Hueco del II

Thilo Schröter med 8B flash og 8B+, Tina Hafsaas med ny 8A+ og Martin Mobråten med 8B+ FA i Hueco Tanks.

Sist oppdatert 26. februar 2019 kl 20.45
Thilo Schröter går Bleeding Brothers 8A+. Foto: Tina Hafsaas
Thilo Schröter går Bleeding Brothers 8A+. Foto: Tina Hafsaas

Tina Johnsen Hafsaas

MKO_BWC 2018_Munich_Qualification Women_Blue Eyes_130_Copyright Marco Kost kopi

Flere ganger Norgesmester og nordisk mester, verdenscupfinalist og vår fremste konkurranseklatrer. Tina dekker nasjonale og internasjonale konkurranser for magasinet Klatring og nå også med blogginnlegg.

Våre fem planlagte uker i Hueco Tanks ble til seks da vi innså ved avreise at vi ikke var klare for å dra. Det norske teamet var dessuten doblet med Martin Mobråten og Maria Sandbu på plass. Maria ble etter en ukes tid byttet ut med Stian Christophersen.

Andre halvdel av turen vår ble om ikke bedre enn den første. Vår aller siste dag var dedikert til Thilo og hans store mål for turen; å flashe 8B. Han har gjort det før, men den ansees som soft og han ville gjøre det igjen. Han hadde sett seg ut et par, og nå på den siste dagen var det to igjen. Nagual og Crown of Aragon. Crown og Aragon blir sett på som litt soft, takene er polert, men man får kjent på alle takene fra bakken. Nagual er høy, veldig krimpete og ekstremt skarp. Begge er blitt flashet tidligere ved et par anledninger, men to av flashene på Nagual førte til røket ringbånd.

Thilo ble anbefalt å prøve Crown først, nettopp av den grunn at den ikke tar så mye hud. På morgenen før vi dro ut diskuterte vi hva som var best å prøve først. Jeg stemte på Nagual fordi den er skarp. Man må ha krimpen i orden, og krimpen er alltid sterkest på starten av økten. Nagual ble prioritert.

IMG_8115
IMG_8115

Thilo Schröter på Nagual 8B. Foto: Tina Hafsaas

Vi fikk tak i guide i siste liten, hadde akkurat nok pads og det føltes som om hele turen ble avgjort på dette ene støtet. Det er selvfølgelig ikke sant, men det var mye spenning i luften i det Thilo gikk på veggen. Han kom seg enkelt forbi de første flyttene før han plutselig så mer utilpass og desperat ut. Jeg var ekstremt nervøs og Thilo toppet ut til et seiersbrøl, applaus og med alle fingrene i takt. Det var rått.

Vi pakket sammen padsene og gikk til neste bulder. Crown og Aragon. Han gikk for en flash på den og, men poppet av med foten før cruxet. Det er et markant stort flytt på bulderen som er cruxet, men mange vil kanskje påstå at cruxet er å ikke poppe på et av de mange mange polerte fottakene. Etter litt beta sendte Thilo nok en klassiker og vi avsluttet det vi syns har vært en svært fin tur.

I løpet av andre halvdel kom jeg meg opp min andre 8A+ for turen, Barefoot on Sacred Ground. Den har en sykt fet cruxsekvens og topper ut litt for høyt til hva jeg er komfortabel med. Den føltes ikke så hard ut etter at jeg skjønte cruxet, men jeg ble heller ikke så pumpet i toppen som jeg har hørt er et problem for de fleste. En utrolig kul bulder å ha gått.

IMG_7745
IMG_7745

Tina Hafsaas går Barefoot on Sacred Ground 8A+. Foto: Thilo Schröter

Jeg kom meg også opp den litt lettere varianten av Barefoot, Dark Age 8A. Den begynner og topper ut samme sted, men har et annet crux som også er ganske kult. I mine øyne er Barefoot den klare linja, men Dark Age var kul nok til å gå den og. Jeg gikk Dark Age som en del av Hueco Rock Rodeo-konkurransen. Jeg visste at jeg måtte repetere Barefoot for å være med i racet på Rodeoen, og med kun tre klatredager igjen var det ikke verdt å repetere buldre, ødelegge huden og jeg hadde rett og slett ikke tid til å gro ny før avreise. For Thilo var det annerledes.

