Kamkiler - best i test 2022

Alle med litt fartstid innen klatresporten kjenner til «Friends». Det var de første kamkilene på markedet da de ble lansert i 1978, og de revolusjonerte spesielt friklatring. Lange, parallelle riss kunne nå sikres raskt og effektivt.

Tidligere måtte man bruke Hexetrics, men de var det vanskelig å få til å sitte skikkelig, spesielt på vanskelig friklatring.

Arbeidet med Friends startet faktisk allerede i 1971, og det måtte en NASA-ingeniør til for å komme opp med idéen, Ray Jardine. Han var en meget habil Yosemite-klatrer, opprinnelig fra Colorado. Han hadde gode prototyper klare i 1974, og satte hastighetsrekord opp The Nose med de.

En dag klatret Ray med Chris Walker. Ray holdt sin oppfinnelse så hemmelig at venner ikke fikk se dem før de hadde sverget på bibelen at de ikke kom til å sladre. Det hadde Walker gjort og nå var dagen kommet for å prøve.

Men det var mange klatrere på cragget så for å ikke trekke oppmerksomhet spurte walker; «… do you have your … «friends» with you?» Slik ble Friends ble navnet på oppfinnelsen.

Ray Jardine prøvde å få Friends produsert i USA, men støtte på mye problemer. Løsningen ble UK og kompisen Mark Wallance, som i 1977 grunnla Wild Country nettopp for å produsere Friends. Sikringen ble en suksess, selvsagt, og solgte over 5000 enheter det første året.

Den første utgaven hadde stiv stamme som man kunne binde av i øvre del for å minimere momentet om den ble plassert i posisjoner hvor stammen sto ut av veggen. I 1988 kom Friends med wire-stamme.

Siden har utviklingen gått slag i slag, med miniutgaver så små at du måper, og svære greier til off with-riss. Den siste utgaven som vi tester her må vi si at er tidenes beste. Det er det flere grunner til.

De har adoptert Black Diamonds løsning med to aksler, noe som gjør at de dekker et litt større spekter i sprekkvidde. De har dobbel slynge som kan dobles i lengde. Man sparer da som oftest en kortslynge på hver plassering. De sitter veldig godt i hånda og er lett å plassere i risset.

Videre har de en perfekt lengde på stammen, som kommer av kombinasjonen av å nå langt og samtidig være lett å håndtere. Fjæringen i kammene er også veldig riktig dimensjonert. Når det kommer til vekta så er den 6% lavere enn hos sin argeste konkurrent Black Diamond Camalot, men 10% høyere enn sin like arge konkurrent Black Diamond Camalot Ultralight.

Sistnevnte har ikke mulighet for slyngeforlenging, og for hver plassering som må forlenges så sparer Frienden mye vekt. Vekt er dermed ikke et tema som bikker i Ultralights retning, med mindre du har en perfekt «splitter» som går i 60 meter og du ikke har behov for en eneste forlenger.

Slik er det meget sjelden i Norge. Her vandrer rutene hit og dit og kamkilene trenger som regel en ekstra slynge.

Som for Camalot Ultralight har Friends en temmelig stiv stamme, noe som øker sjansen for «vandring», det vil si at kamkilen beveger seg i risset på grunn av bevegelser i tauet.

Stammen er ikke like stiv som hos Camalot Ultralight, men mer enn stiv nok. Forlenging av slynga veier delvis opp for dette.

Når det kommer til bredden på hodet så er det litt smalere enn Black Diamonds. Kammene er også noe bredere. Marginale forskjeller, og ulike løsninger har sine positive og negative sider. Den grønne Camalot Z4 er for eksempel mye smalere enn tilsvarende i grønn Friend, så en kunne vurdert å gå for den istede.

Men bredere kamkiler vandrer mindre og sitter gjerne bedre. Til teknisk klatring ville nok valget falt på smale kamkiler med relativt lang stamme. Til norsk rissklatring ville et sett med Friends, backet opp med et sett med Camalot Z4 fungert ypperlig.

Bottom line er at denne utgaven av Wild Country Friends er vårt førstevalg til standard rack.

Black Diamond er et relativt gammelt firma med nytt navn. Det var den ærverdige amerikaneren Yvon Chouinard som starter det hele i 1957 i California da han kjøpte en brukt smie.

Med den laget han bladbolter som han solgte til klatrere fra bilen sin i Yosemite, for å finansiere sin hovedgesjeft; surfing og klatring. Boltene gjorde stor suksess, og det ble starten på Chouinard Equipment Ltd.

