Det gjør 21-åringen til fjerde nordmann til å gå et bulder på denne graden.
Han feiret med banan i en campingstol, og jeg tok en prat med han.
Han sier det føltes som det hardeste han har gått, men er det også det hardeste han har prøvd?
– Jeg tror det er det hardeste jeg har prøvd, men tiden vil vise, for jeg jobber med en annen like hard sak. Et prosjekt på Archen som sikkert er 8B+ også. - Leo Bøe
Med denne bestigningen går han inn i et fint lite selskap av andre nordmenn som har buldret 8B+, nemlig Magnus Midtbø, Martin Mobråten og Thilo Schröter, som har prestert overlegent i årevis med både harde bestigninger internasjonalt og som utviklere av mange av de hardeste buldresteinene i landet.
Blood Redemption befinner seg i en bratt heller innerst i Masfjorden på Vestlandet, i den våte og mosedekte dalen Matre, og har tidligere fått besøk av noen av de sterkeste klatrerne i verden. Den ble førstebesteget av lokale Magnus Midtbø allerede i 2010, og opprinnelig satt i graden 8C. Adam Ondra repeterte bulderet få år etter og foreslo grad 8B+. Det skulle ta åtte år til før Blood Redemption nå så sin tredje bestigning av Leo Bøe.
Leos prestasjoner har de siste årene skutt fart igjen, med overbevisende prestasjoner både i konkurranse og på klippe, har han etablert seg som sportsklatrer på nasjonalt toppnivå. Han ble norgesmester i led i 2019, og har klatret ruter opp til grad 8C+ i Spania. Interessen for buldringen, derimot, uteble til han innså at det var en svakhet som holdt han tilbake fra å kunne ta sportsklatringen til nye høyder.
– I fjor sommer merket jeg at dersom jeg skulle kunne gå harde ruter av grad 9a og oppover måtte jeg ‘uppe gamet’ mitt. For i de rutene finner man 8a-8b bulder, sant. Jeg innså det da jeg så Thilo jobbe med Thors Hammer (9a+ i Flatanger). Han gjorde flyttene så lett, og når jeg gikk på var det en kamp. - Leo Bøe
Inntil i vinter var det hardeste han hadde buldret en 7C/+, og han har dermed trolig klatret hardere cruxsekvenser på sportsruter enn på faktiske buldresteiner. Det som begynte som en motivasjon for å kunne klatre hardere på tau, resulterte etterhvert i en fascinasjon for buldringen i seg selv.
– Jeg fikk en skikkelig motivasjons boost fordi det var så mye nytt å lære og utforske, sier Leo.
Og da spesielt det å etablere nye problemer, prosessen med å løse flyttene, nevner han som gøy. For i tillegg til å repetere buldere over en lav sko denne vinteren, har han rukket å snappe førstebestigningen av et lokalt prosjekt utenfor Bergen, Synkende Skip 8B.
Blood Redemption mener han selv er helt opp hans gate, da den er bratt og lang, to ting Leo er veldig god på. Etter å ha gjort kort prosess på den kortere varianten av bulderet, Gjeddehenget (8A+), før jul, kokte det ned til tålmodighet, for å kunne komme seg opp forlengelsen.
– Jeg gikk nesten bulderen (Blood Redemption) i midten av februar eller noe, men da var det så kaldt at jeg spratt av toppen 3 ganger. Jeg bestemte meg bare for å vente på forhold og gå den når det var varmere, forteller Leo.
Med varmen kom også vannsiget, noe han mente uansett «ikke var så gale». Men det kommer fra en som vant NM uten å bruke kalkpose, så han er kanskje ikke så jålete på det.
Leo går fortsatt under definisjonen ung og lovende klatrer, og han svarer forfriskende ærlig på spørsmål om fremtidige mål.
Er det sånn å forstå at han skal gå Thors Hammer (9a+) i sommer?
– Ja. Så jeg skal begynne på trene pump etter en tur til Stavanger nå neste uke, tror jeg, sier Leo.
Med den stødige oppadgående kurven av prestasjoner vi har sett de siste årene, blir det veldig interessant å følge med i hvilken grad han klarer å overføre sin nyvunne buldrestyrke tilbake til sportsklatringen, som jo var målet i utgangspunktet. Etter en tur til buldremekkaet Rogaland, vel og merke.