Thilo hadde en ambsisøs plan for å ta seieren i herreklassen. Det var en del sterke med, men ingen som var uslåelig. Etter å ha pumpet ut et flytt før toppjugen på den lengste bulderen, Martini Right, innså han at planen ble for ambisøs og at kapasitet ble den avgjørende faktoren for konkurransen. Man har seks tellende buldre, alle buldre med en viss poengsum, som regel jo hardere jo mer verdt. Han endte som nummer 3 bak Keenan Takahashi og Sam Davies med denne ticklisten
Bleeding Brothers 8a+
Diabolique 8B
Diaphanous Sea 8A
Tequila Sunrise 8A+
Loaded with Power Direct 8a
Theater of the Absurd 7c+

IMG_7851
IMG_7851

Thilo på Tequila Sunrise. Foto: Tina Hafsaas

Thilo kom seg også opp det som ble turens hardeste, Neon Desert 8B+. Han så solid ut allerede dag 1, men cruxet som er å ikke dabbe i steinen bak endte med å bli en større utfordring enn først antatt. Det tok tre dager å klare svingen uten å treffe steinen bak og komme seg til toppen. Det var en fornøyd Thilo som stod på toppen av steinen. Litt overrasket, fordi han skjønte ikke helt hva han hadde gjort annerledes enn de andre forsøkene. Men en dobbeltsjekk på kamera fortalte oss at det var definitivt ingen dab. 

Martin sin siste dag ble brukt på å tilføre parken en ny bulder. Han jobbet på et prosjekt i Martinihulen hele turen og siste dagen hans ble det gått. Han skriver på sin Instagram at det føles hardere ut enn Esperanza, men kanskje ikke en hel grad hardere, og foreslår samme grad 8B+. Navnet ble Desesparicion. Et fett tilskudd på North Mountain. Sjekk Instagrammen hans for bilder www.instagram.com/martinmobraten  Dessverre hadde denne senden et antiklimas – et røket ringbånd. Noen ganger har harde bestigninger en bismak, og denne kommer nok Martin til å huske i lang tid.

Stian var også på plass og med få dager og litt trøbbel med guider ble det vanskelig å få nok tid på de harde prosjektene. Han kom seg fortsatt opp klassikere som Martini Right 8A+, Power of Landjager 8A, Focus 7C+, Loaded with Power Direct 8A, Power of Silence 7C+, og sikkert noen fler, og skal uten tvil tilbake. Også han klarte å klatre på seg en skade siste dagen med en strukket hamstring, en relativt vanlig akutt skade i klatring. Følg Klatrebibelen på Instagram for tips til rehab www.instagram.com/klatrebibelen

Seks uker i Hueco Tanks endte med 33(!!!) buldre for Thilo fra 7C+ og opp. En 8B+, seks 8B hvorav en flash, fem 8A+ hvorav tre flash, seksten 8A hvorav fem flash, fem 7C+ hvor to av de var flash. I følge 8a.nu er han i dag #1 i verden til å flashe buldre. Selv er jeg veldig fornøyd med å ha klatret på det nivået jeg har gjort etter en svært dårlig oppladning. To måneder med lungebetennelse og minimalt med klatring er neppe ingen suksessoppskrift og jeg var veldig usikker på hvordan denne turen kom til å gå. Å kunne klatre på det nivået jeg har gjort har vært det beste med turen, og hver bestigning har vært en stor bonus.

Og best av alt – vi har fått alt på film! Nesten i hvert fall. Stay tuned.

Publisert 26. februar 2019 kl 20.45
Sist oppdatert 26. februar 2019 kl 20.45
annonse
Relaterte artikler
klatring med utsikt
Vårklatring i Norge del 7

Våryre klatrere på Sunnmøre

Klatring
Tusenvis av ruter beskrevet

Ny klatrefører for bergensområdet

klatrer med gul jakke
Vårklatring i Norge del 6

Hovedstadens harde sesongstart

klatrer som klipper tauet i en karabin
Vårklatring i Norge del 5

Sesongen som aldri slutter

klatrer i bratt vegg
Vårklatring del 4: Bodø

Sydentur 20 minutter fra Bodø

Klatrer med fjord i bakgrunnen
Vårklatring i Norge del 3:

Trønderne har sett vårlyset

Klatrer sett ovenfra
Vårklatring del 2: Sørvestlandet

Rogalendingene er godt i gang

to personer som klatrer
Tårevåte klatreeventyr

Tåre- eller tradklatring?

dame som klatrer med hav i bakgrunnen
Vårklatring del 1: Sørlandet

Seig start på Sørlandet

annonse

Norsk-klatring.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalist: Tore Meirik

Kommersiell leder: Alexander Hagen