«Sees ved bommen klokka 11.» Denne flotte fredagen. Denne skjønne formiddagen der alt føltes perfekt fra starten av. Kroppen føles fin. Formen burde være ok etter mye klatring og oppløftende styrketrening de siste ukene. Sovet godt – jada. God frokost og full klaff med eggene – jepp. Bacon sprø, men ikke svidd – digg. Noen bra trekk mot min erkerival inne på chess.com med kaffekoppen godt unna tastaturet.

Jeg lå på ringveien på vei østover med selskap av spillelista «God energi» på Spotify-profilen min. Simple Minds dundret gjennom kupeen og jeg bælja og sang med. Hadde fiksa fri på jobben denne dagen og kjørte av gårde med en god gammeldags skulkefølelese i magen. Sola hadde sklidd litt nedover mot Oslofjorden allerede denne formiddagen i begynnelsen av august; den hang mild og vakker der oppe og hadde rukket å suge opp den fuktige duggen fra natten som var. Storo, Tveita, Trasop, Ulsrud. Rundkjøring, venstre, opp bakke.
Happy Climbers. Selvfølgelig. Da ingen jeg kjente kunne denne dagen, hadde jeg prøvd lykken. Vente og se. Kanskje var det noen som bet på. Hun svarte sent i går kveld. «God sikrer, Hauktjern var fint – hvem tar med tau og slynger...?»
Flott. Avtale i boks.

Les også: Slik bruker du kamkilene