Pussefest i Etnedal

Her er historien om en karakterbyggende pussefestival blandt elg og stein

Sist oppdatert 13. september 2017 kl 13.27

Onsight: Jon Røsok i ferd med å sighte God Stemning (6) på Konkurranseveggen. Foto: Helene Lunde

Østenfor sol og vestenfor måne, nærmere bestemt 2,5 timer nord for Oslo og ganske mange flere timer Øst for Bergen ligger en av Norges minste kommuner, Etnedal. I tillegg til mye skog, ca 1400 innbyggere og trolig like mange elg, er denne lille kommunen mest kjent for noe klatrere er svært opptatt av, STEIN.

For man finner i Etnedal Norges største tørrmurte steinvelvsbru, Lunde bru. Et vakkert byggverk som på uforståelig vis ble bygget av store kampesteiner bare ved hjelp av hest og mannekraft fra 1827 til 1829. Rett og slett et arkitektonisk mesterverk som burde inspiseres av alle som er opptatt av stein. Da man med 40 kg dynamitt prøvde å sprenge den i 1940 for å bremse tyskerne, leverte den i god Ondra stil. Brua nekta å falle ned.

Etnedal kan også skilte med Norges eldste «Bergflagg». Dette fenomenet er særeget for Valdres, som har totalt fem stykker. Det er det norske flagg malt direkte på bratte og utilgjengelige fjellvegger og med hver sin unike historie. I Etnedal ble det malt i forbindelse med et dobbeltbryllup i bygda den 8. juli 1897 av to «flaggkunstnere» kledd i hvitt. Siden Norge fremdeles var i union med Sverige var det rene norske flagget enda ikke godkjent, og det å male det stort og ruvende på en fjellvegg, var en aldri så liten provokasjon. Så her viste de to kunstnerne både gode klatreferdigheter og mot.
Og som en fin fortsettelse på steineventyret, finner man langs med elva Etna nydelig Båndgneis og flotte klatrefelt. Jarberget, Flaggfjell (etter Bergflagget) og Hansespranget. De to førstnevnte feltene ble oppdaget allerede tidlig på 80 tallet. Jarberget, med sine imponerende 50 meter med vakker overhengende vegg, trakk til seg klatrere fra hele landet.

Men denne artikkelen handler verken om stein, mot eller vakker nostalgi. Den handler om det vi alle nyter godt av og lett tar for gitt: Ildsjeler.
Det heter at man må være to for å danse tango, og at man sammen kan flytte fjell, men svært ofte trenger man bare en ildsjel for at gamle tradisjoner skal føres videre og nye muligheter skal vokse frem, og i Etnedal heter denne personen Carl Berg.

Drivkraft: Carl Berg i kjent stil på klatrefeltet. Foto: Helene Lunde

Denne unge Etnedølen forelsket seg i klatring en dag han litt tilfeldig hadde forvillet seg til Jarberget og så en kompis klatre Thaiboxing. I det øyeblikket fant han sitt livs klatreprosjekt og en ny hobby. En klassisk rute som står i 7b, og begynner med hard buldrete overhengsklatring og fortsetter i en lang vertikal linje med nydelig teknisk klatring. Og som eneste Etnedøl, men med god støtte fra «naboer» utenifra; Knut Øygårdstuen, Runar Carlsen, brødrene Joacim og Aleksander Grande, Håvard Aalseth og Rune Hjelsvold, ble gamle ruter rebolta og nye ruter laget.

Nyutviklet sektor: Konkurranseveggen. Fra venstre: Knut Øygardstuen Carl Berg, Joacim Grande og Aleksander Grande. Foto: Helene Lunde

Denne artikkelen er en hyllest til alle ildsjelene i det norske klatremiljøet som gjør alt det arbeidet som trengs for å lage nye ruter og vedlikeholde gamle, og gir ut førere og arrangerer festivaler. De som sørger for at resten av oss får servert meter på meter med herlig sportsklatring på sølvfat. Dersom du tar turen til Etnedal, kommer du til god skilting, fine stier, skog som er rydda, og nye spennende sektorer.

Denne artikkelen handler også om at vi vanlig dødelige kan gi noe tilbake. Kommentaren fra en av ildsjelene: «Det er morsommere å bolte nye ruter enn å pusse på gamle», gav undertegnede ideen til å arrangere Etnedals første «pusse-dugnads-klatrefestival.» Hovedmålet var å få pusset ned de lange flertausrutene på Flaggsvaet. Eventet fant sted fra 28.- 30. juli.

I full sving: Sven Høgdal pusser effektivt på den første konkurranseruta, som senere ble gått av Jon Røsok. Ruta fikk navnet «God Stemning» og graden 6. Foto: Helene Lunde

Belønningen etter hardt arbeid på lørdag formiddag var muligheter for førstebestigninger på to nypussede ruter på sektor «konkurranseveggen» på søndagen. Det er all grunn til å tro at denne karakterbyggende festivalen gjentas til neste år, og her kommer noen av høydepunktene fra i år.