag 250 kg utstyr fires ned veggen. Etter omlag 24 timers intens arbeid satte Andy som sistemann foten på trygg grunn. Derfra fulgte en times skitur med pulk tilbake til hovedcampen. Da hadde flere av teamet holdt det gående i 40 timer sammenhengende.

Sørryggen av Ulvetanna er tidligere forsøkt, men aldri fullført. Nedre del, de 400 vertikale meterne opp til camp 2, er klatret flere ganger. Deretter følger en variert og utfordrende rygg på 4-5 taulengder, før en ny 150 meter vertikal vegg følger. Deretter fortsetter ruten opp i variert og allsidig klatring, med flere muligheter for variert friklatring. Hele teamet var delaktige i både leding, heising, sikring og rensing av ruten.

Planen var opprinnelig at to av deltakerne - Espen Fadnes og Kjersti Eide – skulle hoppe base fra fjellet. Toppen av Ulvetanna er antakeligvis verdens største vertikale dropp for basehopping med sine 1700 meter fra topp til isbreen på østsiden. På grunn av stormvarselet og tidspresset ble baseskjermene lagt igjen i camp 2, og hele teamets ressurser ble utnyttet til å komme raskest mulig ned i trygghet.

Bestigningen var siste del av et femti dagers ekspedisjonsprosjekt som skal bli en NRK-serie. Teamet har gått og kjørt på ski, flydd speedrider, klatret ny rute på Holstind, hoppet base i Holtedalsfjellene og nå til sist avsluttet med en vellykket bestigning av Ulvetanna. 

ulvetana1
ulvetana1

Dieder: Espen Fadnes tre taulengder under toppen. 

espenogkjersti
espenogkjersti

Standplass: Espen Fadnes og Kjersti Eide rett under toppen. 

jenterpåulvetanna
jenterpåulvetanna

Girlpower: Ingeborg Jakobsen og Kjersti Eide på toppen. 

Les mer på www.gamme.no

Publisert 6. februar 2014 kl 16.16
Sist oppdatert 6. februar 2014 kl 16.16
annonse
Relaterte artikler
annonse

Norsk-klatring.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalist: Tore Meirik

Kommersiell leder: Alexander Hagen