Klatring i Tromsø er fjell, is, lange riss og snøbakker. I gamle dager, om våren, var det eneste mellomrommet mellom snø og klippe; en liten, infam bergknatt på Korteidet i Ersfjord – som Svein Smelvær hadde pusset opp med tannbørste, stålull og vinkelsliper. Den er fem meter høy og åtte meter brei og har noe sånt som 30 ruter. Alle klatres på hårfin friksjon og millimeterstore granittkrystaller, og alle er gradert til 3+. Det eneste som buldret der ute, var bass-stemmen til Svein når noen brukte araldit-taket på den ruta som eliminerte araldit-taket. Først seinere skjønte vi at vi alle buldret.