Tina Johnsen Hafsaas

 

Flere ganger Norgesmester og nordisk mester, verdenscupfinalist og vår fremste konkurranseklatrer. Tina dekker nasjonale og internasjonale konkurranser for magasinet Klatring.

Kina slo på stortromma for sin tradisjonelle verdenscup. Dette var mitt tredje år på verdenscup i Xiamen og i år har de virkelig gått inn for å vise frem det beste de har å by på. Konkurransen ble avholdt på et syv stjernes hotell med marmor fra topp til tå og lysekroner på størrelse med spisebord. Konkurransen fant sted på utsiden av hotellet vis a vis en flott sandstrand med palmer så langt øyet kan se og utsikt over store deler av byen.

Vi er i slutten av verdenscupsesongen og etter to gode mesterskap forventet jeg mer av meg selv her for avslutningen. Jeg er i god form og klatrer bra, men i helgen var jeg ikke helt på og offensiv som jeg må være for å klatre bra.

Rutene denne runden var lettere enn alt annet vi har klatret på i år. Rute en hadde fire topp og tjue jenter som falt på det siste flyttet som var en dyno, og rute to hadde tjueto topp. For meg var begge rutene mulige å toppe med bra klatring og riktig fokus. Dessverre rotet jeg det til på min første rute. Ikke noe som var umulig å komme seg tilbake fra, men det krevde en topp av rute to. Litt vel avslappet fra start gjorde at jeg ikke var helt med på et flytt som krevde presisjon og tension. Jeg var litt treg og upresis på en blokket krimp og falt plutselig på den første ruten. På rute to gikk jeg glipp av en god hvil i rutas siste sekvens og falt to flytt fra toppen. En miss på hver av rutene gjorde at jeg havnet på feil side av streken på resultatlisten og måtte se de siste rundene fra sidelinjen. Selvfølgelig en skuffelse, men også en påminnelse om at nivået er høyt og marginene små. Konkurransene i Kina har rykte på seg for å være softe – er det en konkurranse det er lett å gå til semifinale, kanskje til og med en selvfølge, så er det denne, men i år er så og si hele verdenseliten her og det er vel så vanskelig å gå videre til semi her som det er på verdenscupene i Europa.

Kort oppsummert var det en traus konkurranse. Rutesettingen var noe av det dårligere jeg har vært med på. Gjennom konkurransen ble samtlige ruter, med unntak av en, toppet av et flertall utøvere. Tre topp i hver av finalene, tre topp i damenes semifinale, fire topp av damenes første kvalik, tjueto i damenes andre kvalik, ni i herrenes første kvalik og trettifem topp av herrenes andre kvalik. Herrenes semifinale var dog en veldig bra rute som skilte godt.

Verdenscupen sammenlagt var åpen og klar for å avgjøres blant både damene og herrene. Adam Ondra som kun har deltatt på tre verdenscuper i år tok seieren med sitt tredje gull i helgen. Unge Chaehyun Seo fra Sør-Korea tok også sitt tredje gull for sesongen i Xiamen og sikret med det sammenlagt seieren foran Janja Garnbret. Ingen har kunnet matche Garnbret de siste årene når det har kommet til verdenscupen sammenalgt, men i år er det er sterkt 2003-kull som har fått innpass i verdenscupen og Seo har vært stabil gjennom hele sesongen.

Det ble også klatret speed og Aries Susanti Rahayu satte ny verdensrekord med tiden 6,995 i gullfinalen og ble med det første kvinne under syv sekunder. Dette er en stor verdensrekord.

Tittlene er avgjort, men det gjenstår fortsatt en konkurranse av verdenscupen 2019. Jeg er på vei til Japan for å gjøre et siste forsøk på å få ut det jeg er god for i år, før det bærer hjem til nordisk mesterskap, NM og en vinter med ordentlig hardkjør. Til helgen er det også nordisk mesterskap i buldring i Helsinki hvor vi stiller med en stor tropp med både juniorer og seniorer.