Det har vært en tørr og solfylt høst i Oslo, og en av de som har utnyttet de fine forholdene i området rundt hovedstaden er Eline Næsheim fra Nøtterøy. I september gikk hun Direkterekyl på Bergflødt – også kjent som Lier.
STERK: Eline Næsheim har ticka nok ei rute på 9-tallet. Foto: Paula Voldner
Ruta er en 40 meter lang kombinasjon av direktevarianten til Pil og bue (denne varianten heter da naturlig nok Pil, og er gradert 9-/9) og Rekyl (9). Direkterekyl får altså med seg det hardeste fra både Pil og Rekyl, og går for å være stram for graden. Rekyl ble først gått av Robert Caspersen i 2003, og direktevarianten ble gått av Klaus Øiseth i 2010 og har et fåtall bestigninger siden det. Henger du med?
Eline brukte en del dager på ruta, og var på den første gangen før sommeren. Hun har gått flere harde ruter på feltet, blant annet kjappe bestigninger av Nytt liv (9-/9) og Signe G. Krimpen (9-/9), som hun for øvrig mener fortjener graden 9.
Næsheim har vært nær på å gå ruta gjennom hele september. Hun bestemte seg for å ta noen dager ferie fra feltet, og dro til Bohuslän i Sverige for å hvile hodet og kroppen. Etter én dag borte tikket det inn en melding:
«Gira på Lier i morgen? Forholdene ser bra ut, jeg drar på dagstur fra Sverige».
– Det var jo litt galskap. Oslofjordtunellen var stengt på vei tilbake, så jeg satt 6,5 timer i bil den dagen, forteller hun.
– Med det var en enorm lettelse da jeg gikk den! Det var overraskende klamt da jeg gikk den, jeg måtte overtale meg selv til at det var bra nok forhold, og det ble en real kamp da den gikk.
Hun gikk ruta på dagens andre støt, og mener det er den gjeveste ruta hun har gått på veggen.
– By far! Men om det er den fineste? Åh, vanskelig spørsmål. Det er nok det. Den føyer seg inn i lista over klassiske Lier-ruter, sammen med Mari Fly Fly, Pomput pilatus og Nytt liv.
Eline var nære på å gå ruta allerede for flere økter siden, men en kombinasjon av risky beta, dårlige forhold, sendenerver og ny jobb gjorde at hun måtte opp flere strafferunder.
– Det kunne føles nesten litt som et pliktløp nå mot slutten – jeg mener, jeg gikk jo nesten ruta for lenge siden! Det er alltid utfordrende mentalt når man kommer dit at man begynner å gjøre det dårligere igjen på redpoint-støtene, og når man i tillegg legger på mange lange dager på jobb og tiltagende senebetennelse, så ble jeg litt stressa. Man vet jo aldri hvor lenge en høstsesong varer.
– Er det den ruta du har brukt lengst tid på?
– Haha, nei jeg brukte faktisk lenger tid på Stive Dempere (8+) som jeg gikk i februar. Denne ruta er jo mye vanskeligere, men passer meg kanskje litt bedre. Den er ikke så fysisk hard, men krever at man klatrer bra og riktig hele veien.
Fra før har Eline gått en annen 9/9+ i Spania, og flere ruter på graden 9: Le coq sportif på Hvarnes, Maraton på Damtjern, Åddabe i Urdviki og Tjelmeland Friksjon i Loddefjord, som hun mener kanskje er litt soft. I tillegg til Signe G. Krimpen, som altså står i 9-/9, men som hun selv mener holder graden 9.
Hun har også gått to ruter på naturlige sikringer på graden 9- tidligere i år: Crackoholic og Electric Avenue, begge i Bohuslän.