Etter flere andre innovasjoner, blant annet den famøse Hexentricks, presenteres kamkilen Chouinard Camalot i 1987, ti år etter Wild Country Friends. Men med en helt ny løsning; at kammene roterer rundt ikke bare en, men to aksler.

Det gjør at momentet blir større på hver kam og at kamkilen, avhengig av kamvinkel dermed sitter bedre i risset, eller rekker over et større spekter av sprekkbredder.

Dette er det som kalles «dominant design» og markeres ved at selv Wild Country, som oppfant kamkilen ti år før Camaloten kom, nå har gått over til denne løsningen på sine Friends.

Løsningen er også videreført til Camalot Z4, og det er rett og slett et meget pent design Black Diamond-staben har fått til med denne delikate kamkilen.

Men det dominante designet funket ikke for de minste størrelsene, der blir det rett og slett for smått om man skal ha to akslinger. De tre minste, som kan plasseres i sprekkbredder fra 7,5mm til 16,3 mm har altså én aksling, men det er ingenting å gråte for. Alle andre små kamkiler har også kun en aksling.   

Med slike små kamkiler på wire har et relativt vanlig problem vært at wirestammen bøyer seg når kammene trekkes ned. Det kan skyldes smuss i systemet, eller rett og slett at de trenger smøring.

På Camalot Z4 er problemet løst ved at en perforert plasthylse som er tredd på. Dette stiver av midtpartiet men bevarer samtidig mye av flexen i stammen.

Samtidig blir den ikke fullt så nett som for eksempel Aliens.

Opp igjennom tidene har Black Diamond kommet med en hel del ulike design på de minste kamkilene sine og vi har brukte mange av dem. Slik det ser ut nå er Camalot Z4 absolutt et stort steg fremover, og vi kan vanskelig se opplagte forbedringspunkter.

Bortsett fra, noe du kanskje ellerede har gjettet; en dobbel slynge. Som påpekt under andre konkurrenter i denne testen er det uforståelig fra et norsk ståsted å ikke ha mulighet til å doble slyngen.

Dette gjør at man på mange plasseringer må bruke en ekstra kortslynge, som man kunne spart, og dermed spart vekt ved å behøve færre slynger på racket.

Men om du klatrer mest i Indian Creek eller Yosemite, og mange andre steder for den sags skyld, er Camalot Z4 en vinner.

Black Diamond er et relativt gammelt firma med nytt navn. Det var den ærverdige amerikaneren Yvon Chouinard som starter det hele i 1957 i California da han kjøpte en brukt smie.

Med den laget han bladbolter som han solgte til klatrere fra bilen sin i Yosemite, mens hans hovedgesjeft var surfing og klatring. Boltene gjorde stor suksess, og det ble starten på Chouinard Equipment Ltd.

Etter flere andre innovasjoner, blant annet Hexentrics, presenteres kamkilen Camalot i 1987, ti år etter Wild Country Friends. Men med en helt ny løsning; at kammene roterer rundt ikke bare en, men to aksler.

Det gjør at momentet blir større på hver kam og at kamkilen, avhengig av kamvinkel dermed enten sitter bedre i risset, eller rekker over et større spekter av sprekkbredder.

Dette er det som kalles «dominant design» og markeres ved at selv Wild Country, som oppfant kamkilen ti år før Camaloten kom, nå har gått over til denne løsningen på sine Friends.

Camalot har gjennomgått mange endringer i de snart 25 årene de har eksistert. Fra å ha to stammer fikk de etterhvert én stamme som de fleste andre produsenter.

Dette er en mye bedre løsning, spesielt i vertikale lommer der kamkilen står rett ut fra veggen. Da vil de to stammene vrenge seg sideveis og medføre en ugunstig belastning.

Camalots har vært mange klatreres førstevalg i mange år. Nå er de fleste kamkiler relativt like i bruk. Spesielt Camalot Z4, Camalot Ultralight og Wild Country Friends er så og si identiske. Det eneste som oppleves som en opplagt forskjell er lengden på slyngen.

Lett og fin: Black Diamond Camalot har vært de flestes favoritt i mange år. Her er den i ny og enda lettere utgave. Foto: Dag Hagen

På Friends er den dobbelt så lang og tredd dobbelt slik at den kan brukes i lik lengde som for Camalots. Eller den kan trekkes ut slik at den får dobbel lengde. Da slipper man som regel å legge på en ekstra kortslynge.

På Camalotene er den kort og enkel. Dette undrer vi litt over. Det er jo en opplagt fordel at slyngen kan dobles i lengde. Da sparer man mange kortslynger i bruk.

