For de som ikke er innvidd i klatringens terminlogi:
En kamkile er en sikringsdings som sitter fast i riss med parallelle vegger. Den ble oppfunnet på slutten av 70-tallet og fungerer kort sagt slik at kammene i kilen utvider seg sideveis ved belastning, noe som medfører at de presser hardere mot sideveggene i risset. Dette kommer av en svak økning i kammenes bredde når kamkilen belastes.
Resultatet er at friksjonen mot veggene øker, og at kamkilen står fast ved belastning.
Denne utvidelsesgraden hos kammene er relativt lik for de fleste produsenter, men ikke helt lik. En større utvidelsesgrad medfører større «rekkevidde» for kamkilen, altså at den dekker større spenn i rissbredde.
Men det medfører også at kraften og dermed friksjonen mot veggene blir mindre og at den dermed lettere kan gli ut om veggene i risset er veldig glatte.
Det er også andre faktorer som bestemmer hvor godt kamkilen sitter. Graden av hardhet i metallet i kammene er viktig. En kam laget i et mykt metall vil sitte bedre enn en kam med et hardt metall. Dette fordi krystallene i fjellet vil presse seg inn i mykere metall og øke friksjonen.
Fixe Aliens har mykere kammer, noe man lett ser om de er brukt mye. De er ofte deformert der belastningen som oftest har vært. Amerikanske Metolius satser på hardere kammer. Det positive med det er at de har større slitestyrke.
Minikam: Nye Fixe Aliens i størrelse svart og grå. Foto: Dag Hagen
Kamkiler bør uansett for sikkerhets skyld, og om man kan, settes der risset er formet som en parentes. Der vil den ha mindre sjanse for å «vandre» som det heter, det vil si bevege seg opp eller sideveis på grunn av bevegelse i tauet. Den vil også sitte godt – som en «bombe».
Forløperen til kamkilen
Før kamkilen ble oppfunnet på slutten av 70-tallet brukte man kiler, eller faktisk muttere, bokstavelig talt, og det som kalles hexentrics, det vil si en sekskantet sak med tau eller wire igjennom som ved belastning vrir seg i risset. Dette medfører en grad av fastjamming og at den dermed kunne brukes til sikring i riss med nær parallelle vegger.
Det var Black Diamond, eller daværende Chouinard Equipment som oppfant hexentrics.
Ideén kom antagelig fra overnevnte muttere, som faktisk var ekte muttere som man bant et tau igjennom. Så plasserte man denne mutteren i sprekker i fjellet.
Sekskanten ble så kopiert og utviklet til et fullblods sikringsverktøy. Formen var symmetrisk, og her så en svenske bosatt i Hemsedal muligheten for utvikling. Tomas Carlstrøm sendte i 1973 brev til produsenten og foreslo den assymetriske hexen, med større plasseringsmuligheter.
Nå til dags har også de andre produsentene sine varianter, for eksempel i form av Wild Country Rockcentrics og DMM Torque. Men det selges nå lite av disse, fordi kamkilene har overtatt.
Så hvilke kamkiler velger man? Folk har ulike favoritter. I undertegnedes rack finnes en «tricam», det vil si en kamkile med tre kammer, som var konkurransepremie i den første nordiske klatrekonkurransen 1988, og en stor en som ble funnet og tatt ut fra et riss på El Capitan året etter.
Begge like velfungerende i dag – vel og merke med nye slynger.
Så lurer du kanskje på om det ikke har vært noen utvikling på 35 år? Ikke en revolusjonerende utvikling, men mye har skjedd på tekniske løsninger rundt det samme konseptet.
Fra 80-tallet: En viss utvikling har skjedd fram til nå, men ingen revolusjon. Den største her ble plukket ut av et riss på El Capitan. Foto: Dag Hagen
Slanket seg
Kamkilene har for eksempel slanket seg betraktelig. Spesielt de nye fra Black Diamond; Ultralight, er ca 25% lettere enn andre kamkiler. Det har mye å si når du har et fullt rack på selen. Men prisen er også tilsvarende høyere, og det svir i lommeboka om du skal gå for hele serien.
Siden Wild Country kom med sin første «Friend», på slutten av 70-tallet, kom Black Diamond (daværende Chouinard Equipment) med sin første kamkile, Camalot, i 1987. De har alltid vært Wild Countrys argeste konkurrent og er nå den mestselgende kamkilen.
De introduserte konseptet med at de to parene med kammer roterer rundt hver sin aksel. Det medfører en litt større rekkevidde for kammen, siden avstanden fra fjellet til aksen øker. På Friends roterte kammene rundt samme aksel, og ekspansjonsvinkelen må da være litt mindre, som medfører at rekkevidden blir mindre.
Wild Countrys siste modeller av Friends har også fått to aksler, og nå er det knapt mulig å skille de fra hverandre.
Camaloten har også forandret seg veldig, fra de første som hadde to stammer, med en u-form nederst, til nåværende design med én stamme. Dette designet er absolutt dominant, siden de to stammene fungerte dårlig i horisontale lommer der stammene står sideveis rett ut. Stammen ville da i tillegg til å bøye seg, vri seg.
