Alle med litt fartstid innen klatresporten kjenner til «Friends». Det var de første kamkilene på markedet da de ble lansert i 1978, og de revolusjonerte spesielt friklatring. Lange, parallelle riss kunne nå sikres raskt og effektivt.
Tidligere måtte man bruke Hexetrics, men de var det vanskelig å få til å sitte skikkelig, spesielt på vanskelig friklatring.
Arbeidet med Friends startet faktisk allerede i 1971, og det måtte en NASA-ingeniør til for å komme opp med idéen, Ray Jardine. Han var en meget habil Yosemite-klatrer, opprinnelig fra Colorado. Han hadde gode prototyper klare i 1974, og satte hastighetsrekord opp The Nose med de.
En dag klatret Ray med Chris Walker. Ray holdt sin oppfinnelse så hemmelig at venner ikke fikk se dem før de hadde sverget på bibelen at de ikke kom til å sladre. Det hadde Walker gjort og nå var dagen kommet for å prøve.
Men det var mange klatrere på cragget så for å ikke trekke oppmerksomhet spurte walker; «… do you have your … «friends» with you?» Slik ble Friends ble navnet på oppfinnelsen.
Ray Jardine prøvde å få Friends produsert i USA, men støtte på mye problemer. Løsningen ble UK og kompisen Mark Wallance, som i 1977 grunnla Wild Country nettopp for å produsere Friends. Sikringen ble en suksess, selvsagt, og solgte over 5000 enheter det første året.
Den første utgaven hadde stiv stamme som man kunne binde av i øvre del for å minimere momentet om den ble plassert i posisjoner hvor stammen sto ut av veggen. I 1988 kom Friends med wire-stamme.
Siden har utviklingen gått slag i slag, med miniutgaver så små at du måper, og svære greier til off with-riss. Den siste utgaven som vi tester her må vi si at er tidenes beste. Det er det flere grunner til.
De har adoptert Black Diamonds løsning med to aksler, noe som gjør at de dekker et litt større spekter i sprekkvidde. De har dobbel slynge som kan dobles i lengde. Man sparer da som oftest en kortslynge på hver plassering. De sitter veldig godt i hånda og er lett å plassere i risset.
Videre har de en perfekt lengde på stammen, som kommer av kombinasjonen av å nå langt og samtidig være lett å håndtere. Fjæringen i kammene er også veldig riktig dimensjonert. Når det kommer til vekta så er den 6% lavere enn hos sin argeste konkurrent Black Diamond Camalot, men 10% høyere enn sin like arge konkurrent Black Diamond Camalot Ultralight.
Sistnevnte har ikke mulighet for slyngeforlenging, og for hver plassering som må forlenges så sparer Frienden mye vekt. Vekt er dermed ikke et tema som bikker i Ultralights retning, med mindre du har en perfekt «splitter» som går i 60 meter og du ikke har behov for en eneste forlenger.
Slik er det meget sjelden i Norge. Her vandrer rutene hit og dit og kamkilene trenger som regel en ekstra slynge.
Som for Camalot Ultralight har Friends en temmelig stiv stamme, noe som øker sjansen for «vandring», det vil si at kamkilen beveger seg i risset på grunn av bevegelser i tauet.
Stammen er ikke like stiv som hos Camalot Ultralight, men mer enn stiv nok. Forlenging av slynga veier delvis opp for dette.
Når det kommer til bredden på hodet så er det litt smalere enn Black Diamonds. Kammene er også noe bredere. Marginale forskjeller, og ulike løsninger har sine positive og negative sider. Den grønne Camalot Z4 er for eksempel mye smalere enn tilsvarende i grønn Friend, så en kunne vurdert å gå for den istede.
Men bredere kamkiler vandrer mindre og sitter gjerne bedre. Til teknisk klatring ville nok valget falt på smale kamkiler med relativt lang stamme. Til norsk rissklatring ville et sett med Friends, backet opp med et sett med Camalot Z4 fungert ypperlig.
Bottom line er at denne utgaven av Wild Country Friends er vårt førstevalg til standard rack.