Camalot Ultralight har også en veldig stiv stamme. Det medfører økt sjanse for «vandring», som vil si at kamkilen beveger seg i risset på grunn av bevegelser i tauet. Dette stiller økt krav til bruk av slynger.

Ut over dette vil vi si at det kvalitetsmessig er dødt løp mellom Friends og Camalot Ultralight. Førstnevnte er best på pris, så om du ikke vil betale flere hundre kroner ekstra for mulighet for dobbelt så lang slynge så er valget enkelt.

Konklusjonen må bli at Camalot Ultralight er en fantastisk lett og bra kamkile, men at Black Diamond må sørge for mulighet for forlengelse av slynga.

Iallefall til norsk bruk.

Metolius ble startet i den lille garasjen til Doug Phillips i byen Bend i Oregon, ikke langt fra det legendariske cragget Smith Rocks, for snart 40 år siden.

Som de selv sier på nettsiden; «Ingen av oss kunne ha sett for oss hvor klatresporten ville være om 25 år, eller at vi til og med fortsatt ville produsere klatreutstyr.»

På 1980-tallet var valgene man hadde for klatreutstyr ganske begrenset, og mye av utstyret var da uprøvd, ubehagelig, utilstrekkelig eller utilgjengelig. Mange løste dette problemet ved å lage sitt eget utstyr, inkludert Metolius-mannskapet.

Da vi besøkte Smith Rock i 1990 stakk vi innom fabrikken og fikk tusket til oss en sele og en kalkpose av skinn. Svart begge deler, behagelige og i super kvalitet. Begge ble brukt eksessivt slik at de til slutt var fullstendig utslitt.

Å fullstendig slite ut en sele er ikke bra og anbefales ikke. Det kan avdøde Todd Skinner skrive under på. På tross av flere påpakninger skiftet han ikke ut selen sin og det endte med at frontløkka røk og han falt flere hundre meter til bakken.

En digresjon der. Slikt gjelder typisk ikke hardware klatreutstyr, som tenderer å holde nærmest uendelig. Men vent nå, ikke helt.

Kamkiler med myke kammer ser ofte og til slutt sitt endelikt ved at de rett og slett komprimeres der belastningen oftest er størst. Dette gjelder i stor grad for de tidlige utgavene av CCH Aliens.

Men ikke Metolius Ultralight Master Cam. Der er kammene av en langt hardere legering, slik at de nok aldri vil slites ut. Selv har jeg flere kamkiler fra 80-tallet og de er like fine, selv med mykere legering enn Master Cam.

Fin sak: Metolius Master Cam er slitesterk, meget godt sammensatt og vil være en god følgesvenn i mange år. Foto: Dag Hagen

En weak-spot hos Master Cam er noe som naturlig følger med en hard kam-legering, og det er at de ikke sitter så godt. Glatte kammer vil si at det trengs større kraft mot fjellet for at kamkilen skal sitte like godt som en kamkile med myke kammer.

Dette avhenger selvsagt også av fjellets overflate. I granitt sitter nok det meste helt fint, men andre bergarter kan være veldig glatte, og jeg klarte ikke å stole på disse kammene i parallelle plasseringer for eksempel på Grefsenåsen klatrefelt.

Sikkert bare innbilning, men jeg har faktisk poppet en kamkile med glatte kammer tidligere. Det var også en Metolius.

På det positive så har de en veldig lav vekt, sammen med Aliens (61 gram) helt nede i ca 70 gram for ca størrelse 1 inch.

På kammene er det et fargekodesystem som skal vise hvor det er trygt at anleggsflaten møter fjellet. Grønt er trygt, gult er litt bob-bob og rødt skal man unngå. Dette kan være hensiktsmessig for nybegynnere.

Festene på kammene fra nedtrekksmekanismen er i nylontråd. Hvordan dette tåler tidens tann er uvisst.

Master Cam er ellers meget bra sammensatt, og vi kan ikke annet enn å anbefale den.

CCH, som står for Colorado Custom Hardware startet i 1986 produksjon av noen veldig nette og fine kamkiler. Oppfinner og eier var David Waggoner.

Waggoner var en ihuga klatrer, så ihuga at han og kompisene som jobbet i produksjonen var mer ute og klatret enn de lagde kamkiler. Det gjorde at man gjerne måtte vente en hel vinter på å motta ordren om en serie.

Vi ventet en hel vinter da undertegnede jobbet på Villmarkshuset i Oslo på det glade 90-tall, men fikk endelig kjøpt en serie, som brukes den dag i dag. Aliens var så populære blant dedikerte klatrere at de fleste brukte kun dem, foruten større kamkiler selvsagt.