En av de viktige utviklingstrekkene er kanskje introduksjonen av de små kamkilene, som kan plasseres i riss helt ned i noen millimeters tykkelser. De aller minste er vel og merke myntet på teknisk klatring, på grunn av lav bruddstyrke, men de litt større, som dekker riss ned til ca 7,5 mm bredde, kan brukes til friklatring. Legg da merke til at bruddstyrken ikke er mer enn ca 500 kg.
Totem Cam
Et relativt nytt konsept ble for noen år siden lansert; Totem Cam. Der belastes kamkilen via en wire rett på kammen, noe som øker ekspansjonskraften og gjør at kamkilen sitter veldig bra. Den kan plasseres i riss som utvider seg noe nedover. Dette bør du dog ikke eksperimentere med, og er for viderekomne og teknisk klatring. Totem Cam kan også plasseres i svært grunne riss der kun to kammer berører fjellet. Dette er også for teknisk klatring eller om du er helt desperat etter sikring.
Her er de kamkilene det selges mest av:
Brede og normale riss:
Normale og smale riss:
Smale riss:
Vi skulle gjerne tatt med Omega Pacific Link Cam, men Omega Pacific la ned bedriften i 2020.
Lik farge og størrelse: Her er siste generasjons Wild Country Friend, Black Diamond Camalot Ultralight, og forrige versjon av DMM Dragon Cam. Foto: Dag Hagen
Smak og behag
Når det kommer til valg av produsent er det smak og behag. Det selges angivelig mest av Black Diamond Camalots, så velger du de er du jo i godt selskap. Av normale størrelse så er også de blant de rimeligste, noe som jo øker salget.
Mange sverger til DMM Dragon Cams, som har en kortere stamme, noe som kan være hensiktsmessig, men som også kan medføre at du ikke når den om den vandrer innover i risset. Andre igjen – kanskje en del gamliser – har sitt gamle rack med Friends, og har vanskelig for å frigjøre seg fra Wild Country.
Metolius lager utstyr av høy kvalitet, og satser på kammer med et hardere materiale. Det medfører lengre varighet, men også at de sitter litt dårligere i glatt og mindre krystalliske riss.
Aliens fås kun i små størrelser, opp til litt over 1 tomme, og har vært bigwall-nissenes våpen siden de kom på markedet på tidlig 90-tall. Undertegnede har hele racket, og de er definitivt en favoritt, på grunn av deres smale bredde og myke kammer som medfører at de er lette å plassere og sitter meget bra. Men som nevnt over deformeres også kammene noe. Når det er sagt varer de lenge nok, og de er ikke byttet ut her i gården etter snart 30 år på selen.
Om kamkilene utsettes for smuss og sand kan mekanismen bli treg. I storvegger skjer dette både titt og ofte, fordi man opplever regn og sig i rissene. På Aliens har det vært et problem at wiren, på grunn av treg funksjon, bøyer seg når man skal plassere kamkilen. Oppsmøring med løsemiddelspray hjelper. Bare ikke få middelet på slynga.
Støttes av plastskiver
Black Diamond har adressert problemet og med sin kamkile Z4 har de kommet opp med et design som gjør at wiren støttes av noen plastskiver og i mindre grad bøyer seg når du trekker den sammen. Når den så er plassert er allikevel wiren løs og ledig, slik at «vandring» er mindre sannsynlig.
«Vandring» betyr at kamkilen flytter seg i risset på grunn av bevegelser i tauet. Om risset for eksempel åpner seg oppover, vil bevegelse medføre at kamkilen vandrer i retning av utvidelsen i risset. Dette kan være meget farlig, og ende med at den ligger løst i risset. Spesielt farlig er det med de kamkilene som ikke tåler belastning på åpne kammer.
Lengre slynge: Wild Country (øverst) har doblet slyngen, noe som er veldig praktisk. Her er karabinen koblet inn uten forlengelse. Foto: Dag Hagen
Forlenget: Her er slynga forlenget. Det gjør at man som oftest ikke trenger å bruke en ekstra slynge. Foto: Dag Hagen
Denne vandringen hindres i stor grad av å sette på en lengre slynge mellom tauet og sikringen. Wild Country og DMM har doblet den påsydde slyngen, noe som gjør at du kan forlenge den uten å sette på en ekstra slynge. Dette er absolutt en praktisk funksjon, og vi stusser litt over at de andre produsentene ikke har lagt til denne muligheten.
Mye plass og stor vekt
Kamkiler har tradisjonelt tatt mye plass og veid mye på selen. Men de har blitt lettere og lettere. Black Diamonds nye Ultralight veier ca 25% mindre enn sine konkurrenter, og koster også tilsvarende mer.
Vi kan konkludere med at alle kamkilene nevnt over er gode valg, og om du går på økonomisk sparebluss så gjør du ingenting feil å velge de billigste. Starter du med vår anbefaling, nr 1, 2 og 3 (i tommer), kan du også spe på med noen Hexentrics.
Der slipper du unna med ca 150 kroner stykket. Om du er helt sikker på at tradklatring er noe du vil fortsette med, så klinker du til med de fem kammene fra 1-3, og bygger videre ut med et par kammer under 1 tomme og en stor en på 3,5. Da har du et knippe nydelige og fargerike kamkiler, og muligheten for fantastiske opplevelser i fjellet.