Polklatrer Ivar Tollefsen skrev angivelig til Waggoner: «Vi mener dine kamkiler er de beste i verden».

Nå hadde det seg slik at Waggoner døde av kreft i 2009, og produksjonen ble da dessverre nedlagt. Mange gråt sine salte tårer – andre holdt sorgen innabords.

Gledelig overraskende var det da at produksjonen ble overtatt av spanske Fixe, i 2011. De modda kamkilene noe, ikke til det dårligere, og startet produksjon til alles glede.

Ny klassiker: En serie med Fixe Alien Revolution i nåtidens design. Foto: Dag Hagen

De vi sitter med her – en hel serie fra 1995 og en fra 2018 er det ikke stor forskjell på. Størrelsene over rød (1 inch) produseres ikke lenger, og det er på sett og vis litt rart, for de var mye smalere enn andre kamkiler av samme størrelsen og passet dermed på steder man ikke plassert annen sikring.

Triggeren som var i aluminium, ble i starten byttet til plast. Likeledes festepunktet for strengen som drar kammene ned. Begge er i siste utgave igjen i metall. Det er lagt på en lite plastsak der tommelen plasseres, heller ikke den sjenerer eller endrer opplevelsen.

De nyeste har vel en anelse bedre funksjon, men det er overraskende hvor bra de eldre har holdt. Kammene er laget av et relativt mykt metall og bærer preg av å ha blitt brukt.

Så hva er det med Aliens som er så bejublet?

Waggoner klarte virkelig å strippe designet ned til kjernen av hva kammen skulle brukes til. Ikke noe overflødig mikkmakk. Kun god funksjon: Smalt hode, fornuftige størrelser, lav vekt og god taktilitet. Vips så hadde han en verdenssuksess som så å si alle dedikerte klatrere brukte.

Senere fikk Aliens mange gode konkurrenter, og alle de andre små kamkilene i denne testen er gode valg; Wild Country Zero Friends, Black Diamond Camalot Z4 og Metolius Ultralight Mastercam.

Vi er dog veldig opptatt av at slynga skal kunne dobles i lengde og undres som påpekt i testen av de andre kamkilene hvorfor en del produsenter velger enkel slynge. Det gjør jo at man som regel må ha med en hel del flere kortslynger på tur, spesielt i fjellet.

Aliens har løst dette ved å sette på en slynge som er vesentlig lengre enn for eksempel Camalot Ultralight, og bare en halv karabinlengde kortere enn Zero Friends.

Stammen er også så myk at om man er helt despo, så kan det forsvares å koble karabineren rett i tommelløkka. Da vil man få en litt uheldig vridning på karabinen, så en må da passe på at tauet ikke klipper seg ut ved at det legger seg over snapperen.

Nå ser det riktignok ut til at nye Aliens kommer med forlengbar slynge, skal vi dømme fra Fixe sine hjemmesider.

Konklusjonen må bli at kombinasjonen av alle de gode funksjonene, den lengre slynga og den digge taktiliteten, samt en god dose nostalgi fører Aliens langt opp på lista over de beste små kamkilene.

TotemCam produseres i Hernani ved Bilbao i Spania. Totem er litt av et firma. Der tjener alle, også ledelsen, like mye som andre arbeidere.

Beslutningsstrukturen er helt flat og «gutta på gølvet» (damer inkludert) har samme stemmerett som sjefene. Alt overskudd går til positive virksomheter i nærmiljøet. Noe liknende finnes vel knapt noe sted?

Uansett så har Totem kommet opp med en rimelig unik patent, som det tok åtte år å utvikle; «Direct loading system». Dette vil si at virene opp til kammene er festet til den andre siden av kammen, og ikke til stammen, som for alle andre kamkiledesign.

Konsekvensen av det er at man får nesten dobbel «sprengkraft» i forhold til andre kamkiler, noe som resulterer i nesten dobbel friksjon mot fjellveggen.

Dette gjør at TotemCam sitter som skrudd og er en meget trygg kamkile i vanlige plasseringer. Det er også enda et par drøye konsekvenser av systemet. TotemCams kan plasseres i mer «flarende» riss en noen annen kamkile. «Flarende» betyr at risset åpner seg nedover, ofte på en måte som man tenker at ingen sikring kan plasseres der.

Et knippe: TotemCams er meget innovative. Her er fire stykker av serien på syv. Foto: Dag Hagen

Slike plasseringer skal man uansett passe seg for og er nok forbeholdt teknisk klatring.

Den siste helt unike greia med TotemCams er at de tåler belastning på kun to kammer. Om risset er veldig grunt, eller bare har en umulig form for andre kamkiler, kan ofte TotemCam plasseres. Også dette forbeholdt desperat, uansvarlig friklatring eller teknisk klatring.

Utrolig: TotemCams tåler belastning på to kammer. Vi testet dette her og det fungerer! Foto: Dag Hagen

Vi har testet og det funker faktisk. Man må da klippe slynga inn i den ene siden av kamkilen, slik at belastningen sendes direkte til de to kammene i fjellet. Dette er uten tvil en utrolig bra oppfinnelse, som proffklatrere og aktive amatører har omfavnet med glede.

Noe negativt? Tja, de bygger mye på selen. Den sprikende nedre del av stammene tar mye plass og ikke minst utsikt, eller skal man si nedsikt, når man skal finne riktig sikring. De veier også relativt mye mer andre alternativer – som det ikke finnes noen av.

TotemCams er helt unike og er den største innovasjonen på kamkilefronten siden Wild Country Friends kom i 1978.

DMM ble stiftet i 1981 som Moorhouse Engineering, med fire ansatte. De skiftet snart navn til DMM og flyttet til Llanberis in 1986, hvor de fremdeles holder hus. Nå har det Wales-baserte firmaet over 200 på lønningslista.

DMM har alltid hatt en høy stjerne blant klatrere og har vært kjent for å lage kvalitetsutstyr av høyeste klasse. De har nå beveget seg inn på industrimarkedet, hvor det nok er stort behov for utstyr. I tillegg lager de utstyr for innesentre, som toppankere, utleieseler, utleiesko, topptau osv.

DragonCam er en favoritt hos mange klatrere, og mye av det skyldes det mest spesielle ved den: Stammen er langt kortere enn hos de andre produsentene. Eller slik ser det ut. Faktum er at de fleste konkurrentene har en stor ring der man plasserer tommelen.

Om man sammenligner med for eksempel Wild Country Friends så er tommelpunktet bare noen millimeter nærmere kammene. Videre er nedtrekksgrepet også bare ca 5 millimeter lenger opp.

Forskjellen er altså svært liten, rent funksjonelt. Om man tenker at stammen er kort, er det videre lett å tenke at om den vandrer inn i risset, så blir den vanskeligere å få tak i.

Det er altså ikke tilfelle, rett og slett fordi man kan lite gjøre med en stor tommelring. Det er triggeren og kammene man må få tak i.

Vekta er relativt høy. Det er et bevisst grep DMM har tatt, i følge slik vi forstår forklaringen. De er gjort solide for å gjøre den sterkere mot torsjonsbelastning, altså når belastningen kommer slik at den tvinger kammen til å vri seg.

Fornuftig tenkt. Du vil heller ha en litt tyngre kam som ikke ryker, enn kammer som kollapser.

I samme argumentasjon kan vi ta med at om festepunktet for kammen er nærmere selve kammen, vil det skape mindre krefter og dermed mindre sjanse for at kammen snur seg – og vandrer for den del.

DMM: En ny kamkile (grønn) og en av den tidligere utgaven. Legg merke til at kammene er flatslipte og med spor på den nye. Foto: Dag Hagen

«Vandring» betyr at kammen på grunn av bevegelser i tauet og at den dermed beveger seg fra side til side, vil ønske å flytte seg til steder i risset som er større enn der den står. Spesielt om risset ekspanderer innover må man være veldig påpasselig. Blir det mye taubevegelse da, så forsvinner kammen inn i risset og du får den aldri tilbake.

Nå vil DragonCams holde fallet uansett, fordi kammene ikke vrir seg (de har to aksler, som Friends og Camalots), så den saken er grei, men kammen får du altså neppe tilbake.

En annen positiv konsekvens av at tommelloopen er droppet er at du får langt mer oversikt med alle kammene på selen. DragonCams bygger lite på selen – eller så lite som det går an. Store kammer bygger uansett så mye kammen er i størrelse.

En siste positiv sak med DragonCams er den nye slipingen av kammene. De gamle hadde en relativ liten anleggsflate mot fjellet. I tillegg hadde de en avrundet form, som gjorde den enda mindre.

De nye har fått flatslipte kammer med innslipt mønster, som biter godt mot fjellet.

DragonCams gir et meget godt inntrykk. Når vi i tillegg tar med at den forlengbare slyngen når langt og som oftest medfører at du slipper å bruke kortslynge i tillegg kommer DragonCams  opp som et meget anbefalt produkt.